Av Roger Dahl

I 2018 inviterte baptistene til Blink for sjuende gang. Kvelden før Blink startet, mens mange forberedte seg til å reise til Stavern og Blink, med landsmøte og sommerfest, satt hovedstyret sammen i møte og diskuterte framtida til sommerstevnet Blink.

Det var med tungt hjerte en var enige om at siste Blink ble årets stevne. For mange har gode opplevelser og har reist begeistret og inspirert hjem. Innsatsen fra alle som har bidratt til stevnet har vært god. Det er ikke minst jeg glad for som hare hatt koordineringsansvaret alle sju årene. Og 2018 sluttet seg heldigvis til rekken av gode stevner i Stavern.

Lovsang på sommerfesten i Rørvik i 2011, det siste året før Blink. Foto: Roger Dahl

Alle sammen
I sju år har målet vært å legge til rette for et godt sommerstevne med fokus på barn og familier. Det har vært tydelig i profilen til stevnet, fra starten på formiddagene med Alle sammen, der Agnar Sæli og hans medarbeidere har formidlet en helt ny måte å tenke familiegudstjenester på.

Mange har blitt glad i sirkustroppen med direktør Ole Thorvaldo, løven Leon, elefanten Elfrida, gorillaen Georg og sirkusartisten Blondie. Mange har gledet seg over den flotte lovsangen til Blink-teamet, med base i Tistedal, der alle generasjoner har vært med i sangen, fra de minste barna til beste- og oldeforeldre i 70-årene.

 I løpet av årene med Blink har Alle sammen gudstjenester blitt et begrep, og i mange av menighetene bruker en større eller mindre deler av konseptet. En viktig del av motivasjonen for Alle sammen har vært å inspirere til god gudstjenesteutvikling i menighetene.

Ungdommelig nærvær har alltid vært viktig. Her en gruppe som fremførte en dans i Honningsvåg i 2004. Foto: Roger Dahl

Lave skuldre og trygge rammer
I planleggingen av Blink har det vært viktig å legge til rette for lave skuldre, tid til fellesskap og mulighet for gode feriedager med et åndelig påfyll. Det har vært aktuelle seminarer og program, men også åpning for en tur på stranda eller til sommerbyen Stavern.

Tunet på stevneområdet er godt innelukket og gir trygge rammer for både den gode praten og barnas lek. Sammen med kveldsprogrammet Sirkus Ducano har det gitt gode rammer for familiene. På Sirkus Ducano har en både gitt barna del i god forkynnelse og lovsang, så vel som spennende og gode aktiviteter. Det har både vært gøy og utfordret mestringsevnen.

 Dag Frode Vaagsnes og Dag Eivind Noreid har vært viktige i utviklingen av Sirkus Ducano, før May Britt og Magnus Lund tok ansvaret siste året. Mange av ungdommene på Blink har vært med å bidra til gode samlinger, og sirkusgjengen fra Alle sammen har vært med.

Plass til de voksne også
Seminarer, møter hver kveld, kveldsgudstjenester i Stavern kirke, sangkvelder og konserter har gjennom årene vært tilbudet til alle de voksne deltakerne.

I stor grad har programmet for de voksne vært gjenkjennelig fra år til år, også fra Baptistenes sommerfest, som har vært i mange år før Stavern ble fast stevnested for Blink, som ble navnet på sommerfesten vår.

1. Åpningsgudstjeneste på landsmøtet i Harstad i 1993. Ungdomskoret, daværende hovedstyreleder Arne Petter Andreassen, varaordfører Ottar Antonsen og fungerende generalsekretær jan Arnth Larssen. Foto: Terje Engmo

Langt fra målene
Da vi lanserte Blink som konsept for fellessamlingene i 2012 hadde vi en klar målsetting om å samle en større gruppe av baptistene enn en gjorde tidligere. Kostnadsrammene for arrangementet fordret at en måtte opp mot 700 deltakere for å ha en bærekraftig økonomi. Første året var vi over 450. Året etter nesten 500, og tredje året knapt 600. Da kom et helt kor fra Nord-Norge, noe som hjalp godt.

