« 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.»

Slik skrev kong Dareios til folk og nasjoner og tungemål over hele jorden,  Daniels bok kap 6 v 27 og 28 Kong Dareios utstedte en forordning om at den som i 30 dager ba til noen annen gud en han selv, skulle kastes i løvehulen. Etter medisk og persisk lov kunne ikke noe påbud som kongen hadde gitt eller noen forordning som han hadde utstedt kalles tilbake. Daniel var en av tre ministre utnevnt at Kong Dareios.

Han gjorde det så godt at Kong Dareios tenkte på å sette han til å styre hele landet. Men de to andre minstrene og andre medsammensvorne var missunnelige på David, og de la en plan for å felle Daniel. De fikk Kong Dareios til å utstede den tidligere nevnte forordningen. Men David fortsatte å be til sin Gud. Tre ganger om dagen, - slik han hadde for vane. Han visse nok hva han risikerte. Han ble oppdaget mens han ba, og veien til løvehulen var uunngåelig. Kongen prøvde å spare Daniel, men en forordning var en forordning og han hadde ikke noe valg.

Daniel ble kastet til løvene
Tidlig morgen dagen etter gikk han til løvehulen og ropte til Daniel med angst i stemmen: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» Daniel ble dratt opp av hulen: og det fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud. Innledningsvis under årets landsmøte skal vi reise oss og synge den gamle søndagsskole-sangen om Daniel. Tenk deg at du har vært på søndagsskolen og sett film om Daniel i løvehulen, eller sett flanellograf om samme. Du står sammen med de andre på søndagsskolen, og dere vil alle være som  

Våg å stå som Daniel
Kjære alle sammen. Velkommen til landsmøte i Det Norske Baptistsamfunn. Også i år får du mer enn du har betalt for. Betal for et landsmøte, - få tre. For når vi er samlet her til landsmøte, så er vi samlet for å avholde landsmøte for Det Norske Baptistsamfunn, Holtekilen Folkehøgskole og Baptistenes Teologiske Seminar. Du betaler for et landsmøte og får tre. Er ikke det flott !

Våg å stå som Daniel, åpent det bekjenn.
Vi feirer i år 200 år for vår grunnlov. Vi er stolt over grunnloven vår, for den har vært en god grunnvoll for å bygge nasjonen vår. Norge som i 1814 var et av de fattigste landet i Europa hadde modige menn. Grunnlovsmennene på Eidsvoll var framsynte og modige. Når vi ser maleriet fra riksforsamlingen på Eidsvoll, ser det så harmonisk og greit ut. Men i realiteten var det en forsamling med til dels høyst ulike meninger, men de var både dristige og vågale. De var ekstremt radikale og de la grunnlaget for en stat som har gått fra uendelig fattigdom til å være et av verdens rikeste land. Grunnlovsmennene på Eidsvoll la i 1814 grunnlaget for en stat hvor alle borgere skulle ha like rettigheter og som gjorde oss til et land i front for allmenn stemmerett også for kvinner. Vi har en arv å forvalte. Det er dagens borgere som skal bringe grunnlovens verdier og ideer inn i en ny tid. Dagens borgere er deg og meg. Er vi modige nok ?

Våg å stå som Daniel
På et område må vi kunne si at grunnloven av 1814 sviktet. Religionsfriheten ble ikke ivaretatt. Dette gjaldt ikke bare jøder og jesuitter, det gjaldt også protestantiske kristne. Da de første norske kvekerne vendte tilbake til hjemlandet etter å ha vært i fangenskap under Napoleonskrigen utfordret de den nye grunnloven. De ville ikke føye seg etter statens offisielle religion. De nektet å betale presteskatt, ville ikke betale for kirkens omgangsskole eller vise presten større respekt enn andre mennesker. Siden kvekerne brøt med statskirkens utøvelse av religion brøt de norsk lov. For dette ble mange av dem fengslet, utpantet og mistet sine gårder. Men kvekerne hadde mot til å kjempe for det de trodde på.

