Av Roger Dahl

Det er to saker som aktualiser nyhetsoppslagene og samtalen de siste dagene: Landsmøtet i Tromsø behandlet spørsmålet om hvorvidt noen som lever i samkjønnet ekteskap kan være med i menighetsråd og Ung baptist fikk offentliggjort sine retningslinjer om krav til samlivsform for ledere på ungdomsleiren i august.

Nyhetsoppslagene har handlet om: 

• Signalene som landsmøtet ga til sitt eget hovedstyre og Bærum Baptistmenighet, om å finne en løsning som er samlende både for menigheten og for kirkesamfunnet etter at menigheten i fjor høst valgte en kvinne som lever i samkjønnet ekteskap inn i menighetsledelsen. Dette sa landsmøtets flertall var i strid med uttalelser landsmøtet tidligere har vedtatt om samkjønnet samliv.
• Ung baptist sine retningslinjer for samlivsetikk, som praktiseres i forbindelse med leirene som sentralleddet i Ung baptist arrangerer. I disse heter det at "Ung baptist holder frem det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne som den rette samlivsform. Det medfører at samboere eller personer i likekjønnede forhold ikke kan være ledere på BU-leiren." 
  Denne praksis dekkes av Baptistsamfunnets forslag til etisk regelverk som menighetene oppfordres til å følge, der det heter i punkt 7 om samlivsform: "Menigheten fremholder det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne som den rette samlivsform for sine ansatte og tillitsvalgte fra et bibelsk etisk perspektiv. Av den grunn kan samlivsetiske spørsmål knyttet til ansatte og tillitsvalgte bli et tema for arbeids-/oppdragsgiver."

Mot kjernen

Landsmøtet i Tromsø ba om at det legges til rette for samtaler i menighetene, og mellom menighetene og hovedstyret om disse temaene: "Kjerneteologi og ‐praksis for baptister", "en teologisk begrunnelse for tilhørighet til vår bevegelse" og å utrede hvor balansen skal gå mellom "selvstendighet og forpliktelse i Baptistsamfunnets kirkeordning". En definisjon av lederskap og felles kriterier for disse i Baptistsamfunnet og et fjerde punkt, med utredning av "Hva er et ekteskap i bibelsk forstand?" til høsten/vinteren.

I tillegg ba landsmøtet om en større utredning og drøftelse av kirkesamfunnets vedtekter i lys av baptistisk kirkeforståelse. "Landsmøtet ber hovedstyret nedsette en komité med teologisk, juridisk og organisatorisk kompetanse som skal gjennomføre utredningen fram til landsmøtet i 2022. Komiteen skal blant annet tolke "det bibelske materialet om kirken med tanke på å beskrive en baptistisk kirkeforståelse" og "drøfte forholdet mellom selvstendige menigheter i et forpliktende fellesskap ut fra en baptistisk kirkeforståelse" herunder "en drøfting av kirkesamfunnets nåværende eksklusjonsparagraf".

Det er grunn til å tro at disse viktige samtalene og utredningene som kommer vil gi Baptistene i Norge hjelp til å finne veien videre. For baptistene har alltid hatt stor takhøyde og gitt rom for å kunne leve med ulike ståsted og holdninger. Det gjelder både internasjonalt og i Norge. At baptistene i Norge diskuterer samlivsspørsmål er heller ikke nytt. De siste 30-40 årene har en samtalt om spørsmål som skilsmisse/gjengifte, samkjønnet samliv og etterhvert samboerskap i forhold til ekteskap. Spørsmålet om samkjønnet samliv har gitt størst utfordringer.

Viktige aspekt på veien

For at samtalen i årene som kommer skal være gode er det viktig å ta med noen grunnleggende aspekter med i samtalene:

• Det er ikke noe ønske fra Baptistsamfunnet og Ung baptist sin side at vi skal ha A og B- medlemmer ut fra legning eller samlivsform, men vi forstår at det oppleves slik for dem som blir rammet direkte eller indirekte av regelen om samliv og de som er uenige i retningslinjene slik de står og blir tolket i dag.
  Ut fra samtaler og tidligere vedtak mener vi at et tydelig flertall blant kirkesamfunnets menigheter og medlemmer står for den tradisjonelle kristne tolkningen om synet på samliv, som tas til orde for i de etiske retningslinjene. Dette synet tillates av Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) §9 om lovlig forskjellsbehandling.
• Baptistsamfunnet har alltid vært mangfoldig sammensatt. Siden årtusenskiftet har det akselerert betydelig, også fordi kirkesamfunnet i dag er multietnisk. Det betyr at en har ulik tilnærming og forståelse av spørsmålene det skal samtales rundt, også de samlivsetiske.
  Det er derfor viktig at en fra dem som ser ulikt på spørsmålene viser respekt for ulikhetene og de andre sine oppfatninger, bruker tid på å vurdere om ulikhetene er til hinder for at en kan være et fellesskap, eller om en fra ulikt hold kan komme fram til en felles forståelse/praksis som er å leve med. 
  Det gjelder også i samtaleform, hvordan en omtaler hverandre, framholder bibeltroskap eller mangel på det, for alle går inn i samtalene for å finne den beste løsningen, og alle søker etter beste evne å finne den veien Gud leder oss som kirkesamfunn.
• I saker der det er et tydelig mindretall og et tydelig flertall er det viktig at flertallet ivaretar mindretallet og deres rettigheter til å ha en annen oppfatning. Mindretallet må likevel i handling være lojale overfor avgjørelser som går imot ens eget ønske, dersom det ikke er mulig å oppnå konsensus.