Av Roger Dahl

I 139 år har baptistene i Norge gitt ut Banneret, som bladet har hett det meste av denne perioden, fra den første årgangen i 1880 til den siste årgangen avsluttes med magasinet du nå holder i hendene. Hovedstyret vedtok sist sommer at 2018-årgangen blir den siste årgangen med magasinet Baptist.no. Kostnadene ved produksjonen er for stor i forhold til nytteverdien.

 Vi har sett tilbake på de ulike tiårene, og deler noen glimt fra bladet, som nå har blitt innhentet av den digitale formidlingen på nettstedet baptist.no. Parallelt med den veksten i den digitale formidlingen har utgivelsen av bladet blitt redusert. De to siste årene med bare fire utgaver med 16 sider i hver.

1878
Allerede i 1878 kom det ut en prøvetrykk av Banneret, eller Unions-Banneret som det het de første årene. Her leser vi om hensikten med bladet:

«Hensikten med dette lille blad, der kun er at betragte som en fortsettelse av «Palmebladet», er efter evne at bidrage til at fremme oplysning og sandt kristeligt liv blant dets læsere …

… Det har dessuden en særegen opgave. Det vil bestrebe sig for at intage et saadant standpunkt, at det kan betragtes som de Norske Baptisters Organ, Det vil være et Banner, om hvilket Norges baptister kunne samle sig …»

Slik har det i stor grad vært i alle disse årene. Etter hvert med et tydeligere fokus på nyhetsformidlingen fra ulike arrangement og menighetsaktiviteter.

1888
Fra januar 1880 var en ute med regulære utgaver av Unions-Banneret, med undertittelet «Du har givet dem, som dig frykte, et Banner til at oprette for sanheds skyld» Salme 60,6.

Seminarist Helbostad var redaktør og bladet kom ut månedlig.

I 1888 var en allerede i gang med den niende årgangen. Bladet kommer fortsatt ut månedlig, fremdeles helt uten bilder, men med artikler, leserbrev og hilsener fra de ulike delene av baptistenes arbeid.

Fra Fredrikshald fortelles det: «Den 17. mai samledes byens religiøse sangkor sig på byens torv, hvor taler holdtes saavel som i byens parker av stedets fire dissenterpredikanter.

Flere tusender var samlede og gik i procesion gjennem gaderne, bærende en hvid fane med indskrifte: «Herren er vort Banner» ...

… Baptistpredikantens tale på Stortorvet stod endog helt gjengivet i stedets fornemme høireblad.»

1898
Ti år senere, i 1898, har en utvidet omfanget av bladet til å komme annen hver uke, og 24 nummer gis ut dette året.

I nummer 19 finner vi en diskusjon om hvor mange predikanter det er i Norge. I arbeidet med å få bedre pastordekning i menighetene har Mons A. Øhrn satt i gang innsamling til en norsk misjonsskole.

Det skulle fremdeles gå 12 år før den ble etablert. På årskonferansen hadde Øhrn henvist til at det var 15 predikanter, og siktet da til dem var i lønnet tjeneste. Mens det totalt sett var mangle flere som forkynte.

I et leserbrev fra Isak Øvergaard fra Bjarkøy finner vi denne kraftsatsen: «… Bare på strækningen Tromsø-Senjen kan jeg nævne, at vi for nærværende har 10 mænd, som baade har og fremdeles ofrer baade tid og evner til Herrens tjeneste.»

1908
Nå har Banneret gått over til ukentlige utgivelser, som skulle bli reglen helt til 1980-årene. De første bildene har begynte å dukke opp i spaltene, og i august spanderer man nesten en halv side på et bilde av den store forsamlingen som var sammen til nordisk avholdskonferanse i Kristiania

Redaktør Sellevold spanderer halvannen side på avholdssaken, som var et viktig sosialt tiltak på den tiden. I bildeteksten er det til og med forklart for leserne hvor en kan se redaktøren i den store forsamlingen, som bare er et utvalg av de 1000 som var registrert på konferansen.

1918
I den 39-ende årgangen, som kom ut for 100 år siden, finner vi en notis fra Skien, der det heter: «Skien baptistmenigheds ungdomsforening har brevaften søndag 12te mai., og anmoder alle foreninger og dens medlemmer inden samfundet at sende breve.