Våg og stå som Daniel
Dette var starten på frikirkenes lange kamp for religionsfrihet i landet vårt. Først i 1845, da dissenterloven ble vedtatt, ble det tillatt for norske innbyggere å ha en annen tro enn den evangelisk-lutherske. Dissenterloven gjorde det lovlig for frikirkesamfunn å etablere seg i landet. Men det var fortsatt ikke lov for frikirkelige å dele ut nattverd til statskirkemedlemmer eller å ha lukkede medlemsmøter. Bare statskirkemedlemmer kunne ha statlige embeter, noe som gjorde at for eksempel baptister ikke kunne være brannmenn eller postmester. Først i 1964, ved grunnlovens 150års jubileum kom religions-friheten inn i grunnlovens paragraf 2. Ved 200-årsjubileet for grunnloven kan vi med rette takke frikirkene for religionsfriheten. Frikirkene har vært religionsfrihetens fanebærere i Norge. Den fanen blir det viktig å holde høyt også i tider som kommer.

Våg å stå som Daniel. Åpent det bekjenn
Som Baptister står vi i en rik tradisjon av modige personer, med vilje til å kjempe for sin overbevisning. Mange kunne vært nevnt, men la meg nevne fire, som kan representere de mange. William Carrey- baptistpredikanten og misjonæren som i 1792 opprettet det engelske Baptistmisjonsselskap. The Shoemaker Who Became the Father and Founder of Modern Missions. Hans valgspråk var: Våg store ting for Gud - forvent store ting av Gud. Vi kjenner baptistpastoren og menneskerettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. Han fikk Nobels fredspris for sin kamp for like rettigheter for svarte og vite i USA. I 1963 hold han sin berømte tale på 17.min, I Have a Dream – «Jeg har en drøm»,hvor han krevde etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering. Talen var et vendepunkt for den amerikanske borgerrettsbevegelsen og ble hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere. Den regnes som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet. I dag er det en farget president i USA. En annen ruvende amerikansk baptistpastor og internasjonal forkynner er Billy Graham. Han er verdenskjent for sine «korstog» eller kampanjer med klar, enkel evangelisk forkynnelse av frelsesbudskapet. Det antas at omtrent 230 millioner mennesker gjennom årene har deltatt på Billy Grahams vekkelsesmøter. Tidligere president og fredsprisvinner Jimmy Carter er også baptist. Han var en tydelig motstander av amerikansk raseskillepolitikk. Men Carter er nok mest kjent for sitt engasjement etter sin presidentperiode, og regnes i våre dager som en av verdens fremste internasjonale fredsdiplomater.

Våg å stå som Daniel
Både nasjonalt og internasjonalt har vi enkeltpersoner som ved sin gjerning, sitt mot og engasjement utfordrer oss til handling. Jeg tillater meg i det følgende å bruke tre baptister til å fokusere på noen områder som blir viktige satsningsområder for oss Baptister i årene som kommer. Den ene baptisten ville ha fylt 100 år i år. Nils Johan Engelsen, født i Hadsel, cand.theol. i 1948. Han var rektor ved Baptistenes teologiske seminar i 35 år fra 1950, og hadde en rekke sentrale tillitsverv i baptistsammenheng både nasjonalt og internasjonalt. Han stod opp for det han trodde på. Og han talte lutheranerne midt imot når han mente det var nødvendig. Han hadde et klart hode, hadde en god replikk og var særdeles kunnskapsrik. Han satte baptistene på kartet i Norge. Det fortelles at han i en debatt i radio ble en smule irritert over at hans meddebattant omtalte baptistene som babetister at han sa: dersom ikke du slutter å kalle oss baptister for babetister vil jeg begynne å kalle dere lutheranere for ludderanere. Nils J. Engelsen så hvor viktig det var at våre baptistpastorer hadde en god kunnskapsbase å øse av. Hans hjertebarn var derfor Baptistenes Teologiske Seminar og utdanning av pastorer. Han benyttet anledningen til å utfordre unge baptister til å velge en pastorutdanning. Og hans appeller på landsmøter og stevner var klar og direkte: Hvem skal vi sende – hvem vil gå. Vi lever i dag i et kunnskapssamfunn. Derfor er det mer viktig enn noen gang å gi våre pastorer og ledere en solid utdanning.  

