– Studier viser at nesten ingen konflikter i historien startet som en religiøs konflikt, men når en konflikt adopterer en religiøs begrunnelse blir den som regel forlenget og vanskeligere å løse, sier Martin Accad.

Han arbeider som Chief Academic Officer og Associate Professor of Islamic Studies ved Arab Baptist Theological Seminary i Beirut, Libanon. Accad forsker og foreleser om islam og relasjoner mellom kristne og muslimer og er på besøk i Norge denne uka.

Han mener religiøse ledere må slutte å si at voldelige konflikter ikke har noe med religionen deres å gjøre.

– Uavhengig om religion er en årsak til eller en rettferdiggjørelse av en konflikt, er det klart at religion har noe å gjøre med volden som er knyttet til religiøs retorikk eller diskurs. Det er uansvarlig av religiøse ledere å stille seg på utsiden av dette, sier Accad.

– Det handler om tolkning
Med den ferske FN-rapporten «Plan Of Action For Religious Leaders And Actors To Prevent Incitement To Violence That Could Lead To Atrocity Crimes» som bakteppe arrangerte Stefanusalliansen og Skaperkraft et frokostseminar tirsdag. Her samtalte Martin Accad med generalsekretær i Stefanusalliansen Ed Brown og Sheikh Mahmoud Jalloul fra Tauheed-moskeen i Oslo om religiøse lederes rolle i kampen mot voldelig ekstremisme.

Accad mener at religiøse ledere fra ulike religioner må samarbeide for å nedkjempe ekstremismen.

– Dette krever en felles forståelse av fenomenet religiøs vold. Man må se at det alltid handler om tolkning og ikke om kjernen i religionen. Da innser du at du må gå i partnerskap for å kjempe mot et verdenssyn som definerer oss og dem som motsetninger, sier Accad til Kristelig Pressekontor.

Den kristne islam-forskeren medgir at det ikke alltid er lett å samarbeide med dem som blir sett på som de religiøse «andre».

– Du får motstand fra ditt eget fellesskap fordi de vurderer det som om du samarbeider med fienden. Religion er i sin natur ekskluderende og innover-vendt. Å erkjenne at du trenger hjelp og må samarbeide med andre for å skape et anstendig samfunn kan være vanskelig for mange religiøse.

– Bekrefter ekstremistene
Accad mener både kristne, muslimer og andre religiøse ledere må være bevisst sitt ansvar, tilby alternative tolkninger og lete etter årsaker som har ført til ideologien bak ekstremisters vold. Å bare fordømme dem er ifølge ham ikke nok.

– Fordømming er viktig for dem som er rundt, men mot dem som utøver volden har den ingen nytte. De militante gruppene vil bare få bekreftelse på at de er uenige med mainstreamen, sier Accad og viser til terrorgruppen IS som et eksempel.

Baptist-teologen mener at kristne ledere som hevder at grupper som IS avslører «islams sanne ansikt» bidrar til det samme.

– De bekrefter ekstremistenes syn på seg selv som «de rette muslimene», og stadfester korrektheten av deres tolkning av islam.

Teologisk dialog
Gjennom å stadig kreve at religiøse ledere skal ta avstand fra og fordømme terroristene mener Accad at lederne samtidig hindres i å gjøre sin egentlige jobb.

– Om det finnes noen positiv følge av IS, må det være at det har tvunget mainstream muslimske lærde til å revidere enkelte koran-vers og finne alternative tolkninger. Lederne må gis rom for å jobbe med dette og ikke bruke tid måtte fordømme ekstremistene hele tiden, sier Accad.

Det han aller helst vil se er at religiøse ledere fra ulike religioner og trosretninger kommer sammen i lukkede fora over lengre tid og har dialog om teologiske forskjeller og tolkninger.

– I offentlige settinger blir man ofte defensiv og vil vinne debatten, men privat kan man delta respektfullt i utveksling av ideer som er berikende for alle parter.

Liker ikke minoritetsbegrep
Som kristen araber liker ikke Accad å bli stemplet som minoritet, hverken av muslimer eller vestlige kristne.

– Jeg er en del av en numerisk minoritet, men er også del av den moralske majoriteten. Denne majoriteten består av troende mennesker som ser sin tro som en kilde til kjærlighet, toleranse og fred og ikke-troende som har de samme verdiene, sier Accad.

Han mener at å bli fortalt at man er en forfulgt minoritet som må beskyttes ofte kan føre til at man føler man ikke har en plass i samfunnet, noe som igjen fører til håpløshet og emigrasjon.

– Disse stemplene er nedlatende og farlige fordi man tilegner seg dem og begynner å leve etter dem.  

Accad tror at gjennom å komme sammen og drømme om et bedre samfunn, og se seg selv som en moralsk majoritet kan man i stedet marginalisere de religiøse fanatikerne. KPK