Hvem er baptistene?
Skal man si det veldig enkelt og kort så er baptister kristne. Altså mennesker som tror på den treenige Gud. Kjernen i den kristne tro kan oppsummeres i bekjennelsen: "Jesus er Herre" (Rom 10:9). Den kristne troen blir til hos mennesker som har hatt et møte med den levende Jesus Kristus og ønsker å følge ham. Den kristne tro kan også oppsummeres med ordene fra Johannesevangeliet: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3:16). Dette er gjeldene for alle kristne.
Baptister sin teologi og lære samsvarer på mange områder med andre kristne, men vi har også noen særtrekk. Ved å klikk på temaet under kan du lese mer om hva vi tror og lærer:
Er det samme Gud bak alle verdens religioner?
Har baptistene noen trosbekjennelser?
Har baptistene noen sakramenter?
Hvem er Gud?
Gud kan ikke fanges i ord, Gud er langt større enn våre tanker. Men et grunnleggende tema i Bibelen er at Gud har åpenbart seg for menneskene slik at vi kan vite hvem Gud er og hvordan Gud er. Gud viser seg for eksempel gjennom skaperverket (Salme 19:2f, Apg 14:15f, Rom 1:19f), gjennom samvittigheten (Rom 2:15) og gjennom lengselen som er lagt ned i hvert menneskes hjerte (Forkynneren 3:11). Dette kalles den allmenne åpenbaringen.
Men dette er ikke tilstrekkelig for at mennesket skal lære Gud å kjenne og finne veien tilbake til fellesskapet med Gud (Forkynneren 3:11, Rom 1:21f). Derfor har Gud også åpenbart seg på en spesiell måte gjennom Bibelen, Guds ord. Dette kalles den spesielle åpenbaringen.
I Det gamle testamentet åpenbarer Gud seg gjennom profeter som Moses, David og Jesaja (2 Mos 3:15f, 2 Sam 23:2, Jes 1:1). I Det nye testamentet (NT) ser vi at Gud åpenbarer seg på en enda tydeligere måte gjennom sin sønn Jesus Kristus. Gud ble ganske enkelt menneske.
«Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen ...» (Hebr 1:1-2)
«Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er..» (Joh 1:18)
Ifølge kristen tro er Gud himmelens og jordens skaper. Det er Gud som gir liv til alt og opprettholder alt. Gud er også hellig og rettferdig, og det finnes ikke noe mørke i Gud (1 Joh 1:5). Samtidig er Gud kjærlighet (1 Joh 4:8) og barmhjertig, og han ønsker fellesskap med menneskene.
Gud er altså ingen upersonlig makt ute i et tomt univers, men en personlig Gud. Gud er én og samtidig tre; Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Treenigheten er vanskelig å forstå, men enkelt forklart representerer det tre aspekter ved Gud:
Faderen – som skaperen.
Sønnen – som vår frelser.
Ånden – som vår hjelper.
Hvem er Jesus?
Baptister tror ikke noe annet eller mer om Jesus enn det andre kristne gjør, men vi legger stor vekt på at troen alltid må ta sitt utgangspunkt i hva Jesus sa og gjorde. Vi tror at vi hører Guds egen stemme i Jesu ord i Bibelen.
Jesus er Guds sønn som ble menneske for vår skyld. Ved det gir Jesus Gud et ansikt slik at vi kan forstå hvem Gud er, hvordan Gud er, og hvordan vi selv skal være.
Jesus snur mye av vår verdens tankegang på hodet, for eksempel når han sier:
«Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.»
(Mark 10:43)
Jesus døde på et kors for hele verdens synd (Joh 1:29), Han beseiret døden, sto opp igjen og lever i dag. Derfor tror vi at Jesus er mennesket eneste redning.
Slik sier Jesus det i Bibelens siste bok:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet.» (Åp 1:17-18) Vi tror det er håp for verden fordi Jesus ble oppreist fra de døde.