Det realiserer vi i dag gjennom Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT), i et samarbeid med pinsevennene. I det norske samfunnet trenger vi pastorer og ledere som vet på hvem de tror, og som har mot til å bekjenne åpent og tydelig. Som baptister i Norge trenger vi baptistpastorer og baptistledere. Jeg hadde gleden av å delta på årets graduasjonshøytid for Høyskolen for ledelse og teologi, hvor 24 studenter fikk sin bachelorgrad. Fantastisk flott. I forkant av høytideligheten snakket jeg med to av studentene. Den ene skulle ut i pastorgjerning, den andre hadde fått en lederjobb og mente hun gjennom studiet på HLT også ville være bedre rustet til den oppgaven. Landet vårt trenger pastorer og vi trenger gode ledere med gode verdier. I våre menigheter trenger vi dyktige ledere. I det norske samfunnet trenger vi ledere med gode verdier og en trygghet i sin tro. Vi trenger dem både i politikk, i næringsliv og i offentlig virksomhet. Når vi derfor vurderer Høyskolen for ledelse og teologi må vi ikke la oss forlede til å vurdere skolens viktighet ut fra hvor mange potensielle baptistpastorer som går der i dag eller i morgen. Høyskolen for ledelse og teologi har sin verdi og sin plass i Det Norske Baptistsamfunn fordi vi som baptister skal bidra inn i det norske samfunnet med pastorer og ledere som har en sunn og god teologisk kunnskapsbase og et ledelsesperspektiv som bygger på våre kristne grunnverdier. Høyskolen for ledelse og teologi er et langsiktig og strategisk viktig grep både for baptister og pinsevenner. Vårt ansvar er å helhjertet slutte opp om vår høyskole i bønn og i økonomi.

La meg også pekte på et annet viktig strategisk grep. I disse dager tilbys 15 baptistungdommer muligheten til å ta del i et pilotprosjekt i regi av Ung Baptist og Det Norske Baptisamfunn. Vi har en felles erkjennelse av at vi som baptister i Norge trenger flere dyktige ledere. Vi trenger dem båe i menigheter og i styrer og råd. Dette er en utfordring som må tas på alvor. Denne utfordringen ønsker Ung Baptist og DNB og ta sammen. Dette ledertreningsprogrammet som tilbys 15 ungdommer er et første steg for å møte denne utfordringen. Blir prosjektet vellykket, - som vi både håper og vil be om, vil dette være et element i arbeidet med å sikre våre menigheter gode ledere. Dette er et tilbud til baptistmenigheter i Norge. Har du noen kandidater i din menighet ? Ikke nøl med å gi utfordringen og ta kontakt med Ung baptist eller DNB allerede under landsmøtet.

Våg å stå som Daniel
Nord i Burma, i byen Kaleymo eller Kale er det tre universitet. Myndighetene i Burma ønsker at unge mennesker skal få universitetsutdanning, men samtidig er de så engstelige for studentopprør, -med mulig spredning til andre innbyggere, at de bygger universitetene så langt utenfor nærmeste by at studentene bare i liten grad får kontakt med landsbyen. Det betyr også at når det kommer kristne studenter til universitetet har de ikke mulighet til å komme til gudstjeneste i nærmeste kirke. Dette bekymrer baptistlederne i Kaleymo. De unge må ha et kristent fellesskap dersom de skal bli bevart i troen. Hva gjør de ? Jo baptistene ansetter 3 studentprester.  Disse studentprestene våger å ”stå som Daniel”. For det å være studentprest betyr også å utfordre buddhistene. Det å være studentprest betyr også at du utsettes for falske anklager. Derfor hadde den ene av studentprestene fire ganger vært fengslet for sin tro.   Hvordan er det baptistiske studentarbeidet her i Norge? Hva gjør vi? Jo, når våre ungdommer reiser til universiteter og høyskoler for å studere omslutter vi de selvsagt i bønn om at de skal bli bevart i troen. Men ut over det ? Vi håper de finner et eller annet kristent fellesskap. 

Men i svært mange tilfeller blir vårt håp dessverre gjort til skamme. De kommer ikke inn i et kristent fellesskap på studiestedet. Baptistene i Chinstaten i Burma har sett et behov som også vi har sett i mange descenier. Forskjellen mellom oss og Burma er at baptistene i Chin staten har gjort noe, - det har ikke vi. Er det noen grunn til at dette skulle være enklere i Burma enn hos oss. Det er det ikke. Tiden er overmoden for handling. Det er både DNB og Ung Baptist enige om. Vi har begge studentarbeid på agendaen. Har din menighet en student som går eller skal begynne på et universitet eller en høyskole har vil jeg i dag gi deg følgende utfordring: For hver student som reiser for å studere på universitet eller høyskole fra din menighet skal dere avsette en sum penger til finansiering av en studentprest på studiestedet. I våre store byer ville vi slik kunne finansiere en studentprest i deltidsstilling. Hvorfor skulle ikke vi baptister i Norge kunne dette, når baptistene i Burma, - med langt dårligere økonomi, kan klare det. Vi vet at det i dag studerer bptistungdom fra ulike grupper, -både Burmesere, Tamiler, Vietnamesere, innfødte nordmenn ved våre universiteter og høyskoler. Studietiden er en tid hvor troen utfordres, en tid hvor troen må pleies, bevares og utvikles. Kjære Baptister: Det er tid for handling. Sammen vil vi kunne lykkes, - også i studentarbeidet.

