Av Siri D. Fjeldberg

Dette er starten på svaret på hva som inspirerte Terje Aadne i jobben som generalsekretær. «I tillegg kommer de mange nye menighetene som har blitt en del av Baptistsamfunnet, det mangfoldet de representerer og ikke minst det å nå ut til nye mennesker og nye steder. Så har kanskje det mest alvorlige vært behovet og arbeidet for at dette umistelige fellesskapet av Baptister i Norge fortsatt skal kunne vandre sammen i fellesskap og bærekraft med Kristus som sentrum.»

Da Terje ble valgt som generalsekretær i baptistsamfunnet for litt over 10 år siden var det noen som lurte på hvorfor han stilte til valg, han som ikke hadde fartstid som baptist. At han hadde vært med i sammenhengen i 12 år allerede hadde de tydeligvis ikke fått med seg. Han hadde jobbet en stund som leder for det flerkulturelle arbeidet og kjente til innsiden av baptistsamfunnet, men omfanget og mangfoldet av oppgaver ble en vekker, og var større enn forventet. Ser vi på alt som har skjedd disse 10 årene, så skjønner vi det.

Når vi spør om hva som har vært de viktigste endringene så er det mange ting som kan nevnes. «Det at vi har gått fra å drive med integrasjonsarbeid til å være et flerkulturelt kirkesamfunn har nok vært det viktigste. Lederkonferansen har hatt stor betydning. Det har også vært et styrket fokus på menighetsplanting og menighetsutvikling, særlig med nye regionale menighetsrådgivere. Bønn er også et område vi har satset mer på.»

Et flerkulturelt baptistsamfunn

Terje har utdannelse i sosialantropologi og har selv en flerkulturell familie med kone fra Canada og barn som har vokst opp i Danmark og Norge. «Satsningen på det flerkulturelle har vært en stor berikelse for baptistsamfunnet. Jeg tror kombinasjonen av flerkulturelle menigheter, og også å være åpne for migrantmenigheter, har vært en nøkkel. Vi hadde ikke kommet i kontakt med alle hvis vi ikke hadde vært åpne for alle variantene. Underveis har det kommet fram et behov for at det flerkulturelle er reflektert i hele kirksamfunnet. Vi har kommet langt på noen styringsnivåer og i enkelte organer, men vi har behov for å jobbe mer med det. Det må reflekteres på alle nivåer.»

«2. og 3. generasjonarbeidet er kjempeviktig», fortsetter han. «Jeg tror ikke det er så annerledes enn å satse 2. og 3. generasjons ungdom generelt, men det har noen flere elementer i seg. Vi må også ha et fortsatt fokus på reell fellesskap mellom menighetene. Der har vi noe å hente med flere møtepunkter mellom det flerkulturelle og det norske for å skape sterkere bånd av fellesskap. Det handler om å gjøre ting sammen. Relasjoner er stikkordet som til enhver tid må ligge som en verdi i bunnen.»

Å være flerkulturelle er ikke bare enkelt og på spørsmål om hva som har vært den største utfordringen kommer det kontant: «Å forstå hverandres verdensbilde. Å ta tid til å bygge relasjoner og forstå hverandre er den største utfordringen. Siden språket ofte er en utfordring, blir det kulturelle også en utfordring. Det er absolutt viktig for de flerkulturelle å tilnærme seg en norsk forståelse, men like viktig for oss som er norske å integrere oss den andre veien. Vi må ha forståelse og åpenhet for våre flerkulturelle søskens prosesser. At vi tenker at alle har noe å bidra med.»

Etter at Terje sluttet som generalsekretær har han brukt mer tid i politikken. Han har blant annet tatt med seg erfaringene fra baptistsamfunnet og startet et flerkulturelt nettverk i Viken Krf. «Å se hverandre og verdien av hverandre i praktisk politikk er spennende. At det er med i alt man gjør, og er mer en bare ord. At alle føler at de blir sett. Vi må jobbe med politikk som gjør noe for alle med flerkulturell bakgrunn og at de er inkludert i arbeidslivet. Det gir veldig mening å møte mennesker på et annet plan i samfunnet.»

Hva har så vært den største tabben når det gjelder det flerkulturelle? «Det å forstå at man skal være tilstede i alle livets faser har jeg måttet lære. Det å være med og ha nærhet i sorg og glede er kjempeviktig! Å forstå hva som er viktig for andre er en læreprosess!»

Blink

«Blink kom ut av en visjon som startet før jeg begynte, dialogen mellom Ung baptist og baptistsamfunnet var startet, og det var et samarbeid med Baptistkvinnene også. Det handlet i hovedsak om fornyelse av arenaen Landsmøtet. Målet var å skape gode rammer for et bedre arrangement for hele familien. Det skulle være en arena for godt fellesskap, gode møter og familiefokus på dagtid. Et godt sted for familie, unge og voksne.»

Blink ble gjennomført for siste gang sommeren 2018 og ble lagt ned pga manglende oppslutning. «Alle sammen gudstjenestene står nok igjen som det viktigste. Det var fint med sirkus og gode kveldsmøter også. Konseptet var bra, men oppslutningen holdt seg ikke over tid. Blink skulle være inspirasjon til menighetsliv, og det var det. Etter at vi har vært uten Blink noen år tror jeg nok at fellesskapsarenaen savnes i dag. Kanskje burde vi se på hvilke arenaer vi har for fellesskap?»

