Integrasjonsleder Mette Marie Bommen skriver om Det Norske Baptistsamfunns arbeid med integrasjon: Det Norske Baptistsamfunn er et flerkulturelt fellesskap. Det er vi glade for. Men hva betyr det i praksis? Vi snakker om integrering, og setter pris på sang og musikk fra våre innvandrervenner, og eksotisk mat en gang i blant. Resten skal være som det alltid har vært. Dette ligger nærmere et ord vi ikke liker; assimilering. Integrering er vanskelig. Ofte er verken nordmenn eller innvandrere villige til å gi opp for mye av sitt eget. Men går det an å snakke om integrering og inkludering dersom etniske grupper starter egne menigheter? Eller er det å gi opp integrering? Jeg tror ikke det.

• For det første må vi aldri glemme at vi er et kirkesamfunn, og at vår viktigste oppgave er at mennesker får bli kjent med Gud og vokse i troen.
• For det andre er de fleste migranter i det norske arbeidslivet eller på skole fem dager i uka. De har behov for et samlingssted der de kan få ”være seg selv”, bruke sitt morsmål og barna få del i foreldrenes kultur.
• For det tredje er vi et demokratisk kirkesamfunn som legger stor vekt på individets frihet. Det er ikke slik at dette gjelder for nordmenn, men for innvandrerne er det vi som vet best!
• For det fjerde kan integrering mange ganger lykkes bedre når vi står på lik linje. En pastor i en migrantmenighet og en pastor i en norsk menighet kan behandles likt. Det vil alltid bli en skjevhet mellom en ”modermenighet” og minoritetsspråklige fellesskap under menigheten.
• For det femte gir ansvar for en menighet mulighet for vekst. Ledelsen står selv ansvarlig for økonomi, møtevirksomhet og driften for øvrig. Innvandrere ønsker å ta et slikt ansvar, og lærer raskere å forstå det norske systemet.

Dette betyr ikke at vi ikke ønsker flerkulturelle menigheter! Drømmen er fortsatt himmelen hvor vi lovsynger Herren fra alle tunger, språk og etniske grupper. Men – det blir ikke på norsk! På NBUF årsmøte var det i år 30 representanter fra minoritetsspråklige ungdomsgrupper. Her begynner integreringen å vise seg i praksis! Nye generasjoner vil slippe språkkløften som foreldregenerasjonen aldri kommer fullt over. Vi må legge til rette for hver generasjon så vi kan nå og bevare hver enkelt! Og om en gruppe starter menighet på eget morsmål, la oss stå sammen og inkludere og hjelpe hverandre! Vi er fortsatt brødre og søstre som en dag skal lovsynge sammen i himmelen! Av Mette Marie Bommen Integrasjonsleder Det Norske Baptistsamfun