Flere aktører frykter mangel på tverrpolitisk enighet vil føre til fremtidige omkamper om den nye tros- og livssynsloven som nylig ble vedtatt i Stortinget.

Etter en tidvis opphetet debatt i Stortinget ble den nye tros- og livssynsloven vedtatt tirsdag 14. april.

Regjeringspartiene hadde allerede i mars fått en avtale med Fremskrittspartiet som ga et flertall for deres forslag og trengte derfor ikke å bruke tid på å få et bredt forlik med andre opposisjonspartier.

Norges Kristne Råd er generelt tilfreds med at deres innspill er lyttet til, og med bekreftelsen på at religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom.

– Vi registrerer med tilfredshet at vi har fått stort gjennomslag i den nye loven. Vi ser at det er enstemmighet på viktige punkter i loven, men ser med beklagelse på at det på vesentlige punkter ikke er oppnådd tverrpolitisk enighet, sier generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, i en pressemelding.

Frykter omkamp
Til Kristelig Pressekontor utdyper Hermansen hvorfor NKR hadde ønsket en bredere enighet rundt loven i Stortinget.

– Mangelen på tverrpolitisk enighet vil ved et eventuelt regjeringsskifte i 2021 kunne føre til at loven vil bli fremmet på ny, det håper vi ikke skjer, sier han.

Hermansen forklarer at prosessen frem til denne nye loven har vært lang og at Norge nå har fått en lov NKR i hovedsak er godt fornøyd med, og som bredden av tros- og livsynssamfunn stiller seg bak.  

– Da hadde vi selvsagt håpet på et bredt forlik i Stortinget. Loven vi har hatt frem til nå har stått seg i over 50 år, og vi håper at den nye loven også får en lang levetid, sier han.

– Spiss debatt
Også generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, skulle ønske at den nye tros- og livssynsloven i større grad evnet å samle hele bredden på Stortinget.

– Regjeringen sikret et flertall som gjør at opposisjonen ikke føler seg helt ivaretatt. Det hadde vært mer gunstig med bredere enighet. Det har noe med bærekraften i loven å gjøre, og at vi kan unngå fremtidige omkamper, sier hun til avisen Vårt Land.

Hun mener debatten på tirsdag, som hun fulgte fra galleriet på Stortinget, bar preg av uenighet.

– Det ble en litt spiss debatt, og jeg tror det ser ut som politikere er mer uenige enn de er. Når dette nå er vedtatt, er det relativt stor enighet om en del ting og de aller fleste partier ønsker en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk. I dagens diskusjoner virket det som at flere hadde behov for å fronte sitt primærstandpunkt, sier hun til Vårt Land.

200 trossamfunn mister støtte
I dagens lovgiving er det ingen nedre grense for antall medlemmer for at et trossamfunn kan registrere seg og motta tilskudd. Med den nye loven innføres en antallsgrense på minst 50 personer. Dette ble redusert fra 500 i det opprinnelige forslaget og er en av tingene det ikke er politisk enighet om.

Norges Kristne Råd fremhever i sitt høringsnotat at dette likevel betyr at over 200 trossamfunn nå vil miste rett til registrering og tilskudd.

– 90 prosent av disse er kristne menigheter og den altoverveiende del av denne gruppen er igjen pinsemenigheter. Mange av disse har vært til stede i tettsteder og små bygdesamfunn i Norge i nærmere 100 år. Noen er sannsynligvis pga. fraflytting i ferd med å dø ut, mens andre driver et viktig arbeid for med tiltak innen diakoni, barne- ungdomsarbeid som overskrider det man med rimelig kunne forvente ut fra medlemstallet, skriver NKR.

Rådet framhevet i høringen at mange av disse menighetene har utviklet samarbeid med andre nærliggende menigheter og ba komiteen i sine merknader bidra til at fusjoner mellom menigheter som i dag er registrert og mottar offentlige tilskudd kan skje uten at medlemskap må etableres på nytt.

– NKR konstaterer at begge de to konkrete forslag til merknader som vi hadde levert komiteen i forbindelse med høringen 12. desember, var tatt inn i flertallsmerknader i komiteen. Dette var merknader som vil få betydning for mindre trossamfunn som slår seg sammen for å oppnå minstekravet til antall og en nedre grense for revisjonsplikt, sier Hermansen til Kristelig Pressekontor. KPK

FAKTABOKS:

Her er noen av de viktigste punktene i den nye loven:

• Tre lover som regulerte trossamfunnene, Kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven, blir nå til én. Den nye loven innebærer et endelig skille mellom stat og kirke.
• Den nye loven gir tros- og livssynssamfunnene rett til å styre seg selv og velge sine ledere.
• Loven anerkjenner troens betydning i menneskers liv, og slår fast at Norge er et livssynsåpent samfunn hvor trosfrihet og fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerettighet.
• Alle tros- og livssynssamfunn med minst 50 medlemmer kan få tilskudd. Støtten Den norske kirke får per medlem skal være utgangspunkt for støtten tros- og livssynssamfunnene får.
• Staten overtar ansvaret for hele tilskuddsordningen. I dag får trossamfunnene tilskudd fra både stat og kommune.
• Den Norske Kirke skal fortsatt «ha en viktig rolle i både samfunnet og enkeltmenneskets liv».
• Tros- og livssynssamfunnene pålegges en årlig rapportering på likestilling.
• Regjeringen pålegger trossamfunn opplysningsplikt om bidrag fra utlandet over en viss størrelse.
• Ny livssynspolitikk og finansiering skal gjelde fra årsskiftet.
• I tillegg skal regjeringen, etter avtale med FrP, utrede forbud mot etter skole-tilbud med overnatting og nekte statsstøtte dersom trossamfunn mottar midler fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet.
• Arbeidet med den nye loven startet i september 2017. I juni 2019 ble stortingsmeldingen sendt til Stortinget, i desember samme år var det høring og tirsdag 14. april var første behandling og vedtak i Stortinget. Loven skal også gjennom en andregangsbehandling før endelig vedtak.