Av Frank Einar Hansen

Min barndoms Andenes var en fantastisk plass å vokse opp på, og når en i godt voksen alder ser tilbake på levd liv, så er det mye i barneårene som har bidratt til videre veivalg. Søndagsskolen på Elim gav sine bidrag.

Etter at søndagsgudstjenesten på Elim var slutt, strømmet alle søndagsskolebarna inn til sin samling, som var kl 1200. Barna var spredt over flere klassetrinn, alt etter alder. De minste i lillesalen og de eldste gikk i Bibel-klassen, som ble plassert på plattformen

Fullsatt Elim

Søndagsskolen samlet nesten fullsatt Elim, og “skravla” gikk i ett på barna, noe som sikkert satte lærernes tålmodighet på prøve.

Ved inngangen satt Karl Jacobsen. Viste vi fremmøte - kortet ble det stjerne, og det var litt konkurranse mellom oss barn om å samle flest stjerner. Det kunne jo bli premie på søndagsskolens avslutningsfester.

Når kortet var stemplet var det viktig å finne sin plass i rekkene, og i riktig klasse. Der ventet lærerne, som i min søndagsskoletid var Ole Alsos, Einar Aune, Jens Aune, Roald Strand, Norvald Petersen, Alf Jacobsen, Gjert Lødding og Torstein Nilssen.

En spesiell leseplan med Bibelhistorier ble brukt, og lærerne var godt forberedt, og de var flinke formidlere, alle sammen. De eldste elevene ble plassert på plattformen i Bibelklassen –  som kanskje  var en slags videregående søndagsskole.

Høydepunktet i samlingen var når Alf Jacobsen viste “film”. Det vil si lysbilder som illustrerte kjente fortellinger fra Bibelen.mRoald Strand var fast akkompagnatør, på piano eller trekkspill, og sangene var kjente og kjære sanger fra Søndagsskolens sangbok.

Julefester og utflukt til Oksebåsen

For mange av oss som gikk på søndagsskolen var julefesten spennende. Lærerne var flinke til å lage fin ramme med mange morsomme innslag. Men for de aller fleste av oss barna var nok utfluktene til Oksebåsen det mest spennende. Utfluktene markerte avslutning før sommerferien. Disse utfluktene var utrolig populær, og Oksebåsen var for noen timer som en maurtue å regne. Lek, konkurranser og sang hørte med. Alle hadde med seg mat og drikke

 Roald Strand, som også drev kolonialbutikk i Fridtjof Nansensgt hadde alltid med seg noen esker med Smørbukk-karameller. Det var vel den eneste konkurransen som ALLE deltok i. For når Roald kastet ut  de fantastisk gode karamellene, da var det liv og røre. Det ble lett både høyt og lavt. Det var utfluktens store trimøvelse.

Utrolige lærere

Jeg tenkte ikke på det, mens jeg var barn, men i voksen alder har jeg konkludert: For en fantastisk innsats disse lærerne gjorde. De var i full jobb, og det var vel ikke så mye lørdagsfri på den tiden. Men; de stilte trofast opp, og ga oss barna en ballast som var viktig å ta med seg videre i livet. Jeg er dem evig takknemlig.

Opplært til omsorg og respekt for andre

Søndagsskolen lærte oss ikke bare om Jesus, men også om det å være noe for andre. Vi samlet inn penger til ulike formål, som skulle hjelpe mennesker som trengte vår hjelp.

Hadde noen av oss bursdag fikk vil legge penger på en bøsse som bokstavelig talt spiste pengene. For oss var dette et stort øyeblikk. Vi fikk oppmerksomhet om vår fødselsdag, men fikk ikke noe, men ga  i stedet noe til mennesker som trenger det mer enn oss. Pengene ble sendt til misjonsfeltet i Kongo

En viktig utdannelse

Å se tilbake på barndomsminnene gir en god følelse, og jo mer jeg tenker på denne tiden, jo gladere blir jeg for at søndagsskolen var en så viktig del av mitt liv  Og; det blir sendt mange gode tanker i takknemlighet til de som ofret så veldig mye av sin fritid, for å gi oss barna det de mente var en god ballast i livet.

Noen år på søndagsskolen er egentlig en viktig utdannelse!

Bildetekst:
Norges største søndagsskole? Vedlagte bilde er fra et søndagsskolemøte, sannsynligvis rundt 1958-59, noen år før jeg ble søndagsskoleelev. Elim var bokstavelig fullsatt,  og i høyre bildekant ser en lærerne Alf Jacobsen, Einar Aune, Karl Jacobsen, Ole Alsos, Thorstein Nilssen, Bjørg Aune (Skorpen), Jens Aune, Roald Strand, Andreas Eidem og Osvald Aune.Fotograf: Ukjent.