Vår historie
Vår historie
Baptistene står i en mer enn 400-årig tradisjon som døperbevegelse. Siden begynnelsen i Amsterdam i 1609 har bevegelesen spredt seg verden over. Den første menigheten i Norge ble etablert i 1860.

De første baptistene
Separatistene brøt ut av den anglikanske kirke på 1600 tallet, de bygde på en pakt mellom troende basert på bibelen. En gruppe separatister kom til Amsterdam pga. forfølgelse i England. Dette var de første som begynte å døpe på bekjennelse av tro. En overbevisning de kom fram til etter å ha studert bibelens dåpstekster. I 1609 døpte derfor Pastor John Smyth seg selv og sin menighet. Smyth kom senere i anfektelse fordi han hadde døpt seg selv. Han søkte fellesskap med menoittene. Thomas Helwys overtok som leder.

I 1612 endte gruppen tilbake til England. Menighetens nye forstander, Thomas Helwys utgav på den tiden skriftet «En kort erklæring om urettferdighetens hemmelighet» hvor han påpekte katolikker, angelsaksere, puritanere og separatister (som de selv hadde gått ut fra)  som vranglærere, og særlig framhevet kravet om religionsfrihet og statens nøytralitet i samvittighetsspørsmål.  For dette ble han fengslet. Han døde i fengslet i 1616. Menigheten Smyth og Helwys dannet ble begynnelsen til “General Baptists” i England.

”Particular Baptist” ble en annen gruppe kalt. Dette på grunn av en streng kalvinsk lære om forsoningen, begrenset til de som Gud hadde bestemt på forhånd. Begge disse retningene praktiserte dåp som følge av tro, men ved overøsing.

I 1641 førte ble det for første gang døpt ved full neddykkelse. Dette var i en ”Particular Baptist” menighet. Tre år senere, i 1644, ble dette i en trossetning slått fast som riktig dåp. Den første ”General Baptist” menigheten kom etter med neddykkelsesdåp i 1660. I de to neste århundrene spredte baptismen seg over hele Europa og til USA.

De første baptistene i Norge
Først rundt 1840 kommer det første møte med baptistene i Norge. Det 19. århundre førte til en rekke forandringer i landet. Det var nasjonal frigjøring i 1814. Det var oppblomstring av industri og handel. Skolesystemet kom i funksjon og folk gikk fra primærnæringene til industrien. Høyskoler og universitet ble opprettet. Det var en gullalder i norsk litteratur, parlamentarismen ble innført, og de første frikirkene vokste fram, også baptistene.

Enoch Richard Haftornsen Svee
er den første norske baptisten vi kjenner til. Han kom fra Orkanger, var av haugianerslekt og ble omtalt som “en som i flere år har følt et levende attrå efter å bli misjonær.” Svee som ble født i Trondheim i 1816 reiste i 1837 til København for å forberede seg til å bli misjonær.

Der kom han i kontakt med en “gudelig krets” som utviklet seg til å bli den første baptistmenigheten i byen. Svee var blant de første 11 som ble døpt i 1838. Han ble en av lederne i denne menigheten. I 1842 reiste han hjem til Orkanger. Han hadde støtte fra amerikanske baptister, og skulle virke for baptistmens sak i Norge. Allerede i 1843 døde han. Det finnes ikke synlige spor etter hans virksomhet.

Frederick L. Rymker
ble født i Odense i Danmark i 1819 og ble i 1857 ansatt som evangelist i Norge. Han hadde virket som predikant i Danmark noen år, og kom til Norge med lønnsstøtte fra amerikanske baptister. Han reiste først til Skien der han tok kontakt med medlemmene i den Lammerske frimenigheten. Han prekte flere ganger i Lammers fravær. Senere ble dette forholdet anstrengt fordi Rymker tilhørte døperbevegelsen.

Rymker besøkte også Brevik, Langesund, Oslo, Fredrikstad og Sarpsborg før han og familien bosatte seg i Skiensdistriktet. På tross av sterk motstand fra blant annet Statskirkens prester døpte han 1. juledag i 1858 en ung mann i Porsgrunnselven. Det var Carl Gundersen Kongerød.

