Av Siri D. Fjeldberg

Prosessen rundt innstillingen startet med at menighetene fritt kunne foreslå kandidater. Overraskelsen var derfor stor når ansettelsesutvalget tok kontakt med Bjørn.

- Jeg valgte å bli med i prosessen fordi jeg vil tjene Gud der han ønsker jeg skal være. Dette er en mulighet til å fremme Guds rike. Jeg har trivdes godt med å lede på et nasjonalt og et internasjonalt nivå og jeg tror min erfaringsbakgrunn vil kunne bli til en velsignelse for baptistsamfunnet.

- Og så må jeg jo innrømme at jeg ble fascinert av sammensetningen av ansettelsesutvalget til baptistsamfunnet, en mann på 67 år og to unge kvinner på 23 og 25 år!

Bjørn ønsker å prioritere barn og unge

- Vi har størst sjanse til å nå våre egne barn og unge med evangeliet. Jeg har sett i senere tid hvor avgjørende det er. I menigheten jeg jobber i på Nesodden har vi en tydelig strategi for å få til en integrert kirke der barn og unge har sin plass. Vi jobber mye med overgangen fra barn til voksen, og at de skal føle eierskap til menigheten. Barne- og ungdomsarbeidet kan ikke være for mye på siden, og det har også ført til at vi har måttet endre på gudstjenestene.

I tillegg til barn og unge trigges han av å kunne jobbe multikulturelt.

- Det er nå rundt 40 migrantmenigheter i baptistsamfunnet. Hvordan dette vil se ut i framtiden er en spennende mulighet. Det er viktig å få til et kirkesamfunn der alle kan delta på lik linje.

Misjonsviruset er på plass

Bjørn har bakgrunn som generalsekretær i Pinsemisjonen (tidliger PYM) og har ledet endringsprosessen for å justere misjonsarbeidet mot dagens virkelighet.

- Jeg er smittet av misjonsviruset, og det blir aldri borte. Jeg vil gjerne bidra i det internasjonale arbeidet.

For tiden jobber Bjørn som pastor i Nesodden og er i ferd med å avslutte en masteroppgave med fokus på urban misjon. Problemstillingen er: «Strategisk misjon i en verden som urbaniseres». I oppgaven tar han utgangpunkt i at 50 % av verdens befolkning bor i byer, og at i løpet av 10 år vil det øke til mellom 60 -70 %. Tanken er at vinner vi byene, så vil vi nå resten av verden. Derfor bør man ha en global strategi om å ha mange livskraftige kirker i alle storbyene.

- Dette kan det verdensvide baptistsamfunnet være en viktig aktør i, og vi kan også bidra. Selv om menigheten er liten og ligger på et nes i Nord-Norge kan man være engasjert i storbymisjon gjennom misjonsarbeidet. Jeg kommer selv fra en liten bygd og det trenger ikke være en motsetning mellom by og bygd. Vi tenker ofte for lite internasjonalt og for mye lokalt. Når vi jobber strategisk må vi fiske der det er mest fisk. Det handler om en glokal (global og lokal) tenkning og se det store oppdraget, sier Bjørn Bjørnø.

Om økumenikk og karismatikk

Hovdstyrets innstilling på en pinsevenn som generalsekretær for baptistene er et spenstig valg. Bjørn har som sagt vært generalsekretær i Pinsemisjonen i over 11 år og har jobbet som pastor i flere menigheter innenfor pinsebevegelsen før det. Han har en solid lederbakgrunn og er i ferd med å avslutte sin mastergrad, han har en Bachelor i pentakostal teologi fra tidligere studier. Men hvor økumenisk er han egentlig, og hva tenker han rundt karismatisk trosuttrykk?

- Pinse handler i første rekke om en kraft og kjærlighet som vi formidler i aktiv handling til mennesker vi møter. Karismatikken kan få mange ulike uttrykk, men er først og fremst en kilde til fornyelse for alle som følger Jesus. Jeg har alltid vært engasjert i økumenisk arbeid i pinsekirkene jeg har betjent. Nå vet jeg ikke helt hvor stor kulturforskjellen er mellom baptister og pinsevenner, men erfaringen fra baptistkirkene i nord var at vi hadde helt topp fellesskap og samarbeid. Spennet i trosuttrykk i ulike menigheter er nok større i baptistsamfunnet enn i pinsemenighetene, men når jeg går inn i baptistsamfunnet gjør jeg det på baptistsamfunnets premisser. Vi må kunne bevare mangfoldet og likevel gå i samme retning. Det er opplevelsen av å være ett fellesskap som er viktig.

Start på Liland

Sine første åndelige opplevelser hadde Bjørn på Liland i Sirdal, og var med på leirer der fra han var 12 til han var 20 år. Da hadde han en god del kontakt med folkene i Ålgård Baptistmenighet. Disse leirene har vært avgjørende for utviklingen av troen hans. Ellers har han hatt nær og god kontakt med flere baptistpastorer gjennom årene.

Bjørn er gift og har to voksne barn. Sønnen som bor i København og er kunstner og murer, og datteren er medpastor i Pinsekirken Tabernakelet Bergen og har ledet Ufestivalen i 6 år. Han er stolt farfar og elsker kjernefamilien og storfamilien. På fritida liker han å gå tur i Oslomarka og er fugleelsker. I tillegg er han glad i venner og å reise.

Hovedstyret har innstilt Bjørn Bjørnø til stillingen som generalsekretær. Om han blir valgt blir avgjort i Landsmøtet i Ålesund 5.-7. juni.