I Johannesevangeliet finnes seks «Jeg er»-utsagn av Jesus som viser hvem han selv sier at han er:
Jeg er livets brød. «Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste..» (Joh 6:35)
Jeg er verdens lys. «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8:12)
Jeg er den gode hyrde. «Den gode hyrden gir sitt liv for sauene.» (Joh 10:11)
Jeg er oppstandelsen og livet. «Den som tror på meg, skal leve om han enn dør, og den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Joh 11:25-26)
Jeg er veien, sannheten og livet. «Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh 14:6)
Jeg er vintreet, dere er grenene. «Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre.» (Joh 15:5)
Hvem er Den Hellige Ånd?
Den Hellige Ånd er den tredje personen i den treenige Gud. I Det gamle testamentet (GT) leser vi hvordan Ånden er til stede ved jordens skapelse og hjelper Guds profeter og tjenere.
I Det nye testamentet (NT) ser vi at Den Hellige Ånd hele tiden er med Jesus, leder ham og gir ham kraft gjennom hans liv på jorden. Jesus gir også et løfte om at alle som tror på ham, skal få ta imot Den Hellige Ånd:
«Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få.»
(Joh 7:37-39)
Den Hellige Ånd er altså hjelperen som Faderen sendte for å være nær hver enkelt av oss og gi oss hjelp. Jesus kaller Ånden for Hjelperen, og Ånden ønsker å hjelpe oss med å tro, leve sant og rett, og tjene våre medmennesker.
Er det samme Gud bak alle verdens religioner?
Det finnes mange ulike oppfatninger om dette spørsmålet. Baptistene sitt korte svar er at den kristne troen er den eneste, sanne veien til Gud, fordi Jesus sier om seg selv:
«Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»
(Joh 14:6)
Dette innebærer at det er i møtet med Jesus Kristus vi lærer Gud å kjenne og kan ha fellesskap med den treenige Gud. Men siden Gud alltid er større og allmektig så utelukker ikke dette at Gud også kan virke i og gjennom mennesker som tilhører andre religioner.
Bibelen
Bibelen er verdens mest leste bok og unik på flere måter. Den er skrevet over en tidsperiode på omtrent 1600 år på tre språk av rundt 40 forfattere med ulik bakgrunn.
Alle kristne er enige om at Bibelen er en viktig bok. Allikevel tolkes den ikke likt av alle kristne. Det er en av årsakene til at det finnes ulike kirkeretninger.
Som en rød tråd gjennom Bibelen går budskapet om at Gud i sin kjærlighet søker mennesket og vil redde sin verden. Til tross for den historiske avstanden og de kulturelle forskjellene kan vi kjenne oss igjen i menneskene vi møter i Bibelen. Vi ser at de kjemper med de samme eksistensielle spørsmålene og problemene som et moderne menneske gjør i dag. Listen over bøkene som inngår, kalles kanon. Etter mange år med vurdering ble det på et stort kirkemøte rundt år 300 e.Kr. besluttet hvilke bøker som skulle inngå i Bibelen. (Ordet bibel betyr bibliotek.) Kirken og kristne mennesker har siden den gang sett den som Guds ord og en hellig skrift som har blitt til ved at mennesker har fortalt om Guds handlinger under Åndens ledelse.
Bibelen er derfor kilden til en personlig tro. Når vi leser den, kan vi forstå hvem Gud er, hva Gud vil med oss mennesker, og hva Gud ønsker å gi oss. Hver enkelt er betrodd å lese, tolke og forstå den kristne troen slik den fremstilles i Det nye testamentet.
Mange kirker i verden har skrifter/tekster i tillegg til Bibelen. Baptistkirken i Norge har ingen tilleggstekster eller bekjennelsesskrifter, for vi tenker at enhver ny generasjon av kristne må lese og tolke Bibelen i deres egen samtid.
Har baptistene noen trosbekjennelser?
Vi bekjenner de felles oldkirkelige trosbekjennelsene som den apostoliske og nikenske og mener de er sammenfatninger som vitner om den kristne troen. Med utgangspunkt i dem ønsker baptistene å uttrykke sin tilhørighet til hele Guds kirke.
Hvordan blir man en kristen?
