Mener Norge ber konvertitter skjule sin tro
Mener Norge ber konvertitter skjule sin tro
28 september 2017
En ny rapport oppfordrer norske myndigheter å forandre sin praksis i møte med iranske konvertitter som søker asyl.

Av Ingunn Marie Ruud, KPK

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Stefanusalliansen, Mellomkirkelig Råd, Bispemøtet og Norges Kristne Råd har sammen utarbeidet en ny rapport om iranske kristne konvertitter som søker asyl i Norge.

Den nye rapporten Tro, Håp og forfølgelse II kommer med klare anbefalinger til norske myndigheter om å forandre sin praksis overfor iranske asylsøkere som har konvertert fra islam til kristendommen.

– Vi har vært bekymret over denne gruppen asylsøkere over tid. De vurderingene man har gjort i Norge om risikoen for den enkelte ved retur har gjort oss bekymret for at vi faktisk returnerer personer med beskyttelsesbehov til forfølgelse i Iran, sier Jon Ole Martinsen som er jurist i NOAS.

NOAS laget i 2014 en rapport om iranske konvertitter men den ga ikke resultater i den utstrekning som de ønsket. Organisasjonen så derfor et behov for å komme med en bredere og mer oppdatert rapport nå.

– At vi har fått inn de kirkelige organene i mye større grad har tilført en viktig reell dimensjon i dette med tro og vurdering av tro, sier NOAS-juristen.

– Krever diskresjon i trosutøvelse

Martinsen håper denne rapporten skal være med på å gi beslutningstakere i både UDI og UNE et bedre og bredere grunnlag for å kunne fatte mer korrekte beslutninger slik de ser det. Han fremhever at rapporten ikke er ment som en kritikk mot UDI og UNE, men som et hjelpende verktøy.

NOAS mener at land som England og Danmark har en bedre praksis enn Norge. Her får asylsøkere som blir vurdert som reelle konvertitter etter en troverdighetsvurdering flyktningstatus uavhengig av rolle i menighet eller utøvende trospraksis.

– I Norge skiller man mellom det å være medlem eller leder og pastor. Dette er et skille som ikke gjenspeiles i virkeligheten og risikoen ved å være medlem i en husmenighet er stor nok til å bli utsatt for forfølgelse, sier Martinsen.

Rapporten hevder også at norske myndigheter og domstolers avgjørelser indirekte krever at konvertitten utøver diskresjon i sin trosutøvelse ved retur til Iran.

– Istedenfor en konkret og grundig troverdighetsvurdering om trosidentitet gjør man heller spekulasjoner i fremtidige handlinger om hvordan en vil opptre ved retur. Selv om norske utenlandsmyndigheter påpeker i både vedtak, i offentligheten og i retningslinjer at en ikke pålegger noen å være på en spesiell måte, ser man likevel i praksis at det er det de faktisk gjør, sier Martinsen.

Skepsis fra FN

Under lanseringen av rapporten tirsdag formiddag stilte også juridisk rådgiver i FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) Olivia Mocanasu spørsmål ved formuleringene i flere konvertittsaker i Norge.

– Når vi leser rapporten er det ingen tvil om at beslutninger i Norge ser ut til å være i strid med FNs retningslinjer når det gjelder religiøs forfølgelse, sier Mocanasu.

Hun forteller at UNHCR har gått gjennom flere dommer avsagt av lagmannsretten i Norge uavhengig av den nye rapporten.

– Det er en del standardformuleringer som kan reise spørsmål om hvorvidt flyktningkonvensjonen er fortolket riktig. Dette er i hovedsak formuleringer som kan tyde på at Norge opererer med et diskresjonskrav. Det er en del formuleringer som ikke gjenspeiles i våre retningslinjer, sier Mocanasu og henviser til punkt 13 i FNs retningslinjer for internasjonal beskyttelse fra 2004.

UNE ikke enig

Kommunikasjonsdirektør i Utlendingsnemnda (UNE) Bjørn Lyster var også til stede under lanseringen, men er ikke enig i alt som står i rapporten.

– Vi i UNE er enige i at ingen kan sendes tilbake med et pålegg om å opptre diskret, men her har det oppstått en misforståelse vi mange ganger har kommentert offentlig, sier Lyster.

– Når det fra vår side utrykkes at noen forventes å opptre diskret er det utelukkende en beskrivelse av hva vi har lagt til grunn at kommer til å skje. Ordet «forventer» betyr ikke at vi pålegger diskresjon, og utrykker ikke noen mening om hva folk bør gjøre. Ordet er et utrykk for hva våre folk mener er en sannsynlig opptreden etter en retur, fortsetter han.

Kommunikasjonsdirektøren hevder at både UNE og domstolene handler i tråd med FNs flyktningkonvensjon i behandlingen av konvertittsaker.

– Vi står for vår praksis. Våre nemndledere er folk med dommerkompetanse. Det ligger i sakens natur at det kan være ulik oppfatning om juss, men vi har kompetente folk som selvfølgelig tar de avgjørelsene de mener er riktige etter lover og konvensjoner, sier Lyster. KPK

 

 

 

Les også

Ber norske kristne være mer kritiske til egen kultur

– Kristne som går i menigheter der folk stort sett ligner dem selv bør være mer ukomfortable med det, sier Gabriel Stephen.
Les mer

Finnes det migrantmenigheter?

Unge mennesker med migrantforeldre kjenner seg ikke igjen i begrepet.
Les mer

– Nasjonene er i byene

Misjonens framtid er i byene og kirkene må lære å tilpasse seg storbyens mangfold, mener den amerikanske teologen og pastoren Ray Bakke.
Les mer
1 - 3 av 50
...

© 2014 Baptist.no

Baptistkirken Norge  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.93672  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone