Det handler om å bygge mennesker!
Det handler om å bygge mennesker!
7 januar 2016
Solveig Bergslands hjerte har banket for Estland i 18 år.

Av Roger Dahl

Se NRK programmet Underveis med Solveig Bergsland

Mandag 14. september er jeg på reise til Tallinn i Estland for å se og oppleve noe av arbeidet Solveig Bergsland er engasjert i. To dager sammen med Solveig ligger foran meg, og jeg gleder meg til å se tjenesten Solveig har stått i så mange år. Toomas Taniloo, Solveigs trofaste sjøfør, henter meg på flyplassen og tar meg med rett ut i Kopli der gamle, delvis utbrente og kondemnable trehus ligger i et stort område ved sjøen. Husene er fraflyttet for lenge siden, husveggene er merket med store røde skilt om at det er forbudt og gå inn eller å oppholde seg i ruinene. Vinduene er enten knust eller tettet med plater av forskjellig slag. 

Møtte Kongeparet.
Solveigs tur til Tallinn i september 1998 falt sammen med Kongeparets statsbesøk. På rådhusplassen møtte Solveig opp sammen med barna fra Peeteli med norske flagg og hurrarop. Kongen og Dronningen kom bort for å hilse. Noen år senere var Solveig i Audiens på hos Dronning Sonja sammen med Marina, som er ei av jentene som ble reddet i Tallinn. 

Midt i folkemengden
Jeg får se litt av baksiden etter kommunismens fall. Her bor de som falt igjennom, russerne som ikke fikk rettigheter. Som ikke klarer å livnære seg og er uten håp. I Kopli er det matutdeling i dag. Nede ved sjøen er det en åpen plass hvor flere hundre er samlet. Mati Sinisaar, leder på Peeteli sitt sosialsenter, leder utdelingen med trygg og kjærlig hånd. Alle får et håndtrykk og en klapp på skulderen før de blir ledet bort til en dame som deler ut matposen. Jeg ser at Mati har stor respekt i miljøet i Kopli. Utdeling av mat/hygienepakker her i Kopli er bare en liten del av arbeidet ved sosialsenteret. Midt i folkemylderet møter jeg Solveig Bergsland. Jeg ser hvordan hun møter menneskene. Det er smil, gode ord og mange klemmer. Barna klynger seg til Solveig og smiler av glede over å se henne. Det er tydelig at hun trøster og oppmuntrer dem.

Måtte redde barna
De to dagene jeg er i Tallinn er det god tid til å prate, Solveig forteller om arbeidet. Om starten og om hvordan Jesu stemme er der i hennes liv, igjen og igjen.

– Det hele begynte for 19 år siden, Vidar og jeg var på busstur for å hjelpe fattige i Estland, sier Solveig stille og fortsetter.

– Jeg fikk se en nød og en fattigdom som bare grep meg.

– De manglet alt, men hadde barn, understreker Solveig og ser på meg idet hun sier:

– Jeg måtte redde barna. Det driver Solveig fortsatt på med.

Det huset skal du kjøpe
Solveig og Vidar Bergsland besøkte et lite barnehjem i Tapa, en liten by to timers kjøring fra Tallinn. Det var startet av en norsk dame for tre år siden, 14 barn bodde på barnehjemmet som var i et hus på bare 40 kvadratmeter.

– Barna ble presentert for oss av damen som ledet barnehjemmet, sier Solveig og fortsetter:

– Barna hadde tøffe historier. Hun som ledet arbeidet fortsatte slik: «Dette er et lite hus, vi trenger større plass. Vi ber til Gud om å få kjøpe det store huset på nabotomten og flytte dit. Men vi trenger penger. 75.000 norske kroner.»

– Da hørte jeg Jesus si til meg: «Det huset skal du kjøpe Solveig». Hjertet begynte å dunke og jeg løp ut i gråt. Min datter kom etter og lurte på hva det var? «Jesus sier at jeg skal kjøpe det huset der» sa jeg og pekte på huset.

– Da sa datteren min: «Ja, men hvis Jesus ber deg om det så blir jo han med deg. Og da går det vel bra».

– Og slik ble det, sier Solveig og fortsetter:

– Jeg fikk ideer og krefter til å samle inn midlene og kjøpte huset. Lions klubber i Sør-Trøndelag renoverte huset og barna flyttet inn. Men det er ikke her Solveig Bergsland kommer til å legge ned det store engasjementet sitt.