Den kristne troen handler om – et personlig fellesskap med Jesus. Veien som leder dit, til en personlig tro på Jesus Kristus kan vær høyst forskjellig fra person til person. Men troen og tilliten vokser i oss når vi lærer å kjenne Guds store kjærlighet.
Å bli en kristen handler om å ta imot en gave, av bare nåde, helt gratis. Ikke på grunn av våre prestasjoner eller gode gjerninger. Paulus sier det slik Efeserne 2:8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»
Jesus sier: «Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.» (Joh 1:12)
Jesus kjenner allerede deg, ja faktisk mye bedre enn du kjenner deg selv. Det er Han som skapte deg og gav deg liv. Det er Han som har en plan og mening for livet ditt. Det er Jesus som vil og kan berge deg fra synd, død og fortapelse. Han vil vise deg sin kjærlighet og gi deg håp både for dette livet og for evigheten.
Første steg på veien mot å bli en kristen er å lese og lytte til historiene om Jesus. De som levde sammen med ham, skrev ned det han sa og gjorde i Det Nye Testamente. Hundrevis av millioner mennesker har erfart kjærligheten og kraften i hans ord, at det han sier er sant! Neste steg kan være å oppsøke et felleskap av kristne, en menighet for å bli bedre kjent med de som allerede tror på Jesus.
Hva er synd?
Begrepet «synd» er ikke alltid like enkelt å forstå. Det betyr opprinnelig «å bomme på målet». I Bibelens tilfelle er «målet» Guds gode vilje for oss mennesker. Altså å gjøre det som er godt for oss og andre mennesker. Synd blir dermed å gjøre imot Guds vilje. Synd blir alt dette som skiller mennesket fra Gud, og alt som skader relasjoner og mennesker. Det vil si å ikke leve det gode livet som Gud har skapt for oss, i fellesskap med hverandre i det skaperverk Gud har gitt oss i oppdrag å forvalte, og å ikke ære Gud med sitt liv. Synden bringer oss på avveie fra Gud.
Hva er frelse?
Ordet frelse kommer opprinnelig fra det romerske slavemarkedet, der en slave ble frigjort fra sin halslenke og fangenskap fordi noen kjøpte ham fri ved å betale en løsesum. Jernringen som var smidd rundt slavens hals ble brutt i stykker. Dermed var slaven blitt satt fri - med fri hals. Av utrykket fri hals dannet de ordet som vi bruker i dag, frelse. Selv om vi ikke lever i en slavekultur i dag, vet mange hvordan det er å være slave under andre ting, som for eksempel en stor økonomisk gjeld som man ikke kan betale selv. Det eneste som kan hjelpe, er at noen andre betaler i ens sted.
Et annet bilde som brukes i Det nye testamentet er kjærlighetstanken. Frelsen beskrives som Guds kjærlighetsgave (Joh 3:16). Jesu liv er et liv i kjærlighet, og hans død for andre er den ytterste konsekvensen av denne kjærligheten. Et annet perspektiv er stedfortredertanken (Rom 5:8ff). Jesus beskrives som den som dør for oss.
Å bli og være frelst i kristen forstand betyr at Jesus Kristus på korset har tatt bort det som skiller oss fra Gud – nemlig synden. Frelsen handler om å bli frigjort fra alt som tynger, og å få ta imot Guds tilgivelse, frelse og kjærlighet i sitt eget liv.
«I ham (Jesus) er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.» (Kol 1:14)
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» (Ef 2:8)
Så lenge vi lever i denne verden, må vi likevel kjempe mot synd og død. Den endelige frelsen kommer når Jesus kommer tilbake og Guds rike blir fullt ut virkeliggjort.
Skal Jesus komme tilbake?
Undervisningen om at Jesus skal komme tilbake ved tidens slutt er sentral i Bibelen. Det nevnes over 300 ganger i Det nye testamentet. Like sikkert som han kom første gang, skal han komme en andre gang. Men da kommer han ikke som et lite barn, men som dommer og Herre. Derfor sier Jesus at vi skal løfte blikket og aktivt vente på ham.