Den første baptistmenigheten i Norge
I løpet av 1859 ble flere omvendt og døpt, og den 22. april 1860 ble den første norske baptistmenighet stiftet i Zimmermannsgården i Porsgrunn. Det var ni medlemmer i menigheten og Rymker var dens forstander. Det er i dag Skien Baptistmenighet.

Det ble stiftet to menigheter til i 1860. Rymker var med å stifte menigheten i Larvik, mens det ble stiftet en menighet i Levanger på høster. I denne var Oluf Palm en sentral mann. Menigheten i Levanger ble oppløst i 1870 årene. I 1862 ble Kragerø Baptistmenighet stiftet. I 1864 Eidsvoll og 1867 i Arendal. Rundt 1870 kom det flere nye menigheter. I 1870 Tvedestrand, Bergen og Tromsø. Dette ble store menigheter i de sentrale byene. De hadde dynamiske ledere og ble snart betydelig menigheter i sitt omland. I 1872 ble Trondheim menighet stiftet og i 1874 Kristiania menighet. Denne menigheten ble senere oppløst, men i 1884 ble det som i dag er Oslo 1. Baptistmenighet stiftet.

Arbeidet blir organisert
Fra 1870 til 1892 støttet Baptist Missionary Society arbeidet i Norge. Godtfred Hübert organiserte denne støtte, og fikk flere predikanter fra Sverige til å hjelpe til med arbeidet. Hübert drev dette arbeidet fram til 1879 da baptistsamfunnet ble dannet, og dets styre over tok det formelle ansvaret.

I løpet av 1870 årene ble det stiftet en rekke menigheter. Noen få store, men de fleste var små. I 1872 fantes det menigheter i alle landsdelene. Det ble behov for et samarbeid.

Baptistene i Norge hadde med seg en tradisjon fra utlandet, som tilsa at en organiserte seg i et forpliktende fellesarbeid der en gir avkall på full lokal frihet. I 1872 kom det første konkrete uttrykket, da baptistene sør for Dovre dannet Søndenfjeldske distriktsforening. Noen år senere, i 1879, ble De Norske Baptisters Union dannet.

Landskonferanse og kirkesamfunn
Men allerede i 1877 hadde de norske baptistene vært samlet til sin første landsdekkende konferanse. Den fant sted i Bergen 6.-8.juli med ti utsendinger fra fem menigheter. Den samlende statistikk som ble lagt fram på konferansen viste at det da var 511 baptister i landet.

I 1879 da unionen ble dannet bestod konferansen av 13 valgte utsendinger fra åtte forskjellige menigheter. I stiftelsesprotokollen for kirkesamfunnet heter det: “Unionen dannedes under megen bevegelse, idet de tilstedeværende representanter reiste sig op fra sine plasser og på menighetens vegne erklærte sig villige til å holde sammen som et legeme i Jesus.” Fra starten var bare 9 av landets 15 baptistmenigheter med i unionen.

Det fikk stor betydning for baptistene i Norge at kirkesamfunnet ble etablert. Innflytelse fra internasjonal baptisme kunne flyte ut til lokalmenighetene gjennom sentralleddet. En kontakt som også gav moralsk støtte til en i norsk målestokk liten minoritet. Kirkesamfunnet fikk også betydning ved at en sammen kunne etablere bladet Banneret som helt siden 1880 har fungert som bindeledd baptister imellom, en kunne starte predikantskole i 1910, organisere arbeid for barn og ungdom og etablere misjonsarbeid.

Internasjonal kontakt
Baptistene i Norge ble etablert på grunn av internasjonale kontakter. Blant annet ved at F.L. Rymker kom fra Danmark, og noen år senere, F.O. Nilsson fra Sverige. De første årene fikk norske baptister betydelig økonomiske bidrag fra Baptist Missionary Society i England, og senere fra American Baptist Missionary Union.

I USA ble det dessuten etablert en predikantskole for skandinaviske baptistpredikanter i Morgan Park i nærheten av Chicago, Illinois. Ved denne skolen fikk mange norske baptistpastorer sin utdannelse i perioden fra 1884 til 1910.

Ledende norske baptister var svært aktive da Baptistenes verdensallianse ble stiftet i London 1905. Pastor Jakob A. Øhrn ble da valgt til alliansens visepresident, noe han forble i mange år. Senere ble sønnen dr. Arnold T. Øhrn verdensalliansens generalsekretær fra 1948 til 1960 og dr. Josef Nordenhaug fra 1960 til 1969. Fra 2005 til 2010 var Billy Taranger en av alliansens visepresidenter, og mange nordmenn har opp gjennomårene bidratt med arbeid i ulike kommisjoner, styrer og råd.

