Av Roger Dahl
Det var fullt i IOGT-huset i Ålesund da gudstjenesten startet.
En felles lovsanggruppe fra Ålesund Chin Baptist Church og Beerseba Karen Baptist Church satte tonen for dagen. Som bar en rød tråd i seg om å være der Gud ønsker en skal være. Fra pastor Ivar Eidsviks tale, gjennom sang og hilsener, i gudstjenesten. Der både Peter Ngaidam og Roger Dahl fra Baptistsamfunnet var på besøk.
Det har gått 13 år siden oppstarten i Ålesund. Store grupper med innflyttere fra Burma, både av Chin- og karen-folket hadde kommet til byen. De fant sammen med en del andre kristne fra byen, som ikke hadde en fast menighetsbase, godt hjulpet av evangelist Steinar Vikestad fra Oppdal og kontakter Baptistsamfunnet fikk i byen.
Ålesund Baptistmenighet ble en realitet. Noen av medlemmene hadde sågar tilknytning til den gamle baptistmenigheten i byen, som var lagt ned flere år tidligere.
I starten møttes en i lokalene til Ålesund Fiskeriforening, der den gamle baptistmenigheten hadde sitt tilholdsted i alle år. Et bygg som ble reist for Ålesund frie Misjonsforening i 1906, og fra 1920-tallet eid av Ålesund Fiskeriforening, som stilte det til rådighet for kristent arbeid. Fra 1980 har Åleund kommune eid huset, som ble renovert i 1990-årene og var i ganske god stand da baptistene igjen tok huset i bruk.
Men, etter hvert ble dette lokalet for trangt, og en flyttet nedover i gaten til IOGT-huset.
Historien videre er slik at det i løpet av noen år ble tre menigheter ut av den ene. En egen Chin-menighet og en egen Karen-menighet. Mens de fleste fra den norske gruppen fortsatte sin virksomhet under navnet Ålesund Baptistmenighet. Både karen- og Chin-menighetene samles til gudstjenester på søndagene, har mange barnefamilier og fokus på å bygge fellesskap for en ny generasjon. I Karen-menigheten er det snaut 60, mens Chin-menigheten har drøyt 70 medlemmer.
Begge menighetene støtter misjonsarbeid i hjemlandet. Chin-menigheten støtter et barnehjem som den har vært med å bygge opp. Her er det 24 barn. I tillegg er det et menighetssenter der en har en enslig og en misjonærfamilie, som arbeider inn mot den buddhistisk dominerte befolkningen i området. Chin-menigheten har samlingene sine i IOGT-huset, mens Beerheba Karen-menighet har leid et lokaler litt lenger ut fra sentrum.
- Det er mange som søker evangeliet, blir jeg fortalt med stolthet.
For Karen-menigheten har misjonsvirksomheten handlet om å støtte en skole for blinde i Rangoon, støtte til foreldreløse og spedalske, områder rammet av borgerkrig, og unge fra grenseområdene mot Thailand, som ønsker å gå bibelskole.
Den norske menigheten består av en ganske liten gruppe, som har hovedsamlingen sin på lørdagskveldene. Da er det tid for forkynnelse og lovsang, men også sosialt fellesskap og felles kveldsmåltid. Menigheten brukte i mange år IOGT-huset, men har flyttet over Brosundet og er i dag i et ombygd forretningslokale bare rundt hundre meter unna.