Vi skal be og arbeide i forventning om den dagen, for det blir en stor dag – en befrielsens dag for hele skaperverket. For naturen, dyrene og menneskene. For alle som har ventet og lengtet etter rettferdighet og barmhjertighet i livet, men ikke fått det. Det blir også en fredens dag, når Jesus, Fredens Konge, kommer tilbake. Det blir en gledens dag, fordi kjærligheten vil regjere overalt, og ingen sorg, ingen lidelse, ingen nød eller død vil finnes mer.
Guds rike er en virkelighet, og Guds vilje skjer. Akkurat slik det var ment fra begynnelsen. Gud har gjenopprettet og fornyet sin skapelse! Ikke på grunn av at menneskene har gjort seg fortjent til det, men på grunn av hva Jesus har gjort for oss. Disipelen Peter, som levde nær Jesus og nøye hørte på hva han sa, skriver: «Men etter hans løfte venter vi på nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.»
(2. Peter 3:13)
Er det liv etter døden?
Ingen av oss kan jo ut fra erfaring si at det er slik, men det er noe vi kristne tror på, med god grunn. Det Nye Testamentet forteller nemlig at Jesus har beseiret dødens makt og stått opp fra de døde. Hele den kristne troen hviler faktisk på dette. Paulus skriver:
«For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.» 1 Kor 15:13-14
Jesu oppstandelse er altså håpet om at det finnes et evig liv etter døden og en himmel. Jesus sier: «Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Joh 11:25-26
Har baptistene noen sakramenter?
I tidlig kristendom betydde sakrament alle handlinger, riter og gjenstander som ble brukt i gudstjenesten. Men fra høymiddelalderen ble sakrament bare brukt om rituelle handlinger som formidler guddommelig nåde gjennom et ytre middel. For eksempel «vannet» i dåpen og «brødet og vinen» i nattverden. Flere kirkesamfunn lærer at sakramentene, altså de ytre midlene alltid har en objektiv virkning. Sakrament er derfor blitt definert som «det ytre og synlige tegn på den indre og åndelige nåde.»
Baptistene har forsøkt å unngå begrepet sakrament fordi det iblant skaper assosiasjoner om at det skjer noe magisk i møte med de ytre midlene og at de i seg selv formidler Guds nåde enten man tror eller ikke.
Baptistene tror sakramentene er tegn, symbol og bekjennelseshandlinger der mennesker avlegger vitnesbyrd om sin tro. Men det er ikke er fullt ut dekkende å si at dåpen og nattverden er riter, som bare «symboliserer» troen. De er også riter som Ånden kan virke gjennom - forutsatt at troen er til stede. Ingen baptister godtar at dåp og nattverd har noen mening der troen er fraværende - da trer man inn på magiens og overtroens område.
Dåp og nattverd er gjennom Guds ord hellige handlinger, innstiftet av Jesus Kristus og bekreftet av de første menighetene i Det nye testamentet. De er tegn på den nye pakten, som Jesus Kristus er formidler av gjennom sitt liv, sin død og oppstandelse. De blir derfor mer enn bare et tegn, de blir et relasjonssymbol. Det blir som når to mennesker som er glade i hverandre gir hverandre et kyss eller en klem, det er mer enn bare et symbol på deres kjærlighet. Det er et uttrykk for deres kjærlighet. Slik er det også med dåpen og nattverden, der knyttes relasjonen tettere og nærmere til Jesus Kristus! Gjennom troen formidler de Kristi-nærvær, Guds nåde til forsoning og gjenopprettelse, samt åpner for fellesskap som overskrider grenser mellom mennesker.
Dåp
Dåpen er sentral i den baptistiske kristendomsforståelse. Ordet baptist kommer fra det greske ordet «baptizein» som betyr «å dyppe ned». De baptistiske bevegelsene har praktisere dåp annerledes enn de øvrige kirkene helt fra begynnelsen av. Baptistene avviste spedbarnsdåpen og fremholdt i stedet at dåp bare kunne skje på grunnlag av bekjennelse av egen tro. Baptistene døper i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn i tråd med Jesu befaling. Vi mener at barn allerede tilhører Gud og ikke er i behov av omvendelse før de kommer til bevisst alder.
