Bibellesning:
Evangeliet etter Lukas 24, 1-12
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.
Koble på:
Hva om det umulige ikke bare var mulig, men allerede oppnådd? Hva om historien du trodde endte i tap, bare var begynnelsen på noe større? Tidlig om morgenen, gikk en gruppe kvinner tynget av sorg, til Jesu grav. De hadde med seg velluktende oljer og krydder for å salve den døde. De forventet død, men så steinen var rullet bort. Graven var tom. Plutselig ser de – to menn i skinnende klær stå foran dem som spør: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp!» Kan det være sant? Kunne Jesus – som i ble korsfestet, død og lagt i graven – virkelig være i live? Hva om alt han sa skjedde foran øynene deres? Hva om dette øyeblikket forandret ikke bare livene deres, men historiens gang for alltid?
Koble inn:
Kvinnene ved graven var de første som hørte de gode nyhetene, men de forsto det ikke med en gang. Til å begynne med var de forvirret (Luk 24, 4). Så, da de ble minnet dem om Jesu ord, hva han hadde sagt, husket de. De løp for å fortelle de andre disiplene, men de mente de bare snakket tull (Luk 24, 11). Selv de vært med Jesus så lenge og hørt ham si at han ville stå opp igjen, strevde med å forstå realiteten av oppstandelsen. Jesu oppstandelse er grunnlaget for vår tro, men akkurat som disiplene, sliter vi noen ganger med å gripe dens fulle kraft. Vi lever som om fredagen har det siste ordet, og glemmer at søndagen allerede er her. Jesus lever! Hans seier er ikke bare en historie – det er et løfte. Fordi han lever, har vi et håp som ikke kan rokkes.
Koble til:
I dag er dagen for feiring, glede og seier! Ta deg tid til å la oppstandelsens virkelighet synke inn: Jesus lever! Fordi Jesus seiret over døden, kan vi møte livet med håp og mot. Graven er tom – og ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet Tilbe, be og takk Gud for Jesu urokkelige, ustoppelige, evige håp. Uansett hvilket mørke du har møtt, er oppstandelseskraften større. Han er oppstanden – han er virkelig oppstanden!