Disse breve bør enten være helt evangeliske eller meddelelser om arrangement og virkegrene inden de forskjellige foreninger. Vårt land er saa vidstragt at det er umulig for de fleste at komme i personlig berørelse med hverandre, og har derfor tænkt paa denne mate at fremme bekjedtskap til andre foreningers arbeide.»

1928
Det er nå E. H. Wang som redigerer Banneret. Etter flere års arbeid i Kongo har misjonen fått godt fotfeste, der og i nummer 29 dette året finner vi «Nyt fra Kongo». Her leser vi: «… Vi har nu i alt 20 lønnede evangelister i forbindelse med stasjonen, som er underholdt av følgende: …

… Disse 20 virker i Bondo-, Lebo- og Bili-distrikt, og Gud har velsignet deres arbeide …» Det er misjonær Jon Fotland som skriver dette og deler fra det harde livet på misjonsmarken:

«… Jeg skal si vi er ordentlig trette, når kvelden kommer. Allerede i 7-tiden kryper vi inn under myggnettet for å sove, men somme tider må vi tenne lyset igjen, for å gå på jagt etter mygg, som er kommet inn i sengen …

… Iversen’s er reist til Monga for å hjelpe til med arbeidet der en tid framover. Vi er nu ferdig med reparasjon av kirken, og vi håper den må stå 2-3 år ennu, til vi får ferdig en ny kirke, bygget av murstein.»

1938
Den 4. juni leser vi om Kvinnemisjonsstevnet i Askim. Den er fremdeles langt mellom bildene i Banneret, men denne anledningen spanderer redaksjonen et bilde på. Mandag 23. mai var dagen da kvinnegruppene møttes fra ulike steder.

At tidene har forandret seg er likevel tydelig. For samtlige forkynnere som nevnes fra denne dagen er mannlige pastorer. Foruten misjonærinne søster Iversen, som holdt en varm appell for Kongo.

Misjonsskolens lærere var nå redaktører. En praksis som varte til 1960-årene.

1948
I det første tiåret etter andre verdenskrig gikk Banneret over fra avisformat til magasin.

I andre utgave forteller en leserne at rektor A.T. Øhrn ved Misjonsskolen har blitt kalt til generalsekretær i Baptistenes Verdensallianse.

«… Å si at vi kommer til å savne vår bror, er nesten å bruke altfor fattige ord, og vi synes nesten vi er i vår fulle rett når vi først og fremst tenker på alle de oppgaver han har her hos oss. Men Guds veier er ikke alltid våre veier. Vi vil gratulere br. Øhrn med stillingen, som vi vet han ikke tar imot for stillingens skyld, men for å kunne tjene.»

1958
I julenummeret skrev Banneret blant annet om «Besøk hos trosfeller i solens land», der Erling T. Wang forteller om en reise til Spania, og møte med baptister i der.

«… Skulle vi ikke besøke en kirke? Her var jo ikke annet enn butikker og privathus å se – og så en og annen garasje med nedrullet jernpersienne …

… Så viste deg seg av «garasjen» med jernpersienner slett ikke var noen garasje, men Baptistkirken i Valencia. Bak jernpersiennen var det en glassdør. På venstre side var det malt med ganske små bokstaver en notis om gudstjenestetidene, men ikke et ord om at dette var en kirke. Den katolske kirke tillater ikke det. …

… Diverse oppslag fortalte om en vidstrakt aktivitet både blant unge og eldre. En kan spørre seg hvordan det i det hele tatt er mulig å drive ungdomsarbeid i et land der det å gå i en protestantisk kirke som regel betyr trakasserier og ydmykelser fra naboer og myndigheter.»

1968
I første utgave av Banneret skrev vi om grunnstensnedleggelse i den nye baptistkirken i Porsgrunn. 7. desember året før hadde misjonssekretær Hans Asak Kristiansen forestått grunnstensnedleggelsen:

«Den ble lagt ned i et skrin sammen med Bibelen, sangboken «Evangelisten», Baptistenes årbok for 1966, tegninger, byggebeskrivelser av kirken, Banneret, det tyske bladet die Gemeinde, boka Norges baptister 100 år., innsamlingsmateriale, en del småskrifter, liste over menighetens byggekomité, menighetens styre, arkitekt, konsulenter og entreprenør, dagens aviser og de nåværende norske myndigheter. Deretter ble skrinet murt inn, dekket av en marmorplate – porsgrunnsmarmor.»