Etter dette toppåret gikk oppslutningen nedover igjen til under 500 deltakere, og med 450 i 2017. For å få arrangementet til å gå rundt økonomisk ble det bevilget 150 – 160.000 kroner fra Baptistsamfunnets budsjett hvert år. Siden veksten uteble spurte staben og styret seg selv om bærekraften i arrangementet, og hovedstyret bestemte i april å gjennomføre evalueringen, som var planlagt etter Blink i 2019, allerede høsten 2018.

I løpet av mai måned var det helt tydelig at oppslutningen om Blink ville gå mot en ny bunnrekord. Styrene i Ung baptist og hos Baptistkvinnene var enige da hovedstyrets arbeidsutvalg ba administrasjonen forberede en sak om avvikling av Blink som arrangement allerede i 2018. En forberedelse som ble gjennomført med bare noen få samtalepartnere, samtidig som Blink 2018 ble detaljplanlagt.

Familiefestene med verdens beste barnekor var fast innslag på sommerfestene i mange år. Bildet er fra Ålgård i 2001, der Gordon Larssen ledet koret. Foto: Roger Dahl

Erkjennelse
Sent tirsdag kveld i Blink-uka, etter at de første deltakerne hadde kommet, og mange var på vei Stavern, satt hovedstyret sammen og diskuterte veien videre. Da visste styret at påmeldingen var så lav at vi lå an til drøyt 350 deltakere.

Budsjettene var basert på 450, slik at inntektsforutsetningene ville sprekke. Sammen med betydelige ekstrakostnader fordi oppgaver en tidligere har løst ved frivillige måtte dekkes inn med betalte folk i år, ble styret presentert for en budsjettsprekk på rundt 100.000 kroner. I skrivende stund, midt i september, er regningene betalt, inntektene er på plass, og underskuddet blir omtrent 100.000 større enn budsjettert.

I realiteten hadde ikke hovedstyret noe valg. Ingen trodde at en i løpet av et eller to år ville nå en oppslutning på 700 deltakere. Mange kjente på slitasje over frivillig innsats gjennom mange år for å få til Blink.

Det hadde i flere år vært vanskelig å rekruttere nye nøkkelpersoner til de store oppgavene skulle løses. Enten det var å drive kaféen, det var å ha ansvar for teknikk, eller det var å ta ansvar for et godt program for barn og unge. Blink var rett og slett for krevende å stå i for oss som kirkesamfunn.

Hvorfor så få?
Mange av de godt voksne leserne husker sikkert tilbake til 1980-årene. Det var ikke flere baptister i Norge da enn nå, likevel samlet vi opp til 12-1300 på sommerfestene enkelte år. Flere har spurt hvorfor vi ikke får til det samme i dag.

Det er ikke et enkelt svar på dette spørsmålet. Noen opplagte årsaker kan være at kirkesamfunnet er mer mangfoldig i dag, med ulike etniske tilhørigheter der mer enn en tredel ikke har etnisk norsk bakgrunn. Flere av de etniske gruppene har egne stevner, og har andre ønsker for et godt stevne enn rammene har vært for Blink.

Tre uker senere på sommeren enn Blink har vært, har mange av familiene møttes til familieleir. I tillegg til å ha en lavere oppholdskostnad enn på Blink, har leiren også invitert enda mer til god feriefølelse. Og i begynnelsen av august har ungdommene møttes til leir.

Alle disse ulike arrangementene, som hver for seg er gode og viktige, har selvfølgelig ført til at færre har prioritert Blink. Det hører også til beskrivelsen at gruppen med etnisk norske familier, som har vært en viktig målgruppe for Blink, er færre enn tidligere, og i alle fall i forhold til rekordårene rundt 1980–85.

I tillegg er samfunnet annerledes enn for 30-40 år siden. Mange lever mer hektiske liv. Individualismen har økt betraktelig, også i kristne miljøer.

Hva nå?
Det var spørsmålet innledningsvis. Sommerstevnet Blink, slik det var i Stavern, får vi ikke igjen. Lokalene er allerede leid ut til andre aktører. Men fellesskapet blant Baptister; der det er Liv, Inspirasjon, Nærhet og Kraft, har vi med oss videre. Alle sommerarrangementene for ulike grupper er en del av dette.

