Lære
Våre dagers baptister mener selv at de i tro og menighets -syn bygger på en tradisjon fra de første kristne menigheter som ble dannet kort tid etter Jesu død og oppstandelse.
Baptistene har således ingen «egen» teologi, men ønsker å ha sin basis i Bibelen alene.
Etter reformasjonen møtte denne bevegelse sterk forfølgelse i Europa, slik at mange kristne måtte flykte til Nederland som hadde et friere kirkesyn. Her ble da den første Baptistmenighet stiftet i 1609, en bevegelse som sener har spredt seg til store deler av verden. Bibelen sier:
«Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mark.16:16). En personlig tro på Jesus Kristus som sin Herre og frelser og deretter dåp, danner grunnlag for medlemskap i Det Norske Baptistsamfunn.
Vi ønsker at menigheten skal være et «verksted» uten en fastlåst struktur, der medlemmene blir formet til Kristi etterfølgelse ved bl.a. Guds ords forkynnelse. At hvert medlem finner sin plass på Kristi legeme, - og at de ut i fra sin evne, kall og nådegave fyller sin plass i menigheten, til felles oppbyggelse og til å «Gå ut i all verden og forkynne evangeliet for all skapningen» (Mark.16:15).
Litt historikk
Baptistene har alltid kjempet for individets frihet og for en fri kirke i en fri stat med basis i evangeliets frigjørende budskap.
I denne sammenheng kan nevnes Balthasar Hubmaier, Dr. og universitetsprofessor og leder for den tyske døper-bevegelsen. Som prest og teologiprofessor kjente Hubmaier svært godt den katolske lære og forsvarte den. Under reformasjonens innflytelse begynte han å studere grundigere Bibelen. Dette var i begynnelsen av 1520 årene i Waldshut i Sør-Tyskland. Han skjønte at de andre reformatorene ikke hadde gått langt nok. Han så i Det Nye Testamente at en menighet skulle bestå bare av bekjennende kristne. Mange ble overbevist, omvendte seg til Gud, lot seg døpe og dannet frie menigheter. Da kom forfølgelsen. Ca. 4000 baptister led martyrdøden fordi de ikke ville ha noen statlig kirke. Hubmaier ble brent på bål i Wien i 1528 for sin tro og virksomhet. Hans motto:
«Sannheten kan ikke drepes».
Engelskmannen Roger Williams, var en framtredende kjempe for religionsfrihet. Han grunnla i 1638 kolonien Rhode Island, den første staten i USA med full religionsfrihet. John Bunyan,
engelsk baptistpastor satt 13 år i fengsel for å ha forkynt Guds ord i frikirkelige møter. Under denne tiden skrev han bl.a. «Pilegrims vandring», som ble ett av de mest oversatte verk i verdenslitteraturen.
William Carey, kalt «den moderne hedningemisjonens far», blåste nytt liv i misjonsbefalingen om å «gå ut i all verden». I 1792 stiftet han det engelske baptisters misjonsselskap. Hans motto: «Våg store ting for Gud! Vent store ting fra Gud».
Fra 1800 tallet må nevnes Charles H Spurgeon, kalt predikantenes fyrste. To ganger hver søndag fylte han Tabernaklet i London med sine 6000 sitteplasser. Ved hjelp av stenografi og telegrafi, ble hans prekener spredt over hele England og det amerikanske kontinent.
Fra nyere tid kan nevnes: Dr. Martin Luther King, som kjempet for de fargedes rettigheter i USA og forgangsmann for ikkevoldsprinsippet. Kings kjente slagord: «Broen heter kjærlighet». Mottok Nobels Fredspris i 1964. Myrdet våren 1968.
Billy Graham, amerikansk baptistpastor og vekkelsespredikant, har gjennom mer enn 60 år forkynt evangeliet over hele verden. Ved Guds nåde har Graham fram til sin tid fått forkynne evangeliet ansikt til ansikt for flere enn noen annen forkynner i historien.
Menigheten
Baptistmenigheten på Otta ble etablert i 1890, i forbindelse med et evangeliseringsframstøt som resulterte i en kraftig vekkelse på slutten av 1880 tallet. Menigheten opplevde også vekkelse under den økonomiske depresjonen på 1930 tallet og under krigen. Menigheten har til tider drevet sin virksom ned til Vinstra, og til Lesja og Skjåk i vest. Menigheten har i dag medlemmer fra de samme områder.
Menigheten ønsker å være et helbredende miljø der mennesker kan finne en utstrakt hånd til gjenopprettelse for hele mennesket. Vi ønsker således at nådegavene skal ha sin naturlige plass i menighetens virke.
Baptistsamfunnet
Hver menighet i Det Norske Baptistsamfunn er en frittstående, selvstendig enhet uten noen overstyring av høyere embetsmenn. Dog har vårt kirkesamfunn en generalsekretær med et sekretariat som tar seg av samfunnets fellesoppgaver som: Støtte til ytre misjon, evangeliseringsframstøt på hjemmebane, drift av en folkehøyskole, bibelskole og et pastorseminar på Stabekk.
Fra høsten 2008, inngikk Pinsevennene samarbeid med seminaret. Vi tror at dette vil virke berikende på kirkesamfunnene med et felles pastorseminar som vektlegger en konservativ bibelundervisning.
Bevegelse i vekst
Etter år med stagnasjon og tilbakegang for kirkene i Europa, vokser vårt samfunn på nytt. Mange nye menigheter har blitt etablert, og mange av våre nye landsmenn har funnet veien til våre menigheter de senere år.
I en tid med sterke liberalteologiske strømninger, vil bare de kirkesamfunn som holder fast ved Bibelens lære kunne møte de åndelige behov i tiden.
Baptistene har ellers tradisjon med å samarbeide med alle kirkesamfunn som står på evangelisk grunn.
Ta gjerne kontakt
Du er alltid velkommen til våre møter.
Baptistkirken er åpen for alle.
NB. Se møteannonse i GD på fredag.
I Gudstjenesten gir vi plass til søndagsskole i begynnelse av møtet. Etter gudstjenestene er det alltid kirkekaffe med plass for det sosiale samvær.
På onsdager samles vi til Bibel og bønn, der vi legger vekt på bibelundervisning og samtale rundt dagens emne. Bønn og forbønn har sin naturlige plass i disse samlinger.
Ellers så bruker vi flittig telefonen eller sender en SMS når dagens problemer trenger seg på. «Bær hverandres byrder», er Jesu hilsen også til vår tid. Ikke vær redd for å ta kontakt. Husk at Guds menighet er til for deg!
Veien til Frelse
Bibelen sier: «Men så mange som tok i mot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn» (Johs.1:12).
I vårt avkristnede materialistiske samfunn opplever mange livet som meningsløst. «Jesus kom for å gi oss liv, ja, overflod av liv» (Johs.10:10). Alt du trenger er å si et ja i ditt hjerte til Den Herre Jesus, slippe Han inn i din nød.
«Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull» (Jes.1:18).
I dag kan du be tollerens bønn; «Gud vær meg arme synder nådig». Denne bønnen vil Gud alltid høre. «Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst» (Joel.3:5). «Dere skal søke Meg og finne Meg, når dere søker Meg av hele deres hjerte» (Jer.29:13).
(Illustrasjonsfoto: Ulf Magne Løvdahl)
