- Hvor lenge kan en person sitte i varetekt i norsk fengsel ut i fra norsk lov og regelbruk uten å få sin sak avklart, både på vegne av seg selv og på vegne av sin familie?  Det er spørsmålet som Stortingsrepresentant Olaug Bollestad har stilt skriftlig til Justisministeren. Sprøsmålet vil bli besvart innen 21. juni.

Saken dreier seg om anklager om deltakelse i folkemordet i Rwanda i 1994. Med slike anklager er det vanskelig både å bli renvasket og trodd, selv om en er aldri så uskyldig. Eugene Nkuranyabahizi ble arrestert den 29. mai 2013 og ble satt i varetekt i Stavanger fengsel dagen etter, og sitter der fremdeles, opplyser Peder Martin Liland, som har regelmessig kontakt med, og besøker Eugene i fengselet.  Liland forteller at massemedia har hevdet at Eugene har operert med flere identiteter, men ar det aldri er blitt verifisert og aldri blitt korrigert.

- Hans troverdighet ble forsøkt ødelagt fra første stund i norske massemedier. Samtidig blir det i en NRK-artikkelen referert at 15 – 20 andre personer fra Rwanda med flyktninge-status i Norge er anklagd, eller forsøkt svertet på samme vis, sier Liland og forteller om tilsvarende kampanjer som har rammet flyktninger fra Rwanda i andre land.

- Men i land som Nederland, Storbritannia og Canada slipper mennesker varetekt, men fortsetter sitt normale liv i påvente av en eventuell rettssak og dom. I disse landene er det helt klart, at Rwanda mangler rettssikkerhet, og mennesker blir dømt uten reellt forsvar, fortsetter Peder martin Liland og sier:

- Det Eugene Nkuranyabahizi er blitt utsatt for og utsettes for hver dag, er i praksis en form for dom, uten at han er skyldig i noe som helst. Vi som er i hans støtte-nettverk, som også omfatter Amnesty-medlemmer, krever at han takket være norsk rettssikkerhet må settes fri nå. Uretten fortsetter, til tross for at Statsadvokaten i januar og nå den 20. mai ga uttrykk for, at Justis- og Beredskapsdepartementet må se nærmere på rimeligheten i fortsatt å opprettholde krav om varetekt? I januar var innrømmelsen direkte den, at det ikke var noe i veien for å la ham slippe varetekt med all den kontroll og isolasjon dette medfører. Men ingen ting har skjedd, sier Liland og avslutter slik:

- Denne saken er et eksempel på tortur; 1106 dager uten daglig kontakt med sine barn i skolealder og sin kone.