Regjeringens livssynsutvalg la denne uken fram sin innstilling. Med den tas det et tydelig skritt i forhold til å likestille de ulike livssynene ved å forslå endringer i grunnlovens verdiparagraf.   Av Roger Dahl For å anerkjenne alle sin rett til å tro og de ulike livsynsamfunnenes plass, er det forståelig at utvalgets flertall går for en verdiparagraf som favner mer enn det dagens paragraf gjør. Likevel vil mange beklage det om dagens ivaretakelse av den lange tradisjonen, den kristne og humanistiske arv, som samfunnet bygger på ikke forblir en del av verdigrunnlaget i Norge. Stålsettutvalget, etter sin leder Sturla Stålsett, overleverte sist mandag sin innstilling til kulturminister Hadia Tajik. Som alle andre offentlige utredninger står denne overfor høringsrunder og politisk behandling. Hvilke deler av den som blir stående, og hvordan norsk livssynspolitikk blir, er det for tidlig å si, selv om utredningen selvsagt gir tydelige føringer. Det er verdt å merke seg formen på utredningen, som gjennomgående viser en livssynspositiv holdning, der det går fram at det fra statens side er viktig å støtte opp om de ulike livssynene, og i overskriften heter det "Det livssynsåpne samfunnet". Rammer barne- og ungdomsorganisasjonene Den mest dramatiske endringen for oss baptister vil være forslaget om endringer i tildelingspolitikken til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. For å kvalifisere til støtte foreslår utvalget at organisasjonene skal ha full likestilling, både med hensyn til kjønn og seksuell legning, i alle styrende organer. Utvalget har derimot skjermet tilskuddet til trossamfunn for tilsvarende krav da en ønsker å respektere livssynssamfunnenes ulikhet. Barne- og ungdomsorganisasjonene velger en primært å definere som arenaer for opplæring i demokrati, mer enn livssynsarenaer, og da ønsker en å forsterke kravene. En slik endring vil ramme hele det kristne miljøet, som utgjør omkring en tredel av alle organisasjonene, og ikke kan leve med formuleringen som likestilling av seksuell legning. –For meg virker det litt som om at en "rammer" kirkesamfunn som ikke er politiske korrekte ved å ta en støtte som ikke får konsekvenser for folkekirken -i betydningen å sikre en "åpen og inkluderende" folkekirke, sier Roald Zeiffert, daglig leder i Norske Baptisters barne- og Ungdomsforbund (NBUF). Zeiffert, som mener at også en barne- og ungdomsorganisasjon skal få lov til å ha en teologisk plattform fortsetter slik: – Det rammer så klart til en viss grad kirkesamfunnene, men det treffer ikke spesielt godt.Av våre ca 3.500 medlemmer er det svært mange som ikke er baptister, og halvparten av dem er førstegenerasjonsinnvandrere. Så de treffer langt bedre på å ramme et integreringsarbeid enn et kirkesamfunn. Daglig leder Roald Zeiffert forteller at NBUF ikke har noen paragrafer om legning ved valg, men i forhold til tidligere runder departementet har hatt om denne saken mener han at de vil kreve at en eksplisitt skriver i vedtektene at alle verv er åpne uansett seksuell legning. Noe det på prinsipielt grunnlag er svært problematisk å kreve. I saken knyttet til at Frelsesarmeens barn og unge mistet statstøtten for noen år tilbake tilknyttet samme sak, vedtok landsstyret i NBUF at om saken ble stående ville en ikke kunne motta statsstøtte. 15 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner gjorde lignende vurderinger. Om dette skulle bli en realitet, vil NBUF miste den årlige statsstøtten på ca 2,8 millioner, som utgjør omtrent 90 prosent av inntektene. Dette inkluderer også frifondmidlene som gis videre til det lokale arbeidet.