Av Roger Dahl

Rektor Karl Inge Tangen og prorektor Arne Mella ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) har fått støtte fra skolens styre i forhold til å arbeide med videreutvikling av skolen, som siden 2008 har vært Pinsebevegelsen og Baptistsamfunnets felles satsning for å utruste pastorer og ledere. Skolen er en videreføring av Baptistenes Teologiske Seminar, og kan føre linjen helt tilbake til 1910.

Tilpasses deltidspastoren
– Vi ønsker at folk skal kunne komme ut fra HLT med en lærerrelatert utdanning med kompetanse i mer enn livssynsfaget (KRLE), sier prorektor Arne Mella, og røper med det at skolen ser for seg at dagens Bachelorutdanning i ledelse og teologi må utvides.

 Ønsket er å kunne gi en utdanning som gir pastorene og menighetslederne flere ben å stå på. Mange menigheter tilbyr deltidsstillinger. Skolens ledelse ønsker at utdanning fra HLT skal gi kompetanse til den andre jobben mange trenger. Enten det er som lærer, eller i andre sammenhenger.

Derfor legges det også planer om en utvidet kompetanse innen verdibasert ledelse, men også med økonomiforståelse innen fagkretsen.

– Eller en kan ta konflikts- og fredsstudier, misjonsforståelse og koble det med samfunnsfag og språk på en annen skole, sier Arne Mella, og mener skolens planer vil åpne for en rekke spennende muligheter.

Større enheter
HLT hadde fra skolen ble etablert i 2008 behov for årlige tilskudd fra eierne i påvente av veksten en forventet i studenttallet og produksjonen. Skolen er nå selvgående økonomisk.

Men utvikling av studietilbud med opprettelse av nye fag koster, og skolen har spurt eierne om et samlet bidrag på fem millioner over en fireårsperiode.

Eierne vil få igjen i form av en bedre skole med et større faglig omfang, opprettelse av stipendiatstillinger og mer forskning, også innen eiernes interessefelt.

På spørsmål om det vil være mulig å drive skolen videre på dagens nivå svarer Karl Inge Tangen:

– Uten å si at det ikke er mulig, legger myndighetene opp til større enheter. Høyskolesystemet favoriserer større enheter, det gjør det krevende for HLT.

– Et viktig perspektiv i forbindelse med utvidelsen er at vi ønsker å føre HLT-genet videre, og ikke bli borte som skole, skyter Arne Mella inn og fokuserer på det spennende ved å la HLT-fokuset prege et bredere utdanningstilbud, for skolens ledelse er overbevist om at skolen har et perspektiv en ikke finner i så mange andre sammenhenger.

– Vi må ha ambisjoner om å få et kristent perspektiv inn i fagområdene vi ønsker å tilby, sier rektor Tangen.

Samarbeid
Hva får studentene her da som er unikt?

– HLT gir en verdibasert utdanning, på kristne verdier, som gir innflytelse i morgendagens samfunn, svarer Arne Mella og nevner at skolens fokus på åndelig liv med daglig «chapel» og nattverdsamlinger gir en unik merverdi.

Veien handler om videre utvikling, større faglig kompetanse og samarbeid med andre institusjoner. Fusjoner i forhold til andre skoler vil ikke skolelederne snakke så mye om, men peker på at skolen allerede har et godt samarbeid med Ansgar, og tilbyr Master i praktisk teologi på grunn av det. Skolen er også i dialog med andre institusjoner og samarbeider med Regent College i Canada.

 De to skolelederne legger ikke skjul på at HLT vil stå mye sterkere både i forhold til samarbeidsavtaler og eventuelle framtidige fusjoner om utviklingsplanene blir gjennomført, selv om de mener at skolen allerede er attraktiv samarbeidspartner.

– Om vi ønsker å bevare HLT-genet inn i en større sammenheng er det viktig med utvikling, sier Mella. Vi er ikke i tvil om at skolens ledelse anser faglig utvikling som helt nødvendig.

For praktikerne
– Hva kan HLT være for oss baptister?

– I tillegg til samarbeidet om veiledning er det mange ting vi kan bidra med, sier rektor Karl Inge Tangen og fortsetter:

– HLT er praktikernes beste venn. Vi vil alltid sørge for å ha praktisk rettede kurs og gi en bred kompetanse i et kristent perspektiv. Tangen forteller at det jobbes med nye kurs for menighetsplantere. At skolen tilbyr fagdager med relevante temaer for menighetsledere og et pastorene kan komme til skolen for å få undervisning i enkeltemner.

– Dessuten arbeider vi med å opprette et læringsfelleskap for baptistledere.

– Jeg er overbevist om at fokuset på de klassiske teologiske spørsmålene vil komme opp igjen, sier rektor Karl Inge Tangen og understreker at vi en ikke kan løse alle samfunnsproblemene med økonomi og ledelse. Den grunnleggende bibelkunnskapen vil være nødvendig også i framtiden.

– På hvilken måte er kristen ledelse annerledes? avslutter Tangen og forklarer at det handler om å vite hva som står i Bibelen, om å gi Bibelen tilbake til folk. Med det understreker rektor at skolens fundament er det samme som det alltid har vært, å bringe Guds ord videre.

Vesentlig spørsmål
Da Baptistenes landsmøte vedtok å etablere «Misjonsskolen» i 1910, skrev komiteen som hadde forberedt saken: «Næst Herren er skolespørsmaalet nerven i vor mission, og i det vi ogsaa vender blikket til andre lande styrkes vi end mer i vor forvisning om, at vor mission herefter vil fremmes i overensstemmelse med den løsning, vi gir i dette spørsmaal. Lad os nu vente store ting av Gud og vove store ting for Gud»

Slik det var et vesentlig spørsmål for Baptistene i Norge i 1910 å etablere Misjonsskolen, er det et vesentlig spørsmål for baptistene i 2016 å føre HLT-genet videre!

Bildetekst:
Prorektor Arne Mella (nummer to fra høyre) og rektor Karl Inge Tangen (nummer fire fra høyre) gleder seg over å jobbe med skoleutvikling. Bildet er fra fjorårets graduasjonshøytid der et rekordstort kull graduerte. Foto: HLT