Forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn utfordrer grunnlovens likebehandlingsprinsipp og den positivt støttende tros- og livssynspolitikken Norge har hatt inntil nå.

Med forslaget til å begrense støtten av trossamfunn til over 500 medlemmer vil et flertall av frikirkelige menigheter som ikke er organisert i en felles struktur ikke kunne få tilskudd. Å foreslå paraplyorganisering av trossamfunn er å tvinge trossamfunn inn i en organisasjonsform som for mange kolliderer med deres overbevisning og egenart. Dette utfordrer trosfriheten og likebehandlingen.

De mange trosfellesskapene og menighetene i Norge er viktige samfunnsbyggere. De inkluderer mennesker i fellesskap, skaper sosiale nettverk, er viktige for frivilligheten i mange av våre lokalsamfunn og bidrar til integrering av nye landsmenn. 

Kirkene og trossamfunnene i Norge gjør et stort arbeid i forhold til barn og unge over hele landet.

Når man samtidig med å sette en grense for å oppnå statsstøtte på 500 medlemmer samtidig foreslår at kun personer over 15 år skal motta støtte, svekkes mange av de menighetene som bidrar for barn og unge i lokalsamfunnet.

Fellesskap med unge familier og mange barn vil utløse langt mindre støtte. Sammen med kravet om 500 medlemmer vil dette gi en skjevfordeling og et stort antall trosfellesskap og menigheter vil kunne falle utenfor ordningen. Summen av denne effekten vil kunne bryte med likebehandling av tros og livssynssamfunn i Norge. 

Jeg vil utfordre politikerne på stortinget og i regjeringen til å se verdien i det samfunnsbidraget menighetene, og tros og livssynssamfunnene, store som små, gir året rundt til lokalsamfunn og enkeltmennesker, til barn og unge. Det er et frivillighetsbidrag som ikke kan gjøres opp i kroner, men som har samfunnsøkonomisk verdi langt utover den støtte som i dag gis.

Av Terje Aadne

Baptistsamfunnet er høringsinstans og vil gi høringsvar inne nfristen for det.