Slik kan kirken bidra i arbeidet mot rasisme
Slik kan kirken bidra i arbeidet mot rasisme
11 juni 2020
«Det viktigste jeg kan si er at det finnes rasisme i Norge», sier Temesgen Kahsay.

Av Siri D. Fjeldberg

Temesgen Kahsay, som jobber som lektor ved Høyskolen for Ledelse og Teologi, er på hjemmekontor og ser direkte inn i kameraet når vi møtes på nett. Så begynner han å fortelle eksempler fra hverdagen sin. At han blir tilfeldig stoppet på flyplassen for å få sjekket identiteten, sikkerhetspersonale på kjøpesenter som spør hva han har i veska når han har vært på en enkel handletur, eller om da niesa hans fikk influensa og måtte på legevakta. De ble skremt og lurte på om hun hadde ebola. «De kunne jo bare spurt, så hadde vi fortalt at hun var på ferie og var født og oppvokst i London og ikke hadde vært i Vest-Afrika noen gang».

Det som er mest krevende er i møte med hva barna opplever. «Barna har ikke rammeverk for å forstå hva rasisme er. Det er ikke lett for dem å si hva som skjer på skolen. Datteren min ble kalt «bæsjebrun» på skolen tre ganger. Det tok flere måneder før hun sa ifra. Da jeg tok kontakt med skolen kunne de ikke gjøre noe fordi det var så lenge siden. Jeg blir også veldig usikker når jeg skal håndtere disse situasjonene fordi jeg ikke har kontroll og ikke har full oversikt over konteksten. Jeg vet ikke hvordan læreren eller rektoren vil reagere hvis jeg blir sint og sier ifra.»

At det også kan skje i kirka er skuffende. «Fordi jeg har forventninger til hvordan relasjonen skal være mellom kristne, gjør det saken vanskeligere. Dessverre avspeiler kirka samfunnet. Selv om den burde vært annerledes og i forkant når det gjelder å bygge broer og rive ned murene. Kirken lever mellom pinse (Apg 2) og endetiden (Åp 7,9) – hvor vi ser at Gud elsker mangfold. Men hvordan ser kirken ut nå? Kirken må være et eksempel og et lys.»

Generelt handler det om å ikke ha kontroll på hvordan folk skal behandle ham. «Folk har antakelser om meg uten å vite hvem jeg er, hva jeg heter og hva som er min historie. Folk har en bestemt forventning til meg, om det er i barnehagen, på butikken eller på flyplassen. Folk putter meg i en boks, og lager seg en stereotype av hvem jeg er. Er jeg farlig? Kriminell? Disse antakelsene kommer fram når jeg er i vanlig interaksjon med andre.»

Holdningsskapende arbeid

Temesgen lever i en spenning mellom virkeligheten og framtiden. Den globale virkeligheten som presenteres på skjermen er deprimerende. Men som kristen har han tro og håp. Tilbakemeldingene på tekster han har publisert på facebook de siste dagene viser at mange mennesker ønsker å engasjere seg i temaet. Det gir håp og optimisme for framtiden. Men hvor skal vi begynne?

«Folk er ikke født med rasistiske holdinger eller fordommer. Alt er lært av samfunnet, foreldre, venner og media. Hvis man kan lære å være fordomsfull, kan man også lære det motsatte. Vi har antakelser. Noen er bevisste og noen er ubevisste. Vi må spørre oss selv hvilke antakelser har jeg om folk som ser annerledes ut enn meg? Hvor kommer antakelsene fra? Er det fra bøker, nyheter, filmer eller egne erfaringer? Er de presise? Det er mye fremmedfrykt. Er det basert på fakta eller kun på ensidige kilder?» Det er ikke lett å snakke om disse holdninger men vi må lære oss til å være ukomfortable.

