Israelsk forskning: Norge diskriminerer minoritetslivssyn
Israelsk forskning: Norge diskriminerer minoritetslivssyn
10 oktober 2017
Norge skårer høyest i Norden på restriksjoner for minoriteters livssyn og trossamfunn. Professor Jonathan Fox ved Bar-Ilan Universitetet i Israel presenterte utdrag fra sin forskning på religion og stat på Litteraturhuset i Oslo.

Av Ingunn Marie Ruud

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) inviterte mandag til Gjestebud på Litteraturhuset i Oslo med den anerkjente forskeren innen religion og politikk, professor Jonathan Fox, som hovedtaler.

Han leder forskningsprosjektet «State and Religion» ved Bar-Ilan Universitetet i Israel.

– Religiøs diskriminering er veldig vanlig og øker. Vestlige demokratier er ikke bedre enn andre på dette feltet, sier Fox.

Han definerer diskriminering som restriksjoner overfor minoriteters trossamfunn som ikke finnes overfor majoritetens.

– Basert på min definisjon vil mange ting som i et vestlig liberalt perspektiv ikke blir sett på som diskriminering – det jeg kaller politisk korrekt diskriminering – bli sett på som restriksjoner for minoritetene, sier Fox.

 

Verst i Norden

Professor Torkel Brekke ved Institutt for fredsforskning (PRIO) hadde plukket ut de norske tallene fra forskningen til professor Fox og presenterte dette i sin kommentar under STLs Gjestebud.

– Disse dataene gjør at vi kan se Norge i et bredere perspektiv. Det trenger vi, tror jeg. Det er enkelt å tenke at vi er unike og at disse tingene ikke angår oss, sier Brekke som var invitert til å gi et liberalt perspektiv i en norsk kontekst.

Tallene fra forskningen er fra 1990 til 2014 og viser at Norge er godt over gjennomsnittet for vestlige demokratier når det kommer til religiøs diskriminering. Norge havner også over gjennomsnittet til regioner som Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara.

Gjennomsnittet av diskriminering i Midt-Østen, Nord-Afrika og Asia er høyere enn Norges.

– Norge er litt over Sverige og vel over Danmark, Island og Finland, sier Brekke.

Israelsk forskning: Norge diskriminerer minoritetslivssyn

PANELDEBATT: (f.v) Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje, PRIO-forsker Torkel Brekke, professor Jonathan Fox og generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys samtalte omkring den israelske forskningen og forslaget til ny tros- og livssynslov i Norge. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

 

– Overraskende

Norges tall er satt sammen av 35 kriterier som Fox bruker og innebærer både lokal og nasjonal politikk samt lover og allmenn praksis.

– Det er litt komplisert, men jeg er overrasket. Norge kan ikke slå seg på brystet og si at vi allerede er bedre enn naboland eller verden for øvrig for det er vi ikke på disse kriteriene her, sier Brekke.

Han tror likevel at i en del av de viktige aspektene både ved religionsfrihet og diskriminering kommer Norge minst like godt ut som Danmark.

– Disse tallene forteller ikke alt. Dette måler bare en helt spesiell type forskjellsbehandling, så hvor mye vi skal legge i de forskjellene kan man diskutere, sier han.

Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje, som var invitert for å gi et konservativt perspektiv i en norsk kontekst, mener også at forskningsresultatet ikke nødvendigvis gjengir virkeligheten.

– Ofte når man får slike tall som er slått sammen, med veldig milde og veldig grove ting, for å gi et inntrykk av at det finnes massevis av diskriminering. Mitt inntrykk er at Norge er et samfunn med veldig høy grad av religionsfrihet, sier han.

 

Foretrukket trossamfunn

At Den norske kirke fra 2017 ikke lenger er definert som en statskirke vil ikke nødvendigvis hjelpe Norges statistikk, ifølge Fox.

– Stater som har ett foretrukket trossamfunn, som får mer støtte eller er «størst blant likemenn», har en tendens til å ha mer restriksjoner på trosfriheten gjennomsnittlig enn stater med en offisiell statsreligion, sier han.

I grunnlovens paragraf 16 trekkes Den norske kirke fram som Norges folkekirke noe det er ulike meninger om i STL ifølge generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

– Samarbeidsrådet har hele bredden og det er nok ulike meninger om hvor fornuftig det er å ha en foretrukket religion i grunnloven. Vi er glad for at andre del av paragraf 16 sier at andre tros- og livssyn skal understøttes på lik linje.

 

– Selvmotsigende

Asle Toje mener grunnloven er selvmotsigende på dette feltet.

– Problemet er at man legger større vekt på den andre delen av paragraf 16 enn den første. De prøver å fortelle oss at alle er like, men noen er likere enn andre, sier han.

Også Torkel Brekke synes paragraf 16 er et problem.

– Selv om den også har en klausul om likebehandling, stiller man et trossamfunn i en særstilling. Det er og blir unødvendig. Det er helt greit at Dnk favner en kjempestor majoritet men det klarer medlemmene og det kristne Norge å ta vare på uten å bli beskyttet av en grunnlovsparagraf, sier professoren. KPK

Les også

Lovisas sjokk endret livet hennes helt

Et møte med en ung kvinne på et krisesenter snudde opp ned på alt for Lovisa Njord Johansson.
Les mer

Menigheter for og med hverandre

Generalsekretær Terje Aadne med ord til trøst, oppmuntring og handling den første søndagen med stengte kirker på grunn av Korona-viruset!
Les mer

Endelig sammen i Norge

Benjamin og Mursal Amiri kom denne uka til Norge. I desember slo Tingretten fast at UNEs avslag på søknaden om familiegjenforening er ugyldig og bygger på feil faktum.
Les mer
1 - 3 av 88
...

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.93672  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone