Av: KPK

De nye signalene som er kommet fra regjeringen om endringer i den nye trossamfunnsloven vekker bekymring blant mange av medlemmene i Norges Kristne Råd. Rådet peker i en pressemelding på at mangel på dialog med myndighetene og bred politisk forankring skaper frustrasjon rundt prosessen. De mener også at loven risikerer å spenne bein under mange av lokalmenighetene.

– Da den nye loven om tros- og livssynssamfunn ble vedtatt hadde vi håpet på et bredt politisk vedtak slik at loven, som ble godt mottatt blant tros- og livssynssamfunnene, skulle få leve lenge. Slik ser det ikke ut til å bli, sier generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd

Allerede to år etter at den nye loven om tros- og livssynssamfunn trådte i kraft varsler regjeringen endringer knyttet antallskravet og krav om kjønnskvotering.

Norges Kristne Råd mener derimot at den nye trossamfunnsloven bør få anledning til å virke en god stund før man evaluerer og eventuelt foretar justeringer i lovteksten. I en slik evaluering burde tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner være selvsagte dialogpartnere mener de.

– Men en slik dialog har vært fraværende, sier Hermansen.

Antallskrav så lavt som mulig

I dagens lov er det et krav om minst 50 medlemmer før et trossamfunn kvalifiserer til statsstøtte. Her har regjeringspartiene tidligere gitt signaler om økning til mellom 100 og 500 medlemmer.

Norges Kristne Råd har hele tiden ment at antallskravet bør være så lavt som mulig.

– Om dette skal øke noe er det viktig at det ikke blir satt så høyt at det skaper unødige problemer for noen, slik det for eksempel vil gjøre for Kvekersamfunnet. De har til tross for sin beskjedne størrelse, vært en plogspiss for religionsfriheten i det norske samfunnet i over 200 år. De står også i en særstilling teologisk som gjør det vanskelig for dem å slå seg sammen i forbund med andre trossamfunn, sier Erhard Hermansen.

Tilsvarende gjelder for flere av Norges Kristne Råd sine medlemssamfunn.

Ønsker å arbeide for likestilling

Når det gjelder kravet om kjønnskvotering understreker Hermansen at alle Norges Kristne Råd sine medlemskirker ønsker å arbeide for likestilling, men mener det heller må skje gjennom dialog enn at det blir et lovmessig krav.

– Det er vanskelig å forsvare en påstand om at mangelen på menn i enkelte styrende organer i kristne kirker og trossamfunn er et utrykk for diskriminering av menn. Det er grunn til å tenke alvorlig igjennom om et kvoteringskrav som er tenkt å bidra til å løse et likestillingsproblem, bidrar til å skape problemer for trossamfunn som ønsker å praktisere likestilling, sier Hermansen.

I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene lagt ned et krav til at administrative organer i trossamfunn skal være demokratisk valgt og ha «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn».

Norges Kristne Råd understreker også at både tilslutning til og aktivt engasjement i et trossamfunn er basert på frivillighet.

– Vi ser en dobbeltkommunikasjon fra regjeringen. På den ene siden ønsker man mer enn gjerne at frivilligheten og dugnadsånden i Norge skal stå sterkt, samtidig ser vi tendenser til statlig overstyring og at man i praksis ønsker å frata mange menigheter det lille økonomiske grunnlaget de har. Med økende strømpriser og utgifter ellers vil dette bare gjøre vondt verre for mange menigheter, sier Hermansen. KPK