Våg å stå som Daniel
Baptister har i alle generasjoner støttet menneskers rett til å praktisere sin tro, også når det er en tro vi ikke deler. Dette fordi vi mener tros- og samvittighetsfrihet er helt grunnleggende i et samfunn.  Når denne friheten trues, må man si i fra. Dette er et sitat fra et oppslag på DNB’s hjemmeside. Du må ikke forledes til å tro at menneskerettigheter og religionsfrihet kan ses på som en selvfølge. Det er ikke slik at en menneskerettighet i dag nødvendigvis er det i morgen, eller at religionsfrihet som vi har i dag nødvendigvis er noe vi vil ha i morgen. Hvem skal vi sende, - hvem vil gå. Dette gjelder også å kjempe for alt som vi har kjært. Baptister har opp gjennom tidene skjønt at det å bygge landet også må skje utenfor våre kirkerom. Det må skje gjennom deltakelse i samfunnsdebatt og politisk enasjement. Derfor har vi hatt baptister, - og frikirkelige, i bystyrer, kommunestyrer, i fylkespolitikken og på stortinget. På disse områdene er det i dag alt for få baptister som engasjere seg. Vi bør tørre å være politiske talentspeidere. Vi bør i våre rekker oppfordre til politisk engasjement, både lokalt og nasjonalt. Ålgård Baptistmenighet er en foregangsmenighet i så måte. Det holder ikke at vi som kristne kun engasjerer oss når det gjelder abortsaken, Israel eller homofilisaken. Hvilket samfunn ønsker vi i framtiden ?

• Skal det være lov å bære korssmykke når du er programleder i TV eller deltar i en TV-debatt.
• Skal ”Himmelekspressen” få ha evangelisk møte på kanaltorget i Arendal, eller skal kristne henvises til sine kirkerom.
• Er det greit at det i framtiden kan kjøpes alkohol på julaften .
• Er det greit med søndagsåpne butikker, når vi mener at søndag skal være en hviledag og kirkedag.
• Er det greit at flyktninger fra Syria bare i liten grad får komme til Norge, når vi vet at 800 000 fattige nordmenn ble tatt imot i USA i sin tid.
• Er det greit at tiggerproblematikken løses med forbud mot tigging. Hvor er nestekjærlighetsbudet?

Ønsker vi å bevare viktige verdier i framtidens norge må vi også være villig til å kjempe for dem. Vi trenger kristne i ulike partier. Kristne med mot. I vår nasjonalforsamling har vi en Baptist, Olaug Bollestad, repr. Krf fra Rogaland og tilhører Ålgård Baptistmenighet. På en flott måte har Olaug stått opp for de saker hun og partiet står for. Hun har evnet å utfordre både i eget parti og samarbeidspartnere. Hun er en person som det lyttes til. Vi behøver ikke å være enige verken med Olaug Bollestad eller Krf i ett og alt, men vi har all grunn til å være stolt av å ha en baptistpolitiker som våger å stå fram på en tydelig og god måte. Politikere trenger støtte fra gode krefter. Politikere trenger å påvirkes av gode verdier. Politikere trenger å være omsluttet av forbønn og omtanke.

• Hvor ofte ber vi for våre politikere og ledere ?
• Hva om vi ved konstituering av hvert nytt kommunestyre sendte en hilsen til hver enkelt representant, - et skriftsted og en bønn.
• Hva om vi av og til møtte opp hos ordføreren for å spørre hva vi kan gjøre i vårt lokalsamfunn, eller for å gi uttrykk for hva vi som menighet står for.
• Hva om vi når tiggerproblematikken skal drøftes i kommunestyret tok kontakt med sentrale politikere for å opprette dialog. Vil det være politikk eller å leve etter nestekjærlighetsbudet.

