(Illustrasjonsfoto fra Porsgrunn baptistkirke)
Av Siri D. Fjeldberg
Noen regler i forbindelse med smittevern er vanskeligere å forstå enn andre. Hvorfor anbefales det ikke å møtes til gudstjeneste når vi krysser kommunegrensene både for jobb og skole? Det kan oppleves urettferdig og lite gjennomtenkt. Selv bor jeg rett ved en kommunegrense og krysser den stadig vekk for alt annet enn å gå i matbutikken. Hvis jeg vil på gudstjeneste må jeg også over på andre siden. I området rundt her er det veldig lite smitte for øyeblikket, men det er ikke lenge siden det så annerledes ut. Da var jeg virkelig takknemlig for at noen holdt grensene så det fortsatt var lite smitte der jeg bor. Og selv om jeg må innrømme at jeg setter pris på alle som ikke beveger seg over mange kommunegrenser i vinterferien, skjønner jeg absolutt frustrasjonen.
Baptistmenighetene i hele landet har valgt å håndtere disse motstridende reglene og anbefalingene på ulike måter. Noen holder gudstjeneste med kun folk fra én kommune, noen bor i områder hvor det er veldig lite smitte og velger å treffes. Det er tillatt at forkynnere og arrangører krysser grensene, men noen menigheter har valgt å avlyse avtalte talere for ikke å risikere noe. Alt kommer an på situasjonen der man bor, hvordan lokalene er og hvilke lokale regler som gjelder i tillegg. På grunn av den usikre situasjonen og at reglene endres på kort varsel, har noen menigheter valgt digitale gudstjenester hele våren for å slippe usikkerheten for alle som ønsker å delta.
Vi skulle selvfølgelig ønske at gudstjenestelivet var mer forutsigbart og at vi kunne leve som normalt igjen. Men sånn er det ikke nå. Likevel lever vi i håpet, og av pur stahet, og planlegger smittevernvennlig familieleir til sommeren og tilrettelegger frifond støtteordningen for lokallag som har vært lite aktive i koronatiden så de har penger å starte opp igjen for. Baptistenes lederkonferanse som er flyttet til juni drømmer vi også om. Vi skulle så gjerne treffes igjen! Men om det blir gudstjeneste til helga? Tja, si det...