Lederskap

I 2013 hadde baptistsamfunnet sin første lederkonferansen der ledere i alle aldre ble samlet. «Det var Ung baptist som tok initiativet til Lederkonferansen, men Baptistsamfunnet var lett å få med seg. De siste årene har konferansen blitt den mest formative møteplassen for hele Baptistsamfunnet. Lederkonferansen var inspirert av pinsebevegelsens LED som Pinsekirken og Pinse Ung samarbeidet om. Konferansen har vokst og utviklet seg hele tiden, og har vært med på å være en visjonsbærer. Den har utviklet seg til en fellesplattform for unge og voksne og er den mest flerkulturelle arenaen i baptistsamfunnet. Å forme ledere er kjempeviktig og vil fortsatt være viktig for baptistsamfunnet. Det viktigste fokuset på lederkonferansen har vært menighetsutvikling, utrustende lederskap og menighetsplanting.»

Selv har Terje vært med på å plante Gardermoen Kristne Fellesskap sammen med kona Linda. «Jeg har alltid hatt et ønske om å dele tro og møte nye mennesker med evangeliet og bygge fellesskap. Da var det naturlig å tenke at man skal starte et nytt fellesskap. For meg handler det om levd liv og er ekstra reelt. Jeg synes det er viktig at baptistsamfunnet har et stort fokus på menighetsplanting. Å være med på en menighetsplanting har gitt meg grasrotforståelse for hva det betyr å jobbe med menighetsplanting, både gleder, sorg, svette og tårer. I tillegg har det gitt meg et utgangspunkt for å forstå hvor viktig det er og også hvor krevende det er. For meg personlig har det har betydd noe for forståelsen for ledelse. Hvordan lede og fasilitere uten å gå ut over mennesker frihet til å velge hvor mye de ønsker å være med. Et av stikkordene er overkommelig kirkevekst. Det handler om måten å lede på og at det vi gjør er overkommelig også i forhold til menneskers muligheter og frivillighet. Det er viktig å skape god kultur på den måten.»

For Terje står teamarbeidet høyt. «Å få fram kompetansen til hver enkelt og skape en dynamikk ut fra det er viktig. Å lede har for meg vært å gi frihet til andre til å bruke kompetanse på fagfeltet sitt heller enn å skulle være veldig styrende. Det være en ledelse i teamarbeidet som samler det, sånn at de som jobber sammen blir en helhet når de får bruke sine evner på de områdene de skal arbeide. Summen skaper det gode arbeidet. Jeg tror det er viktig å være relasjonell og bygge tillit. Tillit og relasjon er nøkkelord for ledelser, og er nok mer sånn jeg er enn hvordan jeg har tenkt lederteori. Det er viktig å være åpen og lytter til folk, men det må også være en oppfølging og en ledelser. Det vil alltid være forskjellige personlighetstyper, og min personlighetstype kan nok være utfordrende for noen. Derfor er det viktig å ha et utenfrablikk for å se hvordan man oppfattes av andre.

Økumenikk

Terje var styreleder i Norges Kristne Råd fra 2015 til 2019. «Jeg tror vi må framstå troverdige i en Guds rike tankegang sammen med alle som har den treenige Gud som sin tro. Skal vi nå ut med evangeliet må vi ha en troverdighet og en enhet som går dypere enn våre kirkesamfunn skiller. Det betyr ikke at vi skal være identitetsløse. I møte med andre trossøsken må vi ha en tydelige forankret identitet som gir oss rom til å forstå andre, og at vi kan bli beriket av hverandre. Det har vært spennende å være med og lede Norges Kristne Råd og baptistene har alltid stått stødig i det økumeniske arbeidet.»

Høyskolen for Ledelse og Teologi

Terje er fremdeles engasjert som styreleder for HLT. «Utrustning er viktig. Skolen har en rolle som arnested for utvikling av teologi og være en ressurs for kirkesamfunnet. Jeg tror det er behov for en skole som bygger på og utvikler mennesker til tjeneste i menigheter og i samfunnslivet ellers. Konseptet teologi og ledelse er bra. Å få lov til å sitte i ledelsen for en skole som utvikler folk til tjeneste i menighet og samfunn er spenstig. Skolen har vært i utrolig vekst, og det vil være viktig for begge eierne framover å være i dialog med skolen for at skolen skal kunne utruste ledere i kirkesamfunnene. Vi har tre som jobber på HLT og tar doktorgrad som er baptister. Det er kjempeviktig å utvikle baptistkrefter og nye ledere. Historisk har skolen betydd mye og har vært formativ for teologi og pastorutdanning i 100 år før den ble HLT. Det er viktig at baptistsamfunnet ser skolen som formativ for utviklingen av baptistsamfunnet framover. Der kan sikkert en kombinasjon av menighetsinitiativ, med å sende studenter til HLT, og også se hvordan man kan nyttegjøre seg de som kommer ut bli bedre. Slik jeg ser det har HLT har en unik rolle i frikirkenorge. For øyeblikket er det en campus i Stavanger og man kan ta fag i Bergen i tillegg til skolesenteret i Oslo. Så får vi se hva utviklingen bringer.»

Det er en innholdsrik tiårs periode Terje Aadne har vært generalsekretær for. På spørsmål om hva som kunne vært gjort annerledes så dukker det vanskelige opp. «Det har vært viktig å jobbe med samtalene vi har hatt de siste årene. De skulle helst ha foregått mye tidligere. Det har vært et savn for baptistsamfunnet ikke å ha mer teologiske samtaler, men jeg er glad for at det skjer nå. Konflikter er alltid tøft å jobbe med, og der det er mennesker vil det alltid være konflikter.»

Hva som kommer nå er litt usikkert, men vi kan ane at engasjementet kommer til å være høyt i årene som kommer også. For øyeblikket er det i blant annet familie, politkken, styreansvar for HLT og en aktiv menighetsplante som fyller tiden.