Baptistene utfører dåpen med full neddykkelse på grunnlag av den enkeltes omvendelse og bekjennelse av tro. Ved troen har den enkelte del i både den seier som Kristus vant for oss ved sin død og det nye livet som hans oppstandelse brakte. Dette kommer til uttrykk i dåpshandlingen. Når et menneske begraves i dåpsvannet får ikke synden og døden herske, for den troende er av Kristus reist opp til et nytt liv. Denne oppstandelsen er også et tegn på den legemlige oppstandelsen som vi tror skal skje i Guds nye rike. Den som kommer til tro og døpes får Den hellige ånd i gave.
I baptistisk dåpsteologi henger omvendelse, dåp og Åndsmeddelelsen tett sammen, og skjer som deler av én samlet hendelse. Dåpen forutsetter at en bevisst tro er til stede hos den som skal døpes. Ingen kan døpes på andres tro. Dåpen har betydning for hele livet. Den markerer starten for livet som troende, og gir et grunnlag for at vi gjennom fellesskapet med Gud og menigheten kan vokse som etterfølgere av Jesus Kristus.
Dette nye livet leves best ut i fellesskap med andre troende. Dåpen er også en dåp til Kristi legeme, som framtrer gjennom den lokale menigheten. Slik er dåpen en engangshandling og inngangsporten til den kristne menighet. Den er normalt en menighetshandling.
Enkelte menigheter har i løpet av de siste 20-30 år begynt å praktisere ulike former for åpent medlemskap. Samtidig fastholder flertallet av norske baptistmenigheter at dåp på egen bekjennelse er en forutsetning for medlemskap i den lokale menighet.
Nattverd
Nattverden feirer vi til minne om Jesus Kristus, med en spesiell vekt på hans død og oppstandelse. Nattverden kalles også Herrens måltid. Jesus oppfordret oss til å feire dette måltidet til minne om ham inntil han kommer igjen. Med bønn om Åndens nærvær feires derfor nattverden til minne om Jesus Kristus og hans forsoningsdød til syndenes tilgivelse.
Herrens måltid er et tegn på fremtid og håp. Her uttrykkes kjærlighet, fellesskap, rettferdighet og fred, som er tegn på Guds rike. Vi feirer dette måltidet i påvente av at dette riket skal komme i sin fulle kraft. Nattverdsmåltidet har tre dimensjoner.
Bakover peker det på måltidet som Jesus hadde med disiplene før han skulle lide og dø. Nattverden er derfor et minnemåltid, der vi som menighet forkynner hva Kristus har gjort.
I nåtid feirer vi fellesskapet med hverandre og at vi er ett med Kristus i hans lidelse og død. Nattverden er derfor også et pakts- og fellesskapsmåltid, det minner oss om den nye pakt som Kristus innstiftet og som alle troende er en del av.
Nattverden peker også frem mot det fullkomne gledesmåltidet engang i Guds fullkomne rike. Hver menighetene feirer nattverd ser vi frem til den dagen vi kan spise måltidet sammen med Kristus. Som et menighetsmåltid er nattverden for dem som bekjenner Jesus som Herre og Frelser.
Når vi feirer nattverd i våre gudstjenester, spiser vi oss ikke mette som på vanlig mat, men vi deler brød som også kan være et symbol på ønsket om at ingen skal trenge å gå sulten.
Synet på menneske
Skapelsesberetningen forteller at mennesket ble skapt i Guds bilde som mann og kvinne. Det å være skapt i Guds bilde vil si at vi har en uendelig verdi. Menneskets verdi blir ikke definert av samfunnet eller av andre mennesker, men av Gud. At vi er skapt i Guds bilde gjør at menneskelivet er ukrenkelig, helt fra unnfangelse til naturlig død. Å være skapt i Guds bilde innebærer at vi er skapt til fellesskap med Gud og med andre mennesker. I hvert menneske finnes noe av Guds eget vesen nedlagt. Menneskets evne til å elske speiler Guds egen kjærlighet, og menneskets kreativitet og skaperglede er en refleks av Guds egen skaperglede.
