I sommer var store grupper av både Karen og Chinfolket fra Burma samlet til konferanser på Rivermont. Blant annet feiret de dåp. Av Hermod Bakkevoll Jeg hadde gleden av å være til stede på deler av Chinkonferansen, og det var en stor opplevelse. Å se Rivermont (over)fylt av glade mennesker i alle aldre var utrolig inspirerende. Særlig at deltakerne var så unge. Inkludert Jeg kunne naturlig nok ikke forstå så mye av det som ble forkynt, eller sunget, men det gjorde liten forskjell for opplevelsen. Det var glede, engasjement, tjenestevillighet, sang og musikkglede og lovprisning over hele Rivermont. Og jeg trengte ikke å føle meg utenfor, jeg opplevde meg svært inkludert. Mens jeg var på Rivermont, og fikk oppleve dette fellesskapet, begynte jeg å tenke på dybden i det faktum at Guds veier er uransakelige. I sin tid var det amerikanske misjonærer som kom til Burma med evangeliet om Jesus. Og i sin tid var det fremsynte og offervillige amerikanske kristne som gav oss penger til å kjøpe eiendommen der vårt kjære Rivermont nå er i full bruk. Og så opplever vi altså at i løpet av noen sommerdager i 2014 fylles Rivermont av rundt 200 mennesker fra Burma. Dette landet, som vi for få år siden visste lite om, på en helt annen del av kloden. [gallery ids="5955,5958,5957"] På vei Ja, å leve med Herren i Hans tjeneste, er sannelig utrolig spennende. Vi har kanskje ikke lyktes så godt som vi skulle ønske med integreringen av våre innvandrere i vårt fellesarbeid, men vi er på vei. Vi må bare fortsette prosesser som fører til at mangfoldet blir sterkere, også i våre fellesarrangementer, slik det er i mange av våre menigheter.