2. Mos 40:34-38 34 Så dekket skyen møteteltet, og Herrens herlighet fylte helligdommen. 35 Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen lå over teltet, og Herrens herlighet fylte helligdommen. 36 Hver gang skyen løftet seg fra helligdommen, brøt israelittene opp. Slik gjorde de på hele ferden. 37 Men når skyen ikke løftet seg, holdt de seg i ro til den løftet seg igjen. 38 For Herrens sky lå over helligdommen om dagen, og om natten lyste den som ild for alle israelittenes øyne, så lenge ferden varte. Midt i denne truende ørkenen, med en stormakt som fiende, med røverbander og dårlige  sjanser for å overleve, lar Gud bygge et telt, ikke et fort bygget av stein, men et telt og over dette teltet lar han sin sky og ildstøtte lede folket. For oss mennesker kan dette oppfattes som en ustabil sikkerhet. Senere viste israelittene tydelig at de tenkte slik. De ville ha konge, ikke dommere som dukket opp ved behov. Vi mennesker vil ha forutsigbarhet. Vi vil ha langsiktig sikkerhet.

• Men dette er Guds måte, og den er sikrere enn noe annet.

Du skjønner: Gud har omsorg for hele livet. Kristenlivet handler om å kunne overgi seg til denne omsorgen! Bare tenk på hvordan Gud viste sin omsorg i ørkenen: Mat: Manna og vaktler – Gud skaper situasjoner preget av overflod – Alle får det de trenger (2 Mos 16)

• Det interessant er at man skal stole på at denne overfloden er ny dag for dag. Mannaen ble dårlig dagen etter. Gud ønsker ikke at vi skal hvile på gårsdagens under, gårsdagens omsorg eller gårsdagens overflod. Du skjønner Gud kler liljene på marken hver dag.

Vann: kilde fra fjellet (2 Mos 17) Ledelse: Ildsøyle og røyksky – Midt i den nye virkeligheten, i ørkenen, hvor ingen referanser er som før, så leder Gud helt klart. Gud leder oss slik vi trenger å bli ledet., ikke på fordektig vis. Noen situasjoner krever klarere ledelse enn andre. Beskyttelse: Gud beskyttet Israel:

• Sivsjøunderet (2 Mos 14)

Når man stoler på Guds omsorg, så blir man møtt. Men det er noe av Guds mentalitet å bo i telt. Skal troen holdes levende kan den ikke mures inne i faste fundamenter. Man kan ikke bygge grunnmur et annet sted enn i Gud. Troen kan kun leve godt og lenge bak blafrende teltduk. Man må leve på kanten av stupet, med foten utover vannet. Gamle organisasjoner får seg spikertelt og gror fast. Etter hvert kan ikke teltpluggene løsnes lenger. De er byttet ut med dype grunnmurer, bygd opp over generasjoner. Til slutt står troen uten Guds hjelp. Da skjer det igjen og igjen at noen setter opp telt i bakhagen. For Den Hellige Ånd kan ikke leve bak murer lagd av mennesker. Noen få drives ut for å finne nye veier. Slik oppstod baptistene. Det var ikke mennesker som plutselig fikk en tro

• Nei, det var mennesker som tok et oppgjør med overleverte sannheter.
• De slo opp telt i hagen

Gud vil bo i telt Men mer enn det, Gud vil at vi skal være en vandrende fest – Noen som tar med seg Guds fest rundt i verden.

• Det er det som skjer når det sentrale som bæres rundt er en helligdom i et telt.
• Fest og vertskap er en del av Guds karakter
  • Hagefesten for Adam
  • Bryllupet i Kana

Betyr dette at Gud vil vi skal være en tradisjonsløs kirke?

• Nei!

Vi skal bære tradisjonene i våre hjerter, ikke i bygninger eller altertavler. 5 Mos 6: 4-9 Det som skjer i de aller fleste kirker er at vi lager oss markører i bygninger, i bøker, i malerier eller i altertavler.

• Bare tenk på hvordan Israel ser ut i dag. Der Jesus har vært er det satt opp en kirke. En bygning hjelper oss å huske den riktige plassen for  en handling som Jesus gjorde.

Vi gjør det fordi vi ikke vil glemme, men det som skjer er at bygningene husker for oss.

• Når vi ikke trenger å huske så ender de fleste opp som lite bevisste.

Men når hver mann og kvinne stilles på valg.

• Når hver enkelt personlig møter Kristus
• Når hver enkelt er en misjonær eller en forkynner da forblir teltpluggene løse

Dette er den grunnleggende baptistiske mentaliteten. Det er derfor vi ikke skal bygge monumenter for våre fedres tro. Vi skal ikke en gang skrive trosbekjennelser som holder oss fast i en tro.

• Nei i stedet skal vi leve radikalt. Hver man og kvinne skal bære evangeliet i sitt hjerte. Der skal det leve. Og når det lever der så blir vi en stor misjonsbevegelse. En gruppe som stadig ekspanderer, stadig vokser. For når evangeliets kraft er i våre hjerter kan ingen holde det tilbake.

Problemet kommer når vår tro forankres i bygninger eller aktiviteter. Når det blir viktigere med huskomité enn med forkynnelse. Da stopper vi opp. Da slutter vi å vokse. Da er vi ikke lenger baptister. Du skjønner: det folk som kalles baptister – Hva er det?

• Jo det er et folk med løse teltplugger.
• Det er et folk som går på Guds kall!

Martin Luther King levde i sin ørken av segresjon. Det var en verden han ikke kunne akseptere, basert på urettferdighet. Han hadde en drøm, men det han hadde mer enn noen annet var løse teltplugger. Han kunne ikke la seg holde fast i den virkelighet han var opplært i, den han var vokset opp i. William Carrey (1761 – 1834) , kjent som far til moderne misjon, vokste opp i den anglikanske kirke og skulle bli skomaker, men endte opp som en av grunnleggerne av  Baptist Missionary Society og misjonær til India. Ingen hadde tenkt det, men fordi han levde med foten utover vannet kunne Gud gjøre store ting. Hans teltplugger var løse. Hvordan står det til med deg? Sitter teltpluggene fast? Eller er teltpluggene løse?