– Det er en klar forventning fra forvaltningen at vi skal jobbe i noen av de mest risikoutsatte områdene i verden, og vi ønsker også å jobbe med de mest sårbare og marginaliserte menneskene. Da må vi jobbe i land med enorme utfordringer og svært høy risiko for korrupsjon, sier seniorrådgiver Kåre Eriksen i Digni til Kristelig Pressekontor.

De siste ti årene har Digni, paraplyorganisasjonen for det langsiktige utviklingsarbeidet til 20 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn, intensivert sitt arbeid mot korrupsjon. De har blant annet strenge krav til rapportering og internkontroll for tilskuddsmottakere og antikorrupsjonskurs for partnerorganisasjoner.

– Utfordringen er at det er en forventning om at vi skal ta veldig høy risiko, med et regelverk som innebærer at vi må bære hele risikoen selv. Det er frustrerende å se at det er så liten politisk vilje til å være med å dele den risikoen, sier Eriksen og fortsetter:

– Vi har en regjering som har lagt mye vilje i å minimere risikoen for norsk næringsliv som skal etablere seg i utlandet, og vi må jo spørre oss hvorfor man er villige til å dekke inn risiko for næringslivet, men ikke for sivilsamfunnsorganisasjoner.

Dobbel straff
– For oss er det viktig å bekjempe korrupsjon på alle nivå. Vi ser at korrupsjon hemmer utvikling og gjør at folk blir værende i fattigdom, sier generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø.

Dersom det oppdages mislighold i et Norad-finansiert prosjekt, har regelen vært at tilskuddsmottaker må betale tilbake pengene som er forsvunnet.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at det kan oppleves som urettferdig at de som sier fra om slike ting, også må betale tilbake tapte beløp til Norad. Om en organisasjon avdekker en utro tjener og at penger har gått tapt, får de samtidig et krav om tilbakebetaling til Norad. Slik blir de økonomiske konsekvensene dobbelt så store, sier Wenche Fone, Norads avdelingsdirektør for sivilsamfunn.

I 2018 ble over 11 millioner kroner betalt tilbake til Norad etter avsløring av mislighold. I de aller fleste sakene var det tilskuddsmottakeren selv som varslet om misligholdet, viser Norads statistikk.

Nye regler
Nå åpner Norad for at det aktuelle beløpet isteden betales til prosjektet framfor til Norad.

– Denne muligheten gjelder kun dersom organisasjonen selv avdekker og varsler oss umiddelbart. Slik håper vi å motivere til å forebygge, avdekke og si fra om økonomisk mislighold, sier Fone.

Norad er klar på at penger som går til bistand, skal gå til formålene, ikke til korrupsjon eller andre former for misbruk av bistandsmidler.

– For å lykkes med å bekjempe korrupsjon, er vi avhengige av at organisasjonene vi samarbeider med har gode systemer for å begrense risiko for slike hendelser og rutiner som kan avdekke om noe skjer, sier Fone.

Eriksen i Digni mener de nye reglene er et langt steg i riktig retning.

– Det er et godt og viktig grep å belønne god internkontroll. I praksis har det jo vært slik at jo flinkere en er til å melde ifra, jo hardere blir en straffet, sier seniorrådgiveren.

Ønsker tydeligere skille
Digni har hatt møter med tilsvarende paraplyorganisasjoner i Sverige og Danmark.

– Her har de også nulltoleranse, men der implementeres prinsippet noe annerledes. Der er staten mer villig til å være med å ta større risiko. Når internkontrollen er bra blir det ikke samme krav om tilbakebetaling, sier Bø.

– Vi er for nulltoleranse for korrupsjon, men slik regelverket er i Norge i dag er jeg usikker på om det faktisk bidrar til å bekjempe korrupsjon. En som varsler om noe risikerer å miste sin egen lønn når midler fryses. Da frykter jeg at folk ikke våger å si ifra, sier Eriksen.

Digni forteller at i Norge gjøres det ikke forskjell på om misligholdet skyldes bevisst mislighold eller hendelser utenfor organisasjonenes kontroll som for eksempel ran.

– Vi skulle ønske det ble skilt bedre mellom faktorer en burde ha kontroll på og forhold en rett og slett ikke kan råde over, sier Eriksen.

Kristelig Pressekontor har gjentatte ganger prøvd å få kommentarer fra utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) uten å få svar. KPK