Av Siri D. Fjeldberg
Torbjørn har tidligere jobbet for Kirkens Familerådgivning som psykoterapeut og familieterapeut. Han var med i oppstarten av mannstilbudet «Adam» ved Kirkelig Ressurssenter som jobbet mot vold og seksuelle overgrep innenfor Den Norske Kirke. Nå er Kirkelig Ressurssenter en av de organisasjonene Baptistsamfunnet samarbeider med. Ved siden av jobben er han forstander i Gjøvik Baptistmenighet. Den første boka han skrev, «Tause menn. Seksuelle overgrep mot menn i kristne miljøer» ble utgitt i 2001. - I mitt arbeid som terapeut møtte jeg en ung mann som hadde vært utsatt for overgrep i et kristent miljø. Det var da jeg begynte å jobbe spesielt med overgrepsutsatte menn, . Boka består av intervjuer med 7 misbrukte menn fra kristen sammenheng. Torbjørn har arbeidet med temaet seksuelt overgrepsutsatte gutter og menn i ca. 20 år som terapeut, forfatter og underviser/foredragsholder.
Skammen
Torbjørn vokste opp i bedehusmiljøet og som alle andre ungdommer gjorde han opprør mot de etablerte normene. For ham bestod det i beatleshår og å spille i band. - jeg har i sendere tid mer sett på min egen historie når det gjelder å forstå skam. Min far var predikant og min mor var med i misjonen. Jeg skjønner at for de opplevdes mitt opprør som skam.
Skam kan sees på som å overtrede reglene, eller å gå mot de sosiale tabuene. Skammen oppstår idet man godtar andres virkelighetsforståelse. Derfor vil opplevelsen av skam være ulik for mennesker.
I sammenheng med arbeidet sitt har derfor skammen vært et viktig begrep. - Det eksisterer fremdeles en svært tradisjonell, og etter min oppfatning utdatert, forståelse for hva en mann er eller skal være. Det er ikke er akseptert at menn kan være offer. Derfor er skamopplevelsen ofte sterk og det er vanskeligere for menn å snakke om det. I tillegg er det fremdeles også lite snakk om at kvinner kan være overgripere.
Kulturene
Det vil være ulik skamopplevelse i ulike kulturer. - Hvis vi skiller på individualistiske og kollektivistiske kulturer så er det en forskjell. I de individualistiske kulturene vil skammen ramme enkeltindivider i større grad, og samfunnet og grupper går fri. I de kollektivistiske kulturene er det i større grad hele grupper eller menigheter som blir rammet. Hvis den utsatte forteller om det som har skjedd vil det f.eks kunne oppfattes at det er til hinder for Guds rike eller at en hel etnisk gruppe føler seg rammet.
Fortellinger i sentrum
I menighetssammenheng treffer vi på mennesker som har vært utsatt for overgrep og det kan være vanskelig å vite hvordan vi skal møte det. - For det første må vi tro på fortellingen. De fleste som trenger å fortelle er redde for ikke å bli trodd. For det andre skal vi ikke prøve å korrigere fortellingen. Dette er den andres sannhet. Det er bedre å være positivt nysgjerrig og stille spørsmål. Ikke ha noen strategi men en åpenhet. Det er viktig å være klar over at vi ikke vet hva som er best for den andre. Vi skal ikke være «flinke» og sitte med ferdige svar. Vår viktigste oppgave er å lytte, ikke bedømme eller være eksperter på andre folks liv. Vi må tørre å møte mennesker og ta imot det de bærer på, men det er viktig å innse når vi må henvise videre. Det er ikke alt vi bør håndtere både ut fra egen kunnskap og egen livssituasjon.
Trygg
Torbjørn er en del av Trygg gruppa. Trygg gruppa er Ung baptist og Det Norske Baptistsamfunn sin rådgivende instans i forbindelse med maktovergrep av seksuell, psykologisk eller åndelig karakter. I trygg-arbeidet i Baptistsamfunnet snakker vi om trygge rom. Gruppa jobber forebyggende med å skape et sted hvor man er trygg, gjennom forebygging i menigheter og på leirer og arrangementer. Det er også mulig å ringe gruppa for rådgivning eller varsling. I tillegg er de ansvarlige for å finne tema og foredragsholder til et «trygg-seminar» på Baptistenes Lederkonferanse. I år kommer Svein Schøgren som skal snakke om «Når Guds vilje blir tvang – om seksuelle og åndelige overgrep i en kristen kontekst».