Av Ingunn Marie Ruud

– Studier viser at ungdom med innvandrerbakgrunn som er aktive i trossamfunn og andre innvandrerorganisasjoner, også er mer aktive i storsamfunnet, sier Ødegård.

Er kristne migrantmenigheter, muslimske moskeer og andre religiøse trossamfunn til hjelp eller hinder for integreringen? Dette var et spørsmål Norges Kristne råd sammen med Islamsk råd Norge ville sette på dagsorden på konferansen Religion og integrering i Oslo torsdag.

– Vår forskning viser at innvandrerorganisasjoner og trossamfunn har potensiale til å være avgjørende på integrasjonsarenaen, sier Guro Ødegård, forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har forsket på flerkulturelle lokalsamfunn og sivilsamfunnets rolle som arena for sosial og politisk integrasjon.

– Innvandrerorganisasjoner og trossamfunn har nettverksressurser og mangfoldskompetanse som bør nyttiggjøres i det lokale integrasjonsarbeidet i mye større grad, sier Ødegård.

Troen først
Gabriel Stephen, som er ungdomspastor i Skien Baptistmenighet, synes det er greit at samfunnet krever noe av trossamfunnene, selv om deres hovedkall ikke er integrering.

– En menighet skal være et sted der man finner ro og fred og får dyrke troen, samtidig kan menigheten være en link mellom storsamfunnet og enkeltpersoner. Når jeg jobber med mine ungdommer tenker jeg ikke bare at de skal bli gode kristne, men også gode samfunnsborgere, sier han.

VIKTIGE FORBILDER: Gabriel Stephen (t.h.) fra Ung Baptist tror migrantmenighetene er viktige for å gi nye innvandrere forbilder i integreringen. Her er han i samtale med (f.v.) Silje Kvammen Bjørndal (KrF), Tone W. Trøen (H) og Shaheer Ghulam Nabi (Isamsk råd Norge) under konferansen Religion og Integrering. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Høyrepolitiker Tone W. Trøen, som er leder av Stortingets familie- og kulturkomite, er enig med forskerne og de religiøse ledere at trossamfunnene også må få være nettopp trossamfunn.

– Vi som samfunn må jo også respektere at det først og fremst er troen som er viktig for trossamfunn. Vi må klare å ha balansen med at alle skal ha mulighet til trosutøvelse og at trossamfunnene er viktige som en del av integreringsarbeidet, sier hun.

Samtidig er hun og regjeringen opptatt av å stille krav til trossamfunnene.

– Jeg tror det med å bygge broer og sørge for at religiøse ledere er skolert i hva som er de viktige norske verdiene er viktig. Samtidig skal man anerkjenne den gode jobben som allerede gjøres, sier Trøen.

SETTER KRAV: Som leder av Stortingets familie- og kulturkomite vil Tone W. Trøen være sterkt involvert i arbeidet med den nye tros- og livssynsloven. Hun tror det der også vil settes krav til trossamfunnene med tanke på integrering. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Spenning mellom identitet og samfunn
Stephen har erfart at det er en stor spenning mellom tro, identitet og storsamfunnet for innvandrerungdommene.

– For at folk skal integrere seg trenger man noen forbilder som viser veien. Det er noe jeg tror vi som religiøse samfunn gjør best. Vi vet at det finnes en spenning, men kan vise at det likevel går an å leve et liv og ha det godt her i Norge, sier han.

Ødegård mener religiøse trossamfunn er ekstremt viktige både for tilhørighet og fellesskap men også brobygging.

– Organisasjonene må finne en balanse mellom å være en arena for kulturell og religiøs identitet, men også et springbrett for medlemmenes kontakt og deltakelse i majoritetssamfunnet.

Mektige og irrelevante ledere
Cora Alexa Døving, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, har forsket på minoritetsgrupper og religiøse ledere. Hun forteller at det er lite offentlig kunnskap om hvilke arbeidsoppgaver religiøse ledere har.

– Religiøse ledere kommer gjerne på en dårlig arbeidskontrakt for noen få år for å være liturgisk leder. Når man etterspør mer engasjement ut i storsamfunnet bør man i større grad henvende seg til styret eller aktive komiteer innen trossamfunnet, sier hun.

Døving påpeker at mange religiøse ledere likevel gjør mye for integreringen.

– Forskningen viser at de på den ene siden anklages for at de blander seg for mye, mens de i neste omgang får beskjed om å ta mer ansvar, sier hun og peker på at religiøse ledere fremstilles både som mektige og nærmest irrelevante.

SE TIL HELE TROSSAMFUNNET: Forsker Cora Alexa Døving ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter mener man også må se til styret og komiteer i trossamfunnene og ikke bare til de religiøse lederne når det gjelder integrering. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Positivt utgangspunkt
Døving mener man har satt for lite søkelys på trossamfunns rolle i integreringen. Søkelyset har, ifølge henne, stort sett vært på muslimske moskeer og da gjerne med et negativt og mistenksomt utgangspunkt.

– Myndighetene bør ha en positiv holdning fremfor en mistenksomhet og begynne med å se på trossamfunnene som en mulighetens arena for å være med på fellesskapsbygging, sier hun og legger til at resten av samfunnet også må være med på dette.

– Som storsamfunn må vi ikke skape fryktbilder men være åpne for å se hva som foregår av positiv nettverksbygging. Som nettverk ut i det norske samfunnet tror jeg trossamfunnene har spilt en stor rolle, sier hun.

Også i forskningsmiljøer kunne interessen for trossamfunns rolle vært større mener Døving.

– I forskningen har vi hatt størst fokus på utdanning, arbeidsmarkedet og sosial mobilitet, som er viktig, men man har kanskje hatt litt lite interesse for hvilken rolle trossamfunn spiller i en etableringsfase for innvandrere og flyktninger. Trossamfunnene er jo kulturelle fellesskaps arenaer som er viktige som et første steg inn i samfunnet for mange, sier hun. KPK