Pesach er regnet som den viktigste jødiske helligdagen. Det er et fellesskaps og minnemåltid om utfrielsen fra Egypt fra hvor vår feiring av skjærtorsdag har sitt opphav.

Jødenes utfrielse fra Egypt er mettet med profetisk symbolikk som også peker mot Jesus død på korset og frelsen vi får ved hans blod. Derfor feirer mange menigheter påskemåltidet på jødisk vis med Jesus som midtpunkt.

Det var på Pesach at Jesus feiret nattverden med sine disipler og Jesu ord til disiplene i Lukasevangeliet blir gjengitt av Paulus i ordene fra første brev til Korinterne.

I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!

I påsken feirer vi at Jesus ved sin lidelse, død og oppstandelse ga oss inngang til evig liv i fellesskap med den treenige Gud. Dette minnes vi når vi bryter brødet sammen ved nattverdbordet, som i den første menigheten; «de holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene».

Måltidet har alltid vært et naturlig utgangspunkt for fellesskap og et samlingspunkt hvor man kan dele gleder og sorger og samtale om livets store og små spørsmål. Jesus var alltid på vei til et måltid og det var når Jesus brøt brødet med disiplene på vei til Emmaus at de så hvem han var. Når vi deler brødet og Jesus blir et naturlig sentrum i vår samtale, kan påskens budskap bli levende og gi våre liv og vår trosvandring bærekraft.

Vi er skapt til fellesskap, påskens fellesskap!

Terje Aadne,
generalsekretær