Kirken som mulighet for endring

Temesgen har flere forslag til hva kirkene kan og bør gjøre. «Vi kan se folk, høre folk og anerkjenne de. Da er vi tilbake til basic gjestfrihet. Vi må være bevisst på hvordan vi møter folk, spesielt de som ikke er helt lik oss. Kirken må praktisere at Gud elsker alle, og vi må være nysgjerrige som barna. Jeg hadde en gang en sjef som ikke lærte seg navnet mitt på ett år. Kalte meg «du». Det gjorde meg demotivert i forhold til arbeidet. Folk som kommer i kirken må få oppleve at vi ser dem og anerkjenner dem.»

For det andre kan vi undervise og tale over det evangeliet vi har. «Hvilket evangelium har vi prekt? Vi må elske gud og vi må elske vår neste. Vi er veldig opptatt av relasjonen til Gud. Mer enn å bygge broen til vår neste. Det er ikke nok å forkynne, men vi må sjekke innholdet i hva vi forkynner. Vi kan ikke skille dette. Hvordan du behandler meg er et speil på din relasjon med Gud. Når vi er kristne er vi ikke fri fra å ha antakelser om hverandre. Da Peter ble fylt med Den Hellige Ånd på pinsedag og prekte, kom 3000 til tro. Men Peter måtte lære å overvinne fordommene sine og Gud måtte vise Peter en visjon for å overbevise ham om å gå til Kornelius, som ikke var jøde, og spise sammen med ham (Apg 10). Peter fikk også kraftig tilsnakk fra Paulus da han ikke ville vise andre jøder at han spiste med hedninger (Gal 2). Å være kristen er ikke en garanti for at vi ikke har antakelser, men vi må være ydmyke. Lære av hverandre. Hvilket evangelium forkynner vi? Er det hele eller halve?»

For det tredje må kirken normalisere innvandrere. «Vi må ha folk på alle nivå i kirka. Mangfold på ledelsesnivå, i undervisning og på andre nivåer. Vi må lage en ny normal, der det er selvfølgelig å ha mangfold på alle nivåer.»

For det fjerde må vi skape inkluderende miljøer. «Hvis f. eks tolking av prekenen skaper et inkluderende miljø, kan vi gjøre det. Vi kan oppfordre til å lese bibel, synge og be på eget språk. Der hvor alle lytter sammen. Hvis det skapes en forventing til kirken at man må ha norsk nivå 3, så sender det veldig feil melding. På arbeidsplassen kreves det, men du trenger ikke det for å gå i kirka.»

Sammenheng mellom kontakt med innvandrere og holdninger

Imdi lanserte i dag rapporten Integreringsbarometeret 2020, som viser at det er klar sammenheng mellom hvor mye kontakt man har med innvandrere og hvilken holdning man har til innvandring. «Jesus underviste rundt bordet, avsluttet Temesgen med et smil. «Jeg inviterer folk som ikke er så lik meg til et måltid og en samtale. Da kan vi høre hverandres historier. Selvfølgelig er det vanskelig når noen tilhører en majoritet og noen en minoritet, men som kristne må vi ha ærlighet rundt temaet og ta oss tid til å lytte til hverandre».

 

 

Les også

Slik tilpasset de seg den norske kulturen

Med oppvekst henholdsvis i jungelen i Kongo og i en flyktningleir i Thailand ble overgangen til norsk ungdomskultur stor for Arnhild Sommer Edvardsen og Sheeku Sher Ahpahtoo.
Les mer

En ny tid for sosial rettferdighet

På grunn av arbeideropprøret for 124 år siden i USA markerer vi 1. mai. Martin Luther King tok kampen videre. På Norges kristne råds sider finner du en refleksjon over de historiske linjene som har gitt oss rettighetene vi har i dag.
Les mer

Lovisas sjokk endret livet hennes helt

Et møte med en ung kvinne på et krisesenter snudde opp ned på alt for Lovisa Njord Johansson.
Les mer
1 - 3 av 95
...

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.93672  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone