Av Frank Einar Hansen

Hun ble født på idylliske Lyngmyra, et småbruk på Elgsnes, ytterst i Toppsundet, i en barneflokk som etterhvert ble tre jenter og to gutter. Som 22-åring førte kjærligheten til flytting, og de kommende årene bodde hun sammen med sine Peder (kalt Per) på Indre Aune, hos hennes svigerfar Anton. I 1949 flyttet hun og Peder til det som ble hennes og familiens hjem – gården Austgard, like i nærheten.

Hardt arbeid

Ekteskapet førte etter hvert til fem barn. En gutt og fire jenter. Dessverre døde sønnen Astor i en alder av 25 år, og det var et hardt slag. Etterhvert utviklet familien seg til svigerbarn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn. Sammen med Peder, som også var fisker, drev hun et lite småbruk, i tillegg til at hun var pedell – eller renholder – på Aune skole. Foruten arbeidet på småbruket, skolen og i hjemmet, var hun aktiv i bygdas sosiale miljø. I februar fylte Judith 98 år, og er kanskje landsdelens eldste baptist. Distriktsnytt valgte derfor å avlegge henne et besøk.

Har vår Herre og noen tabletter

– Helsen begynner å skrante, men så lenge hodet er klart, og fysikken sånn passe, så takker jeg for hver dag. Jeg har både vår Herre og noen tabletter, så dagene går bra, sier Judith med et lunt smil. Hun er liten av vekst, men et stort menneske. Hun prater godt om alle, og ser det gode i de mennesker hun møter på sin vei.

Bygdas baptistmenighet ble ofte besøkt, og der ble Judith berørt av vekkelsen som gkk på slutten av 40-tallet. Det førte til at hun og flere sambygdinger ble døpt og tillagt menigheten. Aune Baptistmenighet ble dermed hennes åndelige hjem – et hjem hun trofast besøkte – helt til hun flyttet til omsorgsbolig i Kanebogen, Harstad, for fem år siden.

Velsignelse

– Menighetslivet har vært en velsignelse i alle år, og i dag ser jeg at det har vært rike og gode år for meg. Mange og flotte opplevelser.

– Før i tiden var ikke avstandene noe problem. Skulle vi til Indre Elgsnes for å delta på kvinneforeningen, måtte vi gå over Skaret ved fjellet Elgen. Det var slitsomt, men helt naturlig for oss. I dag er alt så mye enklere, sier Judith, som sier at nå kan vi alle glede oss over det som gjør hverdagene lettere.

Troen er viktig

Sin pensjonisttilværelse nyter hun i naboleiligheten til lillesøster Nilsine, som fyller 95 år i mai. At de havnet som naboer i byen var helt tilfeldig, men svært gledelig. Kun en dør skiller søstrenes leiligheter, og daglige besøk hos hverandre er svært viktig. Judith og Nilsine, som var de to eldste i søskenflokken, er også de eneste gjenlevende. Begge ektefellene døde for flere år siden. Det samme gjorde de tre yngre søsknene.

Troen har betydd mye for begge søstrene, og selv om de havnet i forskjellige båtlag så har de samme reder. Judith ble aktiv i baptistmenigheten, mens Nilsine, som hele sitt voksne liv bodde i Kasfjord, ble aktiv innenfor Den norske kirke I dag kan begge søstrene glede seg over hverandres selskap, og Distriktsnytt kan bare ønske dem Guds velsignelse over de kommende dager.