Av Siri D. Fjeldberg

Fredag kveld melder jeg meg på gudstjeneste i Raufoss Baptistmenighet som skal være på søndag. Jeg vil ikke risikere ikke å få plass. Samtidig er jeg redd for at jeg tar plassen til en som har større behov for å være der enn det jeg har.

Utenfor kirken på søndag treffer jeg på Eldbjørg Hylland. Hun har meldt seg på i siste liten og må vente for å se om det blir plass til henne. «Dette er et luksusproblem», smiler hun, og heldigvis blir det plass.

Raufoss Baptistmenighet har ikke vært samlet siden menighetsmøtet 8. mars. Endelig skal de få møtes, om enn med en meters avstand. Inne i rommet står stolene plassert, noen to sammen, noen tre sammen og noen enslige. Jeg finner meg en enslig stol og det slår meg hvor synlig det er om man har familie eller ikke. Midt i fellesskapet får jeg et glimt av ensomheten.

«Vi er en veldig varm menighet», begynner Øyvind Karsrud, leder i menighetsrådet. «Det er litt rart å ikke kunne hilse og klemme.» Innledningsvis i gudstjenesten peker han ned på skiltet på plattformen: Hold avstand! I tillegg må han si at det ikke blir kirkekaffe etterpå.

Men avstanden forsvinner fra tankene veldig raskt. Det er fokus på Den Hellige Ånd i dag. Gudstjenesten dekker både Kristi Himmelfartsdag og pinsen i ett. Menigheten har ikke planlagt å møtes til gudstjeneste igjen før om tre uker. Pastor Sissel Østlien holder talen i dag og viser tydelig at hun er glad for å se alle igjen. Det er godt å få mer respons på det man snakker om enn hva en dataskjerm klarer å uttrykke. Sissel kommer med klar tale: «Når håpløsheten knækker på hodet veit du hvor du skal gå», etterfulgt av en klar oppfordring til «å benytte muligheten til å oppmuntre hinnæn». Ingenting er så konkret og treffende som evangeliet uttrykt på totendialekt! - Og menigheten er lydhør og kommer med noen «amen» og «halleluja» på egnede steder.

Etter talen er det åpent for å dele. På plattformen er det god kontroll på hvem som bruker hvilken mikrofon og spritflaska er lett tilgjengelig. Kate Haukaas kommer fram og forteller at hun har fylt 85 år i løpet av tiden kirken har vært stengt. Hun har vært med siden hun var 15 år. Med 70 års erfaring gjør det inntrykk når hun i denne tiden forteller om Guds rike velsignelser i livet. Og i alle disse årene har hun aldri tidligere opplevd at kirken har vært stengt. Ellers står salme 91 i fokus: «Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen, for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.» (v 5-6) Flere har funnet trøst i Bibelen i denne perioden, og vil dele bibelversene som de selv har hatt nytte av.

Ledelsen har brukt tiden til bønn og planlegging

På Raufoss har menighetsrådet vært samlet til bønn på søndagene. Det er tydelig at ledelsen har brukt tiden godt til å reflektere over veien videre. Denne ettertanken preger bønnen, talen og møteledelsen. Selv om savnet etter fellesskapet har vært stor har de valgt å ikke åpne for gudstjenester med en gang. De har ventet på at alle rutinene for smittevern var på plass. «Vi har brukt smittevernveilederen til Norges Kristne Råd og utarbeidet en egen veileder for vår menighet», foteller Sissel Østlien. «Nå har vi fått delt av første og annen etasje og har egen inngang til begge etasjer. Det gjør at vi har flere muligheter enn vi ellers ville hatt. I tillegg har vi valgt å ikke ha gudstjenester for ofte. Det er krevende med alt av påmelding og forarbeide og vasking i etterkant. Vi vil gjerne møtes, men kan ikke knekke ryggen på grunn av for mye merarbeid».

Leder i menighetsrådet, Øyvind Karsrud, er rolig i forhold til de endrede rutinene. «Vi har brukt litt tid og har fått alt på plass. Jeg har også vært i kontakt med kommunelegen for å få informasjon om hvordan vi skal forholde oss hvis vi opplever at noen er smittet.»

Men hvem er det som var tilstede på gudstjenesten? «I dag var det kjernene av medlemmer som var tilstede, fortsetter Øyvind. "Vi må se hvordan vi skal få med oss de som ikke kom, hvordan vi skal få ned terskelen. Det er tydelig at påmeldingen kan være et hinder for noen. Siden det var fullt hus i dag er vi også åpne for å ha to gudstjenester framover. Det er mulig å gjennomføre siden vi har to adskilte etasjer. Kanskje det er lettere hvis alle er sikret plass.»

Når det gjelder andre møteplasser så er kirken åpen for smågrupper som ikke har mulighet til å være i hjemmene, og bønnemøtet hver uke er foreløpig uten påmelding. Konfirmantene har måttet vente med festen sin til høsten, i håp om at det er mulighet for flere å møtes samtidig.

På slutten av gudstjenesten blir vi igjen minnet om hvilken tid vi er i. Før siste fellessangen får vi instruksjoner på hvem som skal gå ut først så det ikke blir kø i døra. Gudstjenesten avsluttes med fellessangen «Deg være ære» før pastor Sissel lyser velsignelsen. - og, ja. Det er godt å motta velsignelsen «live» etter disse ukene!