Av KPK

Ett av de mest interessante funnene i årets medlemsstatistikk fra bistandsparaplyen Digni og misjonsparaplyen NORME, er at medlemsorganisasjonene satser på å styrke lokale ledere fremfor å sende egne utsendinger, skriver Digni og NORME i en pressemelding.

Illustrasjonsbildet er fra NMS som har redusert antall langtidsutsendinger fra Norge og nå støtter fire «sør-sør»-misjonærer, blant dem Rev Ratovohery Harison (hvit frakk). Han jobber sammen med thai-evangelisten Chanakant Akkara (t.v.) i Den evangelisk-lutherske kirken i Thailand. (Foto: NMS)

Digni og NORMEs statistikk viser at det totalt var 529 langtidsutsendinger i 2016, mot 580 i 2015. Dette er en reduksjon på rundt 10 prosent.

Flere organisasjoner har, ifølge Digni og NORME, en dreining mot arbeidsformer der de prioriterer økonomisk støtte til og utrustning av nasjonale medarbeidere fremfor å sende utsendinger fra Norge.

HimalPartner og det Norske Misjonsselskap (NMS) er eksempler på to organisasjoner som har redusert antall langtidsutsendinger med hele 40 % de senere årene.

Behovet for norsk ekspertise redusert
– Det er flere grunner til at NMS har færre langtidsutsendinger enn før. For det første har vi over tid jobbet med å bygge lokal kompetanse hos våre samarbeidskirker. Det har gitt resultater, sier avdelingsleder Lise Tørnby i NMS Global i pressemeldingen.

Hun forteller at forholdet mellom kirker i nord og sør har vært i sterk endring.

– Vi samarbeider i dag med kirkeledere, prester og prosjektledere som er godt utdannet og reflekterte. De gjør oppgaver som misjonærene tradisjonelt har gjort. Behovet for norsk ekspertise er med andre ord redusert, sier hun.

NMS ønsker ifølge Tørnby å ta på alvor at tyngdepunktet i den kristne kirke har flyttet seg fra Nord-Europa til det globale sør.

– Vi forstår ikke lenger våre samarbeidskirker i den verdensvide kirke som objekter for misjon, men som samarbeidspartnere og medspillere. Når misjon ikke lenger forstås som en bevegelse fra nord til sør, men bevegelser på tvers i den verdensvide kirke, der alle deler det de har i bønn til Gud, får det også betydning for NMS sine prioriteringer, sier hun.

«Sør-sør»-misjonærer
NMS støtter også fire «sør-sør»-misjonærer, det vil si misjonærer fra ett land i det globale sør som arbeider i et annet land i sør.

Ifølge seksjonsleder Sven Ebbel Skjold i seksjon menighet i NMS, er det to grunner til denne satsningen.

– For det første tenker vi at for eksempel en fulani fra Kamerun har muligheter, både språklig og kulturelt til å gjøre en bedre jobb enn en nordmann blant fulanier i nabolandet. For det andre ønsker vi at det er viktig for unge kirker selv å ta del i misjonsoppdraget, sier han.

Internett gir muligheter
En annen årsak til skiftet fra langtidsmisjonærer til mer lokal kompetansebygging Digni og NORME trekker fram er mulighetene internett gir til kommunikasjon over lengre avstander.

I HimalPartner er det mest praktiske årsaker til at de har færre langtidsutsendinger enn før.

– Vi ønsker å ha utsendinger, men er opptatt av at ikke misjonens vellykkethet blir målt på antall utsendinger, sier Generalsekretær Heidi Westborg Steel.

Hun forteller at dreiningen har tvunget seg på mest på grunn av økonomi og restriktive visummuligheter i Nepal og Kina der HimalPartner arbeider.

– Men nettkontakt gjør også at det er mer mulighet for kommunikasjon mellom Norge og utlandet nå enn det var før, sier hun. KPK