Eugene Nkuranyabahizi er baptist og medlem i Sandenes Baptistmenighet. Etter at det ble fremsatt alvorlige anklager fra rwandesiske myndigheter om delaktighet i folkemordet har han vært varetektsfanget i Norge sammenhengene i godt over tre år.
De juridiske myndigheter i Rwanda har på grunnlag av såkalte vitneutsagn hevdet at han var delaktig i folkemordet i Rwanda i 1994, og har krevd ham utlevert. Med negativt resultat i torsdagens fengslingsmøte med fortsatt varetekt i nye fire uker, er kampen likevel inne i en ny fase.
Retten var satt i Stavanger Tingrett for å vurdere spørsmålet om grunnlaget for fortsatt varetekt, som begynte den 30. mai 2013 – for snart fire år siden. I norsk rett kan varetekt pågå i nærmere fire år, men om dette har skjedd, gjelder det personer, som har endt opp som domfeldte. Varetektstiden har dermed blitt en del av soningstiden, mens Eugene Nkuranyabahizi fikk på ny anledning til å fastslå, at han er uskyldig.
Kjempet siden 2013
Blant dem som kom først til Tinghuset, var det 20 personer fra det lokale nettverket, som støtter Eugene Nkuranyabahizi og hans kone og tre barn. Hadde retten spurt dem om hvordan de stiller seg til spørsmålet om fortsatt varetekt, ville saken vært klar. Han ville straks kunnet avslutte sitt varetektsopphold ved Stavanger Fengsel, og blitt forent med sin familie på Sandnes. Spørsmålet om skyld fortjener en egen rettssak, all den stund grunnlaget for disse anklagene er falske vitneutsagn, som tre norske rettsinstanser har oversett. Eugene Nkuranyabahizi vil fortsette sin kamp mot anklagene, enten han er i eller ute av varetekt. Han har kjempet siden 2013, for å renvaske seg fra alle anklager om delaktighet i folkemordet, og krevr å få oppreisning for den urett, som har rammet ham og hans familie.
Ville det være i strid med norsk lov og rett om aktor hadde sett saken i et nytt lys ?
I rettsmøtet krevde han nye fem uker i varetekt. Han tok ikke inn over seg, at grunnlaget for «skjellig grunn til mistanke» er smuldret bort. Han hevdet at saken har ikke trukket ut på grunn av «liggetid», uten at det virket overbevisende på de andre tilstedeværende, og aller minst forsvaren, Brynjulf Risnes. Forsamlingen som utgjorde rettsbevisste norske borgere, har fulgt denne saken, og vil fortsatt gjøre det. De kjenner Eugene fra lang tid tilbake, lenge før Rwanda produserte sine famøse lister over mistenkte, mer enn ti år etter at det bestialske folkemordet fant sted i 1994. Av personene på disse listene er de aller fleste blitt renvasket.
Problematisk rettspraksis
Vi sitter vel igjen med det inntrykk, at norsk rettspraksis kan bli svært problematisk i slike saker, spesielt fordi det dreier seg om avhør av personer i en annen kulturkrets. Norske rettsinstanser har mottatt vitneutsagn som er innhentet i Rwanda, men har de sitt grunnlag i virkeligheten? Her dreier det seg ikke bare om vitneutsagn som er avgitt etter press i Rwanda, men om en kriminell infiltrering av aktuelle norske flyktningemiljøer, som lett fører til at ukyldige personer kan anklages ved hjelp av bestilte, feilaktige vitnutsagn.
Det er fra forsvarets blitt framlagt en rekke nye avklaringer, som avviser grunnlaget for «skjellig grunn til mistanke». Aktor tok ikke hensyn til dette i sin gjentatte påstand om fortsatt mistanke, og om at det fortsatt skal være en fare for at Eugene vil unndra seg straff, om han slippes ut av varetekt. Forsvarer Brynjulf Risnes har tidligere gjort dette lett tilgjengelig for påtalemyndighetene for godt over et år siden. Men nå skal dette matrialet i følge aktor bli vurdert av Kripos i forkant av en mulig fornyet ordre om å sende Eugene Nkuranyabahizi tilbake til Rwanda. Det vil i å fall skje ved Kongen i Statsråd, men det er uklart når det skjer, eller om det skjer. Hvordan kan det skje, dersom Regjeringen innser det som allerede var klart for de som møtte i det åpne rettsmøtet, at Eugene Nkruanyabahizi er uskyldig ?
