Baptistene tror at Gud lot Jesus leve og dø på jorden og at han reiste ham opp fra de døde for å vise:
- sin kjærlighet til oss.
- hvordan vi skal være mot hverandre.
- hva Guds mening er med oss og våre liv.
Vårt liv er en gave fra Gud. Som sådan skal vi motta det og glede oss over alle dets vidunderlige muligheter. Og slik skal vi dele og oppleve det med våre medmennesker. Først når vi forstår å glede oss over livet i fellesskap med andre, får vi den dype og ekte mening som Gud ønsker å gi det. Kristne skal ikke vende ryggen til livet, men være interessert og engasjert i tilværelsen med alle dens spørsmål og problemer.
At Gud er vår skaper, og at vårt liv er en gave, betyr at vi skyider ham alt. Derfor skal vi stå til regnskap overfor Gud, om hvordan vi bruker vårt liv. Beretningen om Jesu død på korset forteller oss at Gud er villig til å tilgi oss, selv om vi kommer helt galt av sted. Det betyr at han aldri gir oss opp, men alltid vil hjelpe oss i gang igjen hvis noe har gått galt for oss. For en baptist gir troen på at Gud lever mening. Selv når våre krefter ikke strekker til, er han kjærlig og hjelpsom.
Denne grunnholdning preger baptistene. De tror selvsagt ikke at de er bedre enn andre. De prøver bare å forstå tilværelsen ut fra denne grunnholdningen og la den styre deres liv. Derfor holdes det gudstjenester og møter søndag etter søndag, derfor foregår det mange ulike aktiviteter på ukedagene, og derfor prøver de å bringe Jesu budskap om kjærlighet videre ut til mennesker både her hjemme og i andre land.
I disse synspunktene skiller nok ikke baptistene seg særlig ut fra andre kristne, og det ønsker de da heller ikke å gjøre. Tvert imot ønsker baptistene å se seg selv som en del av Guds kirke på jorden.I de fleste tilfeller der baptistene er uenige med andre kristne kirkesamfunn vil vi kunne konstatere at uenigheten bunner i baptistenes sterke understrekning av den enkeltes personlige avgjørelse og ansvar. Troen på Gud er noe helt personlig, et direkte forhold mellom Gud og det enkelte menneske. Derfor må det ikke innsettes noen makt eller autoritet, verken personer eller institusjoner, som kan komme mellom det enkelte menneske og Gud. Det legges vekt på den enkeltes personlige frihet i troen og på en tilsvarende åpenhet overfor andres oppfatning.