Banneret ble i 1968 redigert av Knut J. Andersen.

1978
Ti år senere skrev Banneret om landsmøtet i Harstad, med oppfordringen om å planlegge i tide, slik at en kan reise til landsmøtet. Inne i bladet, som nå har fått avisformat, finner vi hilsener fra menighetene. Fra Andenes forteller Elly Lødding om:

«… Vi er jo så heldige at vi har br Magnus Skogvold sammen med oss. Han er oss til stor hjelp og velsignelse. Han og hans frue er overflyttet til menigheten her, og vi håper bare å få beholde dem riktig lenge. Likeså Bakkevoll og frue fra Tromsø. Det var en fin tilvekst til menigheten og vi takker Gud for dem og den hjelpe de yter …

… Ellers har vi Jørn Haugen her som prøver så godt han kan å samle ungdommene. Det er ingen lett sak i dag da det ropes fra alle kanter på de unge …»

1988
Peder Martin Liland har nå blitt Bannerets redaktør, etter at Jan Arnth Larssen hadde redigert bladet en del år. I mai var det en helsides artikkel fra en festgudstjeneste i Ålgård baptistmenighet.

«Kristendomsskoleavslutning, drama og dåp var noe av innholdet i Ålgård Baptistmenighets 1. maigudstjeneste. Det var mange som hadde funnet veien til kirken denne formiddagen, og spesielt hyggelig var det med alle de nye ansiktene som vi så rundt i forsamlingen», skriver Mona Lisa Hovland som kommer fra menigheten.

I siste del av 1980-tallet var frekvensen på utgivelser i endring fra å komme ukentlig til å komme annenhver uke. I 1988 ble det gitt ut 28. utgaver.

1998
Ola Liland har blitt Bannerets redaktør. Han avløste Terje Engmo ået før, og Banneret skrev i mars om landsmøtet som var under forberedelse i Oppdal. Farger har gjort sitt inntog og designet er fornyet, men fremdeles kom bladet ut i avisformat over 20 ganger hvert år.

Landsmøtemottoet var «Nå gjelder det …», og planen for arrangementet ble presentert. Redaktør Ola Liland forteller at han var invitert til vennefest i Oppdal, med bestilling om å fortelle noen koselige småstubber og holde tale:

«Jeg trodde ikke at Bannerets bakside skulle åpne veien for innbydelser til menighetene …» skriver redaktøren selv i en kommentar til saken.

2008
For ti år siden hadde det skjedd store endringer. Banneret hadde skiftet navn, det vil si at ordet Baptist var føyd til, slik at bladet fra 2004 gikk under navnet Baptist-Banneret. Formatet var igjen magasinets, og bladet hadde ikke lenger en selvstendig redaktør, men ble rendyrket som Baptistsamfunnets informasjonsblad med generalsekretæren som ansvarlig redaktør.

I august 2008 skrev bladet om landsmøtet og sommerfesten som hadde vært og presterte satsningen på Høyskolen for ledelse og teologi.

I hvert nummer ble baptistlederne presentert, og denne gangen stod generalsekretær Magnar Mæland for tur. Han hadde nettopp fylt 40 år og beskrev seg selv osm arbeidsom, relasjonell, rotete, sta og rural. På spørsmål om hva som er en god dag for Mæland svarer han:

«Det kommer an på. Det kan være en dag hvor en ny menighet blir etablert, en dag med trofaste kristne venner i en liten menighet eller det kan være en dag med avslapping i Solveggen på Vølstad sammen med familien eller med arbeid på småbruket. En god dag er en dag hvor man føler man har fått bety noe for noen»

Siste runde
Fra 2010 gikk en ned til seks utgaver i året, navnet ble endret til magasinet Baptist.no, og i løpet årene etter det ble frekvensen og sidetallet ytterligere redusert samtidig som mer ressurser ble brukt på digitale medier og nettsidene.

Etter 139 årganger er det over. For å ivareta givertjenesten til dem som pleier å benytte giroene som følger med bladet vil en lage en nyhetsfolder fire ganger i året som sendes målrettet til dem som støtter misjonsarbeidet på denne måten.