I tillegg har lederkonferansen blitt en viktig arena i forhold til det. 8.-10. mars inviterer vi til lederkonferansen 2019 på Scandic Ambassadeur i Drammen. I vår var det 285 som deltok. Neste år passerer vi forhåpentligvis 300, og fyller hotellet til randen. Det er verdt å tenke på at det er flere voksne deltakere på lederkonferansen enn det var på Blink i sommer, når vi ser bort fra dem som utgjorde stab på Blink.

 Jeg har lyst å legge til at det er lov å komme på lederkonferansen for å bli inspirert og utrustet, selv om en ikke har en helt spesifikk lederfunksjon i menigheten.

Blink-genet, om vi skal kalle det det, møter du selvfølgelig i alle sammenhenger, for der det er baptister er det også liv, inspirasjon, nærhet og kraft. Dessuten, det er ingen av oss som vet noe om framtida. En eller annen gang ligger forholdene til rette for Blink i en versjon to, eller for noe annet som samler norske baptister på sommeren. Men det får komme når Gud inspirerer til det.

Landsmøte
Fellesskapsfølelsen vil vi glede oss over, også på landsmøtet.  Det er allerede bestemt at det i 2019 er i Tromsø fra 5.-7. juli. På programmet står det både landsmøteforhandlinger, frisk debatt, møter med god forkynnelse og flott lovsang.

Landsmøtet er på sett og vi tilbake i opprinnelig form. Det betyr landsmøteforhandlinger med en ramme av evangeliske møter rundt. Slik var det fra første gang en hadde landsmøte, i Bergen i 1877. Da var det ti delegater fra fem menigheter. Helt tilbake dit skal vi heldigvis ikke, men formen slik de eldre blant oss husker de,t med landsmøteforhandlinger på dagtid og evangeliske møter på kveldstid kommer tilbake, og gjennomføres i løpet av en helg. Og vi regner med like store delegasjoner fra menighetene som tidligere.

Historien
Utover i 1970-årene begynte oppslutning blant dem som kom uten å være delegater å bli så stor, at det ble leid idrettshaller, det ble lagt til rette for et godt opplegg for barna, og ungdommene satte sammen store kor med folk fra hele landet.

I 1980-årene kom familiefestene. Landsmøtet fikk en dag ekstra som stevnedag, og ved inngangen til 1990-årene la en om programmet, slik at landsmøteforhandlingene ble gjennomført på to dager i starten av uka, før en lagde sommerfest for hele familien fra onsdag kveld til søndag.

Oppslutningen var nok allerede begynt å gå noe tilbake på denne tiden, men det var fremdeles vanlig med 6-800 deltakere på landsmøtet og sommerfestene. Og vi er mange som ser tilbake med glede på denne perioden, også ved at en kom rundt i landet for å besøke lokale baptister der de bor.

Imidlertid ble oppslutningen lavere, arrangementet ble både dyrere og mer krevende å gjennomføre, deltakelsen sank, og med årene ble det vanskeligere å få menighetene til å ta ansvar som lokalt vertskap. Etter årtusenskiftet ble det gjort en betydelig innsats for å samle folk fra de ulike etnisitetene innen kirkesamfunnet, uten at det var lett å få til på lang sikt. Det ble ganske raskt klart at ønskene rundt et godt stevne var ganske ulike

Med Blink håpet ledelsen vår å snu utviklingen. Daværende hovedstyreleder Per Øvergaard sa tydelig at «Vi må våge å unne oss selv en suksess.» Etter sju år er det like viktig å våge å ta realitetene inn over seg. Lenge trodde vi at vi ville lykkes, men økonomi og oppslutning satte stopper for dette. Da må vi også våge å ta neste skritt, slik vi gjør nå.

Hovedillustrasjon:
Fellesskapet på Blink-tunet i Stavern gledet mange seg over. Bildet er fra feiringen da Ung baptist fylte 90 år i 2012. Foto: Asgeir Sørhus