… gjør det for meg
Solveig er i ferd med å trappe ned etter huskjøpet i Tapa. Hun skulle bare gjennomføre en gruppetur til Estland først. På denne turen ville hun besøke en suppestasjon i hovedstaden hun hadde litt kontakt med.

– En kald marsdag i 1998 stoppet vi foran kirken som ser forholdsvis ruinert ut, sier Solveig og forteller videre:

– Vi fikk beskjed om å ikke ta på barna på grunn av lus og skabb. Solveig forteller at dette var den første gruppen fra Norge som kom på besøk, at barna var ekle, skitne, og luktet fælt.

– De viser finger til oss, klødde seg i håret, på albuene og på knærne. Lus og skabb. Og vi skulle spise med dem! Men først er det bordverset; «O store Gud», for den går på norsk, estisk og russisk. Solveig fortsetter:

– Jeg orket egentlig ikke å se barna, men et lite øyekast idet vi synger «…hva du har skapt i verden med ditt ord…»” og jeg kjenner stemmen i hjertet; «Solveig, jeg vil at du skal vite at hvis du gjør noe for disse barna, så gjør du det for meg.» En mild og kjærlig røst, ikke krevende, ikke forlangende, bare en invitasjon med hilsningen «frykt ikke, jeg vil være med deg!» Solveig forstod med en gang at Jesus kalte på henne, at Jesus sa KOM, og hun takket JA. Hun ga Jesus løfte om å bidra i Jesu kraft.

– Og inntil i dag har han holdt løftet sitt om å være med, sier Solveig Bergsland bestemt. Slik var begynnelsen i Peetelikirken for den energiske Bergenskvinnen. Mati Sinisaar og noen medlemmer fra kirken hadde startet suppestasjonen tre måneder tidligere. Fått ny leilighet. Solveig sammen med bestemor Jewgenia og Ksjenia som har fått ny leilighet. 

Ut fra «slummen»
Solveig Bergsland er en av flere partnere til Peeteli sitt sosialsenter. Ifølge Mati er hun i en egen divisjon med det omfattende engasjementet sitt. Kirkebygget som var filmstudio i Sovjettiden er renovert. Jeg får se rundt i hele den innholdsrike bygningen. Det er lyse innbydende farger og moderne interiører. Trivselen og atmosfæren er en helt annen enn den må ha vært i det falleferdige kirkebygget med gjenmurte vinduer, fuktig kjeller og slitte rom, som Solveig og Mati forteller om og viser bilder av. Kjelleren er dagsenter med «etter skoletid» tilbud med leksehjelp, et måltid varm mat, og tilbud om å dusje. Det er ikke greit å lukte når du kommer på skolen. Da blir det erting. Barn som bor veldig kummerlig kan få en bedre hverdag. Senteret har mange ansatte, blant annet to lærere. Solveigs barnehjem ligger i andre etasje der suppestasjonen var for 18 år siden. Senteret har tilbud for mødre som kan komme og vaske klær og bruke dusjene når barna er på skolen. 110 familier får hjelp i Peeteli. Annen hver uke deles det ut bleier og gode matposer samt stearinlys for de som ikke har strøm.

– Det handler om å få dem ut av «slummen», om å bygge mennesker og gi håp, sier Solveig mens hun viser meg rundt på senteret. I vår fikk hun sin egen lille base med kontor, og plass til en liten fotklinikk. Hun er fotterapeut av yrke og ser muligheten til å gjøre noe ekstra i forhold til å bygge mennesker også på denne måten.

– Å bygge mennesker gjør vi også når vi tar med barn til Norge på korte eller lange turer. Sommerferier, leirer, eller for julefeiring i norske hjem. En ungdom fra barnehjemmet får i år være elev på Risøy folkehøyskole, forteller Solveig med et stort smil og vet at det er til glede både for barna og vertskapet i Norge med disse turene til Norge.

Hus til Marika
Jeg fikk være med Solveig på besøk til Marika, som fikk hjelp av Solveig til en skikkelig bolig for noen år siden.

– For tre år siden fikk jeg spørsmål om å be for en mor i Tallinn som hadde seks barn. Det gjorde jeg, men når du ber for noen får du nød for dem også, sier Solveig. Vi er på vei ut til Marikas leilighet mens Solveig forteller:

– 15. juli fikk Marika beskjed om å flytte ut av leiligheten 1. august. Mannen forlot henne, og hun måtte flytte til moren som bodde i et lite og veldig dårlig hus uten varmt vann.