Hele skaperverket vitner om Gud, hans allmakt, visdom, fantasi, skaperglede og kjærlighet. I denne skaperordningen har mennesket et spesielt ansvar for å verne om og forvalte jorden på en god måte. Dette gir oss et ansvar for verden som går utover det å være konsumenter.
Mennesket kan respondere på Guds tiltale. Det betyr at mennesket har en evne til å gi tilsvar på Guds kall til omvendelse og etterfølgelse. Denne evnen forutsetter altså at vi kan svare ja eller nei på Guds kall. Ingen kan tvinges til personlig tro, heller ikke av Gud. Det er derfor grunnleggende for baptister at samvittighetsfriheten skal gjelde alle, både de som tror og de som ikke tror. Med samvittighetsfrihet forstår vi en frihet til å følge den samvittighet Gud har lagt ned i oss uten press fra makthavere eller annen ytre påvirkning. Denne friheten er en følge av at mennesket er skapt av Gud med en fri vilje.
Noen mennesker har ikke forutsetninger for å kunne svare på Guds kall. De er da omsluttet av Guds nåde og forblir Guds barn. Mennesket er skapt i Guds bilde, noe som betyr at vi både kan og må reflektere over våre etiske valg og vi står til ansvar for våre handlinger, både overfor Gud og våre medmennesker. Som moralsk ansvarlige personer kan vi også søke kunnskap om hvordan Gud vil at vi skal leve, men på grunn av syndefallet søker vi ikke alltid å gjøre Guds vilje.
Bibelen forteller oss at Adam falt i synd. Med Adams fall kom det onde, synden og døden til å bli en del av menneskets virkelighet. Hele skaperverkets forhold til Gud ble endret. Alle mennesker fødes derfor inn i en virkelighet som ikke lenger er paradisisk, men som også er preget av det onde. Vi fødes ikke med personlig skyld på grunn av Adams fall, men vi arver den virkelighet som hans fall førte med seg. Konsekvensen er at menneskets gudsforhold ble brutt. Når vi synder, bryter vi med Guds vilje og ønsker for livene våre, og slik påfører vi oss selv personlig skyld. Derfor er alle mennesker avhengig av frelse. Baptistene mener derfor at mennesket er Guds barn fra unnfangelsen av. Når man kommer til den erkjennelsen at man er ansvarlig for egne valg og handlinger må man ta stilling til Guds kall til omvendelse og etterfølgelse. Menneskets status som Guds barn og skapt i Guds bilde, og vårt gjensvar på dette ved å ta imot hans nåde som en gave, blir førende for vår etiske refleksjon og praksis. Vi skal stadig søke å nå det som er beskrevet i Bibelen som å «bli lik Kristus».
Trosfrihet og samvittighetsfrihet
Trosfrihet, religionsfrihet og samvittighetsfrihet ligger i baptistenes DNA! De som har gått før oss kjempet og led for denne umistelige rettigheten til fritt å tilbe Gud slik man selv mener er rett. Tvungen kjærlighet er en selvmotsigelse. Vi må være frie til å elske Gud uten å bli skremt eller truet. Det er en guddommelig rettighet gitt alle mennesker av vår Skaper.
Vi hever at alle mennesker er personlig ansvarlig overfor Gud alene for sin tro og handlinger. Dette betyr at tro ikke kan påtvinges. Men må være et frivillig, personlig valg, ikke arvet eller påtvunget av staten, kirken eller familien. Historisk sett har dette ført til at baptister har vært sterke talsmenn for religionsfrihet for alle mennesker, og lagt vekt på separasjon av kirke og stat for å beskytte samvittighetsfriheten mot statlig innblanding.
Kjerneprinsipper
Individuelt ansvar: Hver person er ansvarlig overfor Gud for sitt eget åndelige liv og tro, noe som betyr at ingen andre kan svare for dem.