Misjonsarbeidet
Dannelsen av kirkesamfunn gav etter hvert muligheten for å etablere eget misjonsarbeid. Misjonstanken er gammel blant baptistene. Allerede i oktober samme år som unionen ble dannet reiste en gruppe misjonsvenner fra baptistmenigheten i Bergen og frimenighetene i Bergen ut med galeasen “Debora” for å reise til Aldebraøyene ved Madagaskar. Da ekspedisjonen nådde Madagaskar hadde allerede franske misjonærer etablert seg der. Medlemmene i ekspedisjonen ble etter dette spredt på Madagaskar og i Sør Afrika.

I årene etter dette engasjerte en seg i forhold til andre lands misjonsarbeid, blant annet det britiske arbeidet i Kongo og senere gjennom de amerikanske baptisters misjonsarbeid. I 1915 vedtok en på årskonferansen i Halden å sende egen misjonær til Kongo. Bernhard Ålbu var utpekt til dette.

Blant annet på grunn av verdenskrigen reiste Ålbu ut først i 1918. Da Ålbu reiste ut økte også den økonomiske støtten til misjonsarbeidet betydelig. I 1920 kom Ålbu til Bas Uele i Kongo, etter å ha arbeidet ved andre misjonsstasjoner et par år, og gjorde en tid etter dette, i 1922 ev avtale om å overta ansvaret for misjonsarbeid i den delen av Kongo. Misjonsarbeidet var i gang.

I dag drives det misjons- og bistandsarbeid i D.R.Kongo, Sierra Leone, Thailand, India, Burma,  Midt-Østen, Tyrkia og i Øst Europa.

Arbeidsgrener
At de norske baptistene allerede fra 1884 sendte forkynnere til USA for utdannelse (før det også til Sverige) viser at utdannelse og undervisning ble vektlagt. I 1910 etablerte en egen teologisk skole i Christiania. Skolen har helt fram til i dag betydd mye for Det Norske Baptistsamfunn og menighetenes muligheter til å drive arbeid. Generasjon etter generasjon av baptistforkynnere har fått sin utdannelse. Skolen ble i 2009 slått sammen med pinsevennenes høgskolesatsning, og Høyskolen for Ledelse og Teologi så dagens lys.

Fra 1958 har kirkesamfunnet drevet sin egen Folkehøgskole. Det har vært variert undervisningstilbud gjennom mer enn 50 år. I perioden 1972 til 2010 eksisterte Baptistenes Studieråd. Formålet var å produsere studiemateriell m.m. for menighetsarbeidet.  Baptistene i Norge har også drevet egen forlagsvirksomhet gjennom De Unges Forlag og Norsk Litteraturselskap. En etablerte Norske Baptisters Ungdomsforbund i 1922 og Norske Baptisters Kvinneforbund i 1916.

Organisasjonsform
Strukturen i kirkesamfunnet har vært ganske lik i hele de 20. århundre. Landet er delt inn i fem distrikter (Nord Norge, Midt Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet) med sine distriktsstyrer. Hvert år arrangeres det Landsmøte med delegater fra de enkelte menighetene. Dette er Det Norske Baptistsamfunns øverste myndighet, og har ansvaret for misjonsarbeidet både i Norge og i samarbeidslandene. Her velges Hovedstyre, en rekke andre styrer og råd, her behandles felles økonomi, kirkesamfunnets institusjoner og arbeidsopplegg og planer for virksomheten. Generalsekretæren er ansatt leder av Baptistsamfunnet.

Baptistsamfunnets ekspansjon har skjedd i perioder. Ved utgangen av 1876 var det 14 menigheter med 511 baptister. En forholdsvis beskjeden start. Ti år senere hadde kirkesamfunnet vokst til 18 menigheter og 1335 medlemmer. I 1896 var det 26 menigheter og 2132 medlemmer, mens en ved 25 års jubileet i 1902 passerte 2900 medlemmer og 35 menigheter.