Våg å stå som Daniel. Åpent det bekjenn
Kvinner er viktige. Kvinner gjør og har gjort en forskjell, - større enn det vi menn ofte er klar over. Spareprogrammet i vår samarbeidskirke i Kongo ledels av Severine. Hun har ansvar for 146 sparegrupper med 2.866 medlemmer som sparer jevnt hver uke. Sparebeløpene over en periode på 6 måneder er fra 96 $ til 191 $ pr. medlem. Systemet er at de sparer over en periode på 6 måneder før de deler ut det sparte beløpet som hvert medlem har spart. Prosjektet er en suksess og har gitt mange familier ny start og nye muligheter.

Trine Krey, 86 år, er medlem av Sortland Baptistmenighet, Lys i nord. Fra 1956 arbeidet hun som ansatt menighetssøster i Tromsø Baptistmenighet Fra 1964 til 1968 arbeidet hun på Holtekilen folkehøyskole Etter en tid i Tromsø flyttet hun til Sortland hvor hun giftet seg med Ivar Krey. Trine, og Ivar så lenge han levde, var svært sentrale i virksomheten som ledet frem til stiftelsen av Sortland Baptistmenighet. Da Sortland menighet utpå 90 tallet opplevde en markert nedgangstid, stod Trine trofast med som den som “holdt lyset tent” frem til reetableringen. Denne trofastheten fra Trines side, gjennom en tiårsperiode, er nok mye av grunnlaget for at vi idag har en velfungerende menighet på Sortland.

Turid Nedland får stå som representant som de mange dyktige og trofaste medlemmer og ledere i Norske Baptisters Kvinneforbund, - Baptistkvinnene i Norge. Gjennom sin innsats i alle misjonsgrupper og kvinnergrupper rundt i landet har Baptistkvinnene vært- og er, en utrolig viktig bidragsyter i vårt fellesarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Baptistkvinnene vil ha en viktig plass og være en uvurderlig samarbeidspartner for Ung Baptist og Baptistsamfunnet i all framtid. Det står respekt av det arbeid som Baptistkvinnene har gjort og gjør. Kjære Baptistkvinner. Av og til preges dere av overdreven beskjedenhet: ”Vi gjør nå det lille vi kan”. Kjære Baptiskvinner: Ikke tenk for smått om oppgaven dere gjør, og oppdraget dere har. Det dere gjør og kan gjøre er stort! Kjære Baptistmenn: Ikke tenkt for smått om baptistkvinnene. I dag vil jeg gi en blomsterbukett til kvinnene. Jeg gir den til leder i Baptistkvinnene Turid Nedland. En fargerik blomsterhilsen får være symbol på en fargerik, variert og viktig innsats i baptistsamfunnet gjennom 98 år. Gud velsigne dere i arbeidet videre. La oss reise oss og gi kvinnene en flott aplaus. Kjøre baptistvenner. Vi må aldri glemme oppdraget og oppdragsgiveren. Våg å stå som Daniel, åpent det bekjenn, Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn. Vi kan ha gode planer, gode strategier, økonomi, kirkebygg mv., men vi må ikke glemme oppdraget og oppdragsgiveren. Vi må ikke begynne å gå i egen kraft, men hente kraft hos kraftkilden den treenige Gud.

Avslutningsvis får du se en liten filmsnutt fra en av de berømte talene til sosiologen og baptistpastoren Tony Campolo. Den utfordringen Campolo her gir til en baptistforsamling i USA ønsker jeg å gi videre til landsmøtet 2014. Dette er den gode nyheten. Sunday’s comin. Den Gud vi tror på og forkynner satte ikke punktum på langfredag, men han lot det komme en søndag, en oppstandelses søndag. En søndag som gir håp og framtid, lys og liv. Nåde for alle. Today its Friday and we know that Sunday’s comin! Dette er grunnlaget til at vi ser samlet til landsmøte. Er du villige til å reise hjem fra landsmøtet i år, til din menighet, til ditt lokalsamfunn, og gå i den hellige ånds kraft for å leve ut guds vilje med ditt liv. Hvem skal jeg sende, hvem vil gå? Er du villig ? Er du klar ? Today is Friday and we know that Sunday’s comin’!  

Våg å stå som Daniel. Takk for oppmerksomheten.