Frivillig tro: Sann tro er et spørsmål om fri vilje, og det er mot Kristi vilje å tvinge noen til tro eller tilbedelse.
Frihet til å tilbe og ikke tilbe: Enkeltpersoner har den gudgitte retten til å velge sin egen religion, eller mangel på sådan, uten frykt for undertrykkelse eller forfølgelse.
Separasjon av kirke og stat: Staten bør ikke ha myndighet til å diktere religiøs tro eller praksis; Dens rolle er å beskytte samvittighetsfriheten for alle, ikke å håndheve en statsreligion.
Frihet til å dele tro: Denne samvittighetsfriheten inkluderer også friheten for troende til å evangelisere og dele sin tro uten statlig innblanding.
Homofili
I Baptistkirken Norge er landsmøte det øverste styrende organ. De senere år har et betydelig flertall på våre landsmøter vedtatt at vi fastholder synet på ekteskap mellom en mann og en kvinne som Guds gode ordning for samliv. I Baptistkirken Norge er hver menighet selvstendig, derfor finnes det ulike oppfatninger om hvorvidt homofili er forenlig med Guds skapervilje eller ikke. Som kirkesamfunn forsøker vi å finne en god vei å leve med denne mangfoldigheten, selv om det noen ganger kan være vanskelig.
Vi understreker viktigheten av å møte alle mennesker uansett seksuell legning med omsorg og varme.
Familie av troende
- Alle menighetene som er tilsluttet Baptistkirken Norge ønsker å ha Jesus i sentrum. Vi tilhører den protestantiske og baptistiske tradisjonen. Vi tror på Jesus som i ord og gjerning forkynte de gode nyhetene og Han er den eneste veien til Gud.
- For baptister er familietanken viktig. De som er etterfølgere av Jesus utgjør en ny familie, vi er Guds barn og hverandres søsken. Kirken er ikke så mye et bestemt sted eller en bygning, men snarere en familie av troende som har forpliktet seg til Kristus, til hverandre og til å tjene Gud i verden.
- I denne baptistfamilien er alle likeverdige, for alle har en rolle å spille i Guds tjeneste. Det finnes ingen hierarki av biskoper eller prester som utøver myndighet over medlemmene. Likestilling i status betyr imidlertid ikke at alle har samme rolle.
- Hver lokal baptistkirke velger sine egne ledere – eller pastorer – som har et spesielt ansvar for forkynnelse, undervisning og sjelesorg. Sammen med disse pastorene arbeider også andre, som sammen med pastoren(e) utgjør lederteamet i den lokale baptistkirken.
- Baptister er grasrotmennesker med et spesielt fokus på den lokale kirken. Disse lokale kirkene er selvstyrte og selvfinansierende, og størrelsen varierer fra rundt tjue medlemmer til flere hundre. Selv om hver baptistkirke er en selvstendig enhet, har baptister alltid trodd på å samarbeide med hverandre – derfor kommer kirkene sammen på regionale, nasjonale og internasjonale nivåer for å fremme og støtte fellesskapet blant baptister overalt.
- Baptister deltar også økumenisk gjennom medlemskap i for eksempel Norges Kristne Råd.
- Den baptistiske forståelsen av å være kirke på handler om å leve sammen i fellesskap – som en familie, om du vil.
Oppsumering
Baptister er ikke like – verken rundt omkring i verden eller i Norge.
Men vi har noen felles verdier, oppfatninger og måter å gjøre tingene på:
- Bibelen som Guds ord, og dermed rettesnor og veiledning for tro og liv.
- Menigheten av troende, og derfor nødvendigheten av misjon og evangelisering.
- Dåp på bekjennelse av troen, og derfor sammenhengen mellom dåp og medlemskap i menigheten.
- Det allmenne prestedømme for alle troende, og derfor ingen hierarki av embeter (rangordning).
- Selvstendighet for den lokale menigheten, og dermed et menighetsliv med egen åndelig ansvarlighet, samtidig som man er en del av et fellesskap av menigheter.
- Tro- og samvittighetsfrihet, og derfor et skille mellom kirke og stat.