– Mens jeg satt på jobben og stelte føtter kom bibelverset til meg. «Den som hjelper en fattig låner til Herren.» Hele dagen kom dette igjen og igjen. Jeg nevnte det for Vidar og sa at jeg lurer på om Jesus vil at vi skal kjøpe en leilighet til seksbarnsmoren?

– Vidar bare sukket, enda en cracy ide. Solveig forsøkte å få leid en leilighet, men ingen ville ha en enslig mor med seks barn. Solveig dro på besøk til familien. Tok dem med til et svømmeanlegg. De hadde aldri badet i basseng før. I løpet av dagen ble de bedre kjent, og Solveig ble fort «tante», og det endte med at Solveig kjøpte en leilighet til Marika og barna hennes. Enda en gang hørte hun Jesu stemme veldig tydelig.

– Jeg kommer aldri til å glemme dagen da familien kommer traskende opp trappene til femte etasje med noen bæreposer i hendene, sier Solveig og forteller at de gikk fra rom til rom mens gledestårene strømmet. Fortsatt er gleden der over et godt sted å bo. Marika og barna tar imot oss, og viser rundt i leiligheten hun leier av Solveig og Vidar. Jeg ser at familien har det godt i leiligheten.

Hjelp på heltid
Dagene jeg får være i Tallinn hører om mange av Solveigs opplevelser og erfaringer med Gud. Jeg får møte flere av dem hun har hjulpet med leiligheter, med oppussinger eller som har fått hjelp og støtte for ulike behov. Bare Marika sin leilighet er kjøpt og eies av Solveig og Vidar privat. Fra 1. juli i fjor har Solveig jobbet på heltid med hjelpearbeidet. Dette er takket være Sandnes Baptistmenighet som gir Norsk forening for gatebarn i Estland lønnsmidler fra en arv menigheten fikk for en tid tilbake. Solveigs engasjement er i hovedsak i forbindelse med Peeteli. I tillegg er hun med i en annen liten kirke når anledningen byr seg. Eller i en pinsekirke for å tale og dele ut mat. Hun har også vært primus motor til å starte bruktbutikk som er tilknyttet en nyplantet forsamling i en annen bydel.

For noen år tilbake var Solveig sterkt tilstede da den eldste baptistkirken i Latvia trengte en ansiktsløftning. Kirken ble ferdig til 150-årsjubileumet sitt. Solveig satte også i gang stor innsamling da Sofia baptistmenighet i Bulgaria stoppet opp for midler til sitt store bygg med kirke og hjelpesenter midt i hovedstaden. Dette senteret ble innviet i september i år, med stor fest i flere dager. Og Solveig fikk være tilstede.

– En stor dag, uttrykker hun, og avslutter med et sitat fra Moder Teresa: – Hvis et liv har pustet lettere fordi du har levd, har du ikke levd forgjeves.  

Fakta:

  • Peeteli sosialsenter ble etablert i 2000 for å være til hjelp for barn og familier som faller utenfor det etablerte samfunnet. Les mer
  • Solveig Bergsland tok initiativ til «Norsk forening for gatebarn i Estland» der hun er daglig leder.  Les mer
  • I programserien Underveis på NRK fikk Solveig Bergsland dele sine erfaringer om å være ledet av Gud. Se programmet
  • Les intervjuer med Mati Sinisaar som leder sosialsenteret til Peeteli og Tiina Klement som er prest i den nyplantede menigheten Solveig samarbeider med i Tallinn

 

Les også

Ønsker bedre risikofordeling i utviklingsarbeid

– Det er frustrerende liten politisk vilje til å dele den høye risikoen organisasjonene forventes å ta, mener Digni.
Les mer

9 av 10 tror bistand hjelper

90 % tror at bistand hjelper. Aller størst tro har de på arbeidet som drives av misjonsorganisasjoner. Fungerende generalsekretær Elizabeth Laura Walmann i Digni er glad for tilliten.
Les mer

NORAD-midler gir økt livskvalitet i Nord-Kongo

Vi har søkt om nesten 2.300.000 kroner for 2017. Midler som skal hjelpe samarbeidskirken vår, CBCN, til å drive gode prosjekter som forandrer livssituasjonen til tusener av mennesker.
Les mer
1 - 3 av 15

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.13105  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone