200 år etter at hans tipp-tipp-tipp-tippoldefar var med på å skrive grunnloven på Eidsvoll, preker baptistpastor og skribent Ulf Magne Løvdahl i Lønset kirke. Tekst/Foto: Per Ole Aalberg, Opp, lokalavis for Oppdal. – Selv om det ikke har all verdens betydning i dag, så er det vel lov å være stolt av røttene sine, sier pastor Ulf Magne Løvdahl i Baptistkirken Oppdal. Løvdahl medgir at det ikke er noe han tenker på hver dag, at hans tippoldefar i fjerde ledd, Peder Johnsen, var med på de historiske forhandlingene på Eidsvoll våren 1814, og at han var blant dem som skrev ned grunnloven. – Vi har vært klar over de nære familiebåndene, som er på min mors side, i rundt ti år og det var min far som oppdaget det i forbindelse med slektsforskningen sin, forteller han. GOD HÅNDSKRIFT Peder Johnsen kom fra det som i dag er Tvedestrand, akkurat som sin etterkommer Ulf Magne Løvdahl. Det historiske materialet som omtaler Johnsen er relativt begrenset, men familien vet at underoffiseren og regnskapsføreren ved kongens verft Kristiansand var 30 år da han fikk oppdraget å representere sitt amt. Johnsen hadde landeiendommer både i Tvedestrandsområdet og Kristiansand, og hadde derfor stemmerett. Han ble i følge de historiske nedtegnelsene valgt som utsending 2. mars for å møte på riksforsamlingen på Eidsvoll 10. april. – Han hadde gått en god skole, var en flink stilist og var kjent for sin gode håndskrift. Det forklarer nok også hvorfor han ble plukket ut til å være en av sekretærene på Eidsvoll, sier Løvdahl. Det betyr at Peder Johnsen var blant de grunnlovsmennene som førte grunnloven i pennen. Han viser til at historiker Halfdan Kohnt nevner at Johnsen sluttet seg til Selvstendighetspartiet på samme måte som de andre representantene for sjøforsvaret. ARV Men hans tipp-tipp-tipp-tippoldefar var ikke blant de som stakk seg mest frem på Eidsvoll. Det reflekterer også Oscar Wergelands berømte maleri «Eidsvoll 1814». Peder Johnsen sitter riktignok på første benk, men kun bakholdet hans kan skimtes på maleriet. –  Han deltok ikke aktivt i forhandlingene, påpeker Løvdahl, men trekker frem et sitat fra Henrik Wergeland som har omtalt hans forfar på følgende vis: «Matrosene Peder Johnsen og Even Thorsen gjorde ikke Flaaden skam». – Det er en attest som begge disse mennene kan være bekjent av, mener Løvdahl. Han forteller at det ikke er noen av Peder Johnsens etterkommere som har tatt opp arven innenfor politikk eller statsvitenskap, men skrive-egenskapene hans går tydeligvis videre i slekten. Baptistpastoren Løvdahl har selv gitt ut flere bøker innen sjangeren teologi/oppbyggelse. Andre slektninger har gått samme vei. – For kort tid siden fikk vi vite at jeg har en firmenning som er en relativt profilert, kristen forfatter i USA. Hun heter Jenny Rae Armstrong, har gitt ut flere bøker og har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, forteller Løvdahl. KRISTENT LAND Han synes grunnlovshistorien blir ekstra spennende når hans egne røtter går tilbake til 1814, og er selv opptatt av å bevare grunnlovens ånd. – Eidsvollmennene ønsket at Norge skulle være et kristent land med både frihet og respekt for medmennesker og andres eiendom som viktige verdier. Det er jeg opptatt av å bevare, for det er verdier som er til velsignelse for landet, sier Løvdahl, som har sine trosrøtter i baptistsamfunnet. – Men din forfar var vel neppe baptist? – Nei, det kan vi iallfall si med sikkerhet. For det første slår grunnloven fast at Den evangelisk lutherske religion skulle være landets religion. Dessuten så den første baptistmenigheten i Norge dagens lys først i 1860, påpeker han. Peder Johnsen døde 52 år gammel, 22 år etter at han var med på å skrive ned grunnloven på Eidsvoll. Selv står baptistpastoren på talerstolen i Lønset kirke 17. mai. Løvdahl har fått med seg diskusjonen om den alternative arrangement til grunnlovsfeiringen på Hjerkinn som OPP omtalte i forrige uke. – Jeg tar ikke stilling til den debatten. 17. maikomiteen spurte om jeg ville preke i kirka, det synes jeg var hyggelig, og svarte ja til, sier Løvdahl. PS! Lønsetbyggen Odd Gunnar Jære Hoel snakket om Oppdal i tiden rundt 1814, om nødsårene og forspillet til samlingen på Eidsvoll under 17. maifesten i baptistkirken lørdag ettermiddag.