Matteus 11, 2-11
I fengselet fikk Johannes høre om alt Kristus gjorde. Han sendte bud med disiplene sine og spurte: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke faller fra på grunn av meg.» Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han.
Refleksjon:
Det var profetert at han skulle bli noe stort, men det siste Johannes lurer på i livet er dette: Holder det virkelig det jeg trodde for sant? En gang hadde hans gamle foreldre fått et mirakel i fanget, en gave fra Gud. De var for gamle til å få barn, de hadde gitt opp. Men det kom en engel, og engelen hadde fortalt dem underlige ting, som de knapt forsto. De skulle få en sønn som skulle bli en veirydder for Gud. Men alt dette virker fjernt nå. Johannes har pådratt seg mektige fiender og sitter i et mørkt fangehull. Det var ikke dette han hadde sett for seg. Det tunge. Alt vakler for Johannes. Hvordan kan man vite at det er sant? Tvilens tåke senker seg over han, som i tro og kraft en dag pekte på Jesus og sa: «Se der Guds lam som bærer verdens synd».
Vi hører tvilen i spørsmålet fra fengselet «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Slike tanker har også sin plass i adventstiden. Om advent og jul bare blir staffasje, med julepynt, pepperkaker og englesang, bare lys og glede, er den ikke lenger troverdig. For Jesus tåler også det som er tungt og det som forvirrer og det som gjør vondt i advent. Alle som tviler på det de en gang trodde så sikkert, får en gave av Johannes. En måte og behandle sin tvil og uro. Johannes holder det ikke for seg selv, han går via sine venner til Jesus med det vanskelige, med sin tvil. Da blir tvilen dypest sett en trosbekjennelse. Jesus svarer som vanlig ikke ja eller nei. Han sier: fortell hverandre om hva du har sett, om det du har hørt, om det du håper på. Del tro. Del liv.
Reflekter:
Har du venner som du kan dele livet, tvilen og troen med? Bruk advent til å dele tvil, og la oss dele den lille troen vi har med hverandre. Gjør som døperen Johannes og send bud etter Jesus, la han få del i dine forvirrede tanker om troens vanskelige spørsmål.