Om veksten hadde fortsatt i samme tempo ville en ved inngangen til 1930 årene ha passert 16000. Slik ble det ikke, men en nådde 7500 baptister på slutten av 1940 årene. Dessverre var medlemsutviklingen etter dette vært negativ i mange år, til en kom ned i 4800 medlemmer. Det siste tiåret har en igjen sett vekst, og ved utgangen av 2013har medlemstallet passert 6500 igjen, og det er 97 menigheter. Den viktigste faktoren for den positive utviklingen skyldes innvandring til Norge. Baptistsamfunnet er i stor grad blitt flerkulturelt med en lang rekke migrantmenigheter, og omkring 25 prosent av medlemmene er innvandrere.

Økumenisk orientert
Baptistene har alltid vært økumenisk orientert, og norske baptister har vært med i en rekke felleskirkelige fora.

Baptistene har dessuten vært åpne for å delta i teologiske samtaler med andre kirkesamfunn ut fra den erkjennelsen at økumenikk ikke bare er praktisk samarbeid, men også berører sentrale trossetninger hvor det ikke er plass for billige kompromisser. Grundige teologiske samtaler har blant annet funnet sted mellom Det Norske Baptistsamfunn og Den norske kirke og med Metodistkirken i Norge.

Viktige årstall:
1842:     Enoch Richard Haftorsen Svee, den første norske baptist vi vet om, begynner å virke i Norge.
1857:     Den forhenværende sjømann, Frederick L. Rymker fra Danmark begynner å arbeide i Norge som predikant og kolportør, utsendt av amerikanske baptister.
1858:     Baptistenes første dåpshandling i Norge, utført av Frederick L. Rymker i Porsgrunnselven 1. juledag. Det måtte hugges hull i isen med øks.
1860:     Første norske baptistmenighet blir stiftet i Porsgrunn 22. april. Det er nåværende Skien Baptistmenighet.
1877:     Første landsomfattende konferanse for baptister holdt i Bergen.
1878:     Predikantforeningen «Adelfia» blir stiftet.
1879:     De Norske Baptisters Union, nå Det Norske Baptistsamfunn dannes under første ordinære årskonferanse, som finner sted i Trondheim.
1880:     Regulær utgivelse av Unions-Banneret, nå magasinet baptist.no begynner.
1905:     Baptist World Alliance opprettes i London. De norske baptister er med fra starten.
1910:     Baptistenes Misjonsskole, nå Høyskolen for Ledelse og Teologi blir stiftet i Oslo.
1916:     De Norske Baptisters Kvinneforbund blir stiftet.
1920:     Misjonær Bernhard Aalbu begynner arbeid for Det Norske Baptistsamfunn i Bas-Uéle i Belgisk Kongo, det nåværende Kongo.
1922:     Norske Baptisters Ungdomsforbund blir stiftet i Trondheim.
1945:     Baptistenes Speiderkorps opprettet, som er virksomhet innen Ungdomsforbundet.
1947:     Den Skandinaviske Sjømannsmisjon starter starter i San Francisco, USA.
1958:     Skolesenteret på Stabekk innvies. Baptistenes Teologiske Seminar flytter dit fra Oslo, og Holtet Kristelige Ungdomsskole, nå Holtekilen Folkehøgskole, starter.
1978:     Baptistenes Teologiske Seminar flytter inn i nybygg på skolesenteret. Holtekilen Folkehøgskole bygger ut sin del av senteret.
1982:     Det Norske Baptistsamfunns landsmøte gjør prinsippvedtak om utvidelse av misjonsengasjementet til å omfatte flere land enn Kongo.
1984:     De første misjonærer fra Det Norske Baptistsamfunn sendes til Nepal.
1994:     Det Norske Baptistsamfunn arrangerer årsmøte for European Baptist Federation i OL-hallene på Lillehammer.
2001:     Første innvandrermenigheten blir medlem av Det Norske Baptistsamfunn.
2003:     Første møte mellom baptistledelsen i Norge og innflytterne fra Burma
2008:     Høyskolen for Ledelse og Teologi etableres. Skolen eies i fellesskap av norske pinsevenner og baptister, og utgjør en videreføring av skolevirksomheten ved Baptistenes Teologiske Seminar.

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |  Michelets vei 62c, N-1368 Stabekk, Norway  |  Tlf. (+47) 67103560  |  Intranett

Powered by Cornerstone