Aktor aksepterte og ga sterkt uttrykk for at varetektsoppholdet har skapt en hjerteskjærende situasjon for Eugene og hans familie, siden de gjennom godt over tre år ikke har kunnet være sammen og barna ikke har fått den nødvendige omsorg og nærvær fra begge foreldre. Men i sin prosedyre var det kun hensynet til den påståtte forbrytelsens alvorlighetsgrad som var utslagsgivende.
Aktor hevdet på ny at saken har ikke blitt liggende urørt. Dette ble skarpt imøtegått av forvareren. Saken har blitt liggende i langt over et år uten rimelig grunn. Når det oppstår «liggetid», sier det litt om hvor vanskelig saken viser seg å være for påtalemyndighetene, siden grunnlaget for «skjellig grunn til mistanke» er i ferd med å rakne, og siden det er brukt enorme summer på saken. I så fall er det en prestisjetung sak – for påtalemyndighetene.
Umenneskelig
Eugene Nkuranyabahizi har samtykket i varetekt på grunn av sakens karakter. Det betyr ikke at han har akseptert noen skyld, og den lange varetektstiden er ikke oppfattet som en del av en soningstid i samband med noen dom. Han har aldri blitt domfelt.
Han ble spurt av forsvarer hva han ville gjøre, om han ble løslatt i dag. Han svarte klart at han ville være med sine barn og sin kone. Det ville være en stor lettelse for ham, om han ble løslatt. Han ville også fortsette arbeidet med å renvaske seg fra de grove beskylninger han har vært utsatt for. Han avviste tanken på å skulle stikke av, det finnes ikke noe sted i verden, der det er mulig. Det ville vær det samme som å inkriminere seg selv, og innrømme at han var skyldig. Han avviste blankt faren for å skulle unndra seg ansvar, dette er kun en hypotese framsatt av Kripos. Han var villig til å være løslatt med god kontroll, enten det gjaldt passkontroll, daglig meldeplikt eller andre kontrolltilak, bare han kunne bli løslatt.
Eugene ble ogå spurt av sin forsvarer om hvordan disse årene har vært for ham., og han svarte: «Det er umenneskelig for meg. Jeg er ikke skyldig, jeg er ikke i samme situasjon som andre domfelte og innsatte, men indirekte er jeg likevel blitt dømt, og dt er umulig å beskrive hvor vondt dette er. Det dreier seg om falske anklager. For meg er det blitt et livsviktig prosjekt å bevise min uskyld, jeg er ikke tjent med noen henleggelse av saken.»
I tillegg til Eugene førte forsvaret også fram et vitne fra barnvernet på Sandnes, fagkonsulent Marit Kemp Stefansen. Hun var løst fra sin taushetsplikt som vitne i sakens anledning. Hun ga et sterkt bilde av hvor negativt dette endeløse varetektsoppholdet virker inn på barna, og det inntrykk hun hadde fått av fars store betydning for dem. Det er i høy grad viktig at begge foreldrene er til stede og deler den daglige omsorgen. Familiens store fortvilelse er den konstante usikkerheten om hvordan det går med far. Kompenserende tiltak er utilstrekkelige, hevdet hun, og bekreftet dermed forsvarers forsøk på å la menneskelige hensyn bli tatt, når fortsatt varetekt skal vurderes.
Fire nye uker
Påtalemyndigheten krevde nye fem uker i varetekt. Dommerens avgjørelse var kun fire uker i fortsatt varetekt. Men selv med fire uker har Kripos god tid til å gjøre seg kjent med grunnene til at det forsvareren hevder, at det ikke lenger foreligger noen reell grunn til «skjellig grunn til mistanke», tvert om.
Hva skjer så ? Vil Kongen i statsråd på tross av slike funn, etterkomme begjæringen fra Rwanda om utlevering ? Eller vil han løslates ?
Eugene Nkuranyabahizi har status som kvoteflyktning i Norge, og han har full rett til å leve og bo og arbeide her. Så snart han trer ut av sin urimelige varetektstid og kommer tilbake til sin familie og en ny stilling, melder det seg et sivilt søksmål mot Staten. Slaget om løslatelse ble tapt den 22. september 2016, men aktor oppnådde kun nye fire uker i varetekt.
Les også
