Av Roger Dahl

- Det livsynsåpne samfunnet blir tydelig forankret. Religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. Vi viser at vi vil ha et livsynsåpent, ikke livssynsnøytralt samfunn, sier Kjell Ingolf Ropstad på Regjeringens nettsider, og mener at den nye loven viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk og løfter frem den samfunnsskapende kraften til tros- og livssynssamfunnene våre.

- Vi legger nå frem en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn, som erstatter gjeldende kirkelov, trossamfunnslov og livssynssamfunnslov, sier Ropstad. Loven tar imidlertid fortsatt høyde for at Den norske kirke vil ha en særstilling.

Tilfreds

- Når en sammenligner lovproposisjonen med det lovutkastet som for snart to år siden ble sendt ut på høring, er det tydelig at Regjeringen har lyttet til de sterke innvendingene som kom i høringsuttalelsen fra Norges Kristne Råd og andre på enkeltheter i forslaget, heter det på det økumeniske rådets nettsider.

– Norges Kristne Råd er generelt tilfreds med at våre innspill er lyttet til, og bekreftelsen på at religion skal ha en naturlig plass i det offentlige rom. En tydeligere forankring av det livssynsåpne samfunnet er viktig, sier generalsekretær Erhard Hermansen, som har gått gjennom lovforslaget sammen med spesialrådgiver Dag Nygård. 

Noen hovedpunkter i lovforslaget

• Regjeringen viderefører en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk med gode finansieringsordninger som ivaretar både Den norske kirke og likebehandler alle tros- og livssynsamfunn.
• Særstillingen til Den norske kirke består, samtidig som kirkens selvstendighet som trossamfunn styrkes.
• Tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn slås sammen og forenkles. Samfunn med minst 50 medlemmer skal ha rett på tilskudd.
• Alle medlemmer, også barn under 15 år, skal telle med når statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirkes beregnes.
• Tros- og livssynssamfunnene vil fra nå av få sine tilskudd utbetalt fra staten, ikke fra stat og kommune som de får i dag. Dette er en forenkling av dagens ordning.
• Den norske kirke vil fortsatt bli finansiert av stat og kommune.

Statsråd Ropstad sier at resultatet av Stortingsmeldingen først vil falle på plass høsten 2020 eller kanskje våren 2021. Eventuelle konsekvenser av ny lov vil derfor ikke komme før tidligst i 2021 eller mer sannsynlig i 2022.