Bak oss ligger adventstiden, med juleforberedelser og julelys i de mange tusen hjem.
Ordet Advent kommer fra det Latinske uttrykket adventus Domini, kan oversettes Frelserens ankomst og signaliserer en forventning om noe som ennå ikke har kommet, men som allikevel er nært og virkelig. Derfor forbindes advent med håp. Vi sier ofte, «Jeg håper det går bra». Et velment ønske om noe godt for eget eller andres liv, men heller ikke mer.
Adventstidens forventning er et helt annet håp. Vi feirer at Jesus har kommet og håpet er at han skal komme igjen for å gjøre allting nytt. Det er gleden over at Jesus kom for å gi oss fred på jord og det er håpet om at hans oppstandelse gir oss evig liv.
Jesajas 9:6
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
Åpenbaringsboken 21:3-5.
Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»
I dette ordet kan vårt håp slå rot, som det står i Hebreerbrevet 6,19. «Håpet er et anker for sjelen»
Vår visjon for Baptistsamfunnet og våre menigheter er at vi skal være «et fellesskap av levende menigheter, midt i verden, med evangeliet». Hvis Jesus kan leve sitt liv i oss, kan ordet fra Kolosserne 1:27 gjøre julen til en håpsfeiring, for oss og alle vi feirer julen med.
Kristus er blant dere, håpet om herligheten!
God Jul!
Terje Aadne
Generalsekretær