27 ble tillagt menigheten i løpet av få måneder!
27 ble tillagt menigheten i løpet av få måneder!
2 oktober 2014
Les om vekkelsen i Kvæfjord i 1945, med hovedsenter på Kveøy.

Av Idar Hunstad

Virksomheten gikk trådt, og det var lagt mellom dem som ble omvendt i Kvæfjord gjennom krigsårene. Høsten 1944 ropte en sliten pastor til Gud: ”Nå greier jeg ikke mer, nå får du overta!” Det hadde vært åndelig tørketid i Kvæfjord Baptistmenighet i flere år, på slutten av 1930-tallet. Fra 1940 til 1948 var Ingolf Dahl som var pastor i Kvæfjord Baptistmenighet.

Brått snur livssituasjon for det norske folket seg sterkt ved at Tyskland angriper Norge 9. april 1940 i startfasen av den andre verdenskrig. Dette medførte stor frykt og uro i landet vårt. En form for militær mobilisering ble innført over hele landet og det ble også innkalt en del soldater fra Kvæfjord, og blant disse var det flere soldater fra Kveøy. Disse skulle kjempe mot framrykkingen av tyske tropper fra sør. Det er fortalt at også en ufrelst ektemann fra ”Øya”, innkalt soldat, som bøyde kne sammen med sine kone og ba om Guds beskyttelse før han og de andre soldatene reiste i krigen, til fronten.

Langt mellom omvendelsene

Virksomheten i Kvæfjord Baptistmenighet var i den perioden sterkest på Borkenes og på Kveøy, hvor det ofte var et møte på hvert av stedene hver søndag. Men også utpostene Mehus og Reinstad på hver sin side av Godfjorden, Vik, Flesnes, og utposten Sortland ble regelmessig besøkt med forkynnelse av evangeliet, det glade budskapet. Det var lenge imellom at mennesker ble omvendt/frelst på de ulike stedene, men det var mye folk samlet til regelmessige bønnemøter på ”Øya” og Borkenes med forventning til Gud om en gjennomgripende vekkelse for området. Pastor Ingolf Dahl, som var utrolig musikalsk, startet et blandakor som hadde sine øvelser på Kveøy Bedehus.

Sanggleden var stor, så han samlet opptil 60 sangere både fra Kveøy og Borkenes. Mange ikke-kristne sangere deltok også i dette blandakoret. Det er blitt fortalt at noen sangere fra Borkenes rodde fra Borkenes til Hokland innerst på Kveøy, og gikk deretter cirka to og en halv kilometer til Bedehuset for å delta i sangøvelsene. Det kan nevnes at ferge til Kveøy kom først på høsten 1957. Dette ovennevnte koret gledet først og fremst de kristne forsamlingene i bygda med de levende evangeliske sangene. Men også andre samlinger/møter fikk nyte korets sangglede.

Nå får du overta!

27 ble tillagt menigheten i løpet av få måneder! Pastor Ingolf Dahl syntes likevel at det hadde blitt lite synlige resultater av arbeidet, i form av nyomvendte. Og han hadde mest lyst til å gi opp tjenesten. I etterkant fortalte han til Anna Skår med flere at utpå vinteren i 1944 da han gikk utover til Bedehuset i relativt dyp løssnø, etter først å ha rodd over Bygdesundet fra Borkenes, var han så sliten og oppgitt at han segnet om i snøfonna cirka 400 meter fra Bedehuset der han skulle holde gudstjeneste.

Sliten og noe deprimert ”ropte” han til Gud der i snøkavet: ” nå klarer jeg ikke mer så nå må du Gud ta over”. Utmattet kom han seg etter hvert til Bedehuset og var med i gudstjenesten. (Kilde: Anna Skår, som døde 4. jan. 2008, 91 år gammel). Det bør nevnes at pastoren hadde en nødløsning, hvis været var blitt for dårlig til at han kunne ro tilbake sent på kvelden, til familien på Borkenes, etter at møte eller sangøvelse var avsluttet, stod det alltid en oppredd seng til han hos pastorenke Else Ellingsgård på Hundstad. Ofte var husets folk gått til ro, da han kom dit.

Noe nytt skjedde

Fra den omtalte dagen begynte det å skje noe nytt i baptistmenigheten, spesielt på ”Øya”. Det klaffet også slik til, at utpå vinteren i 1945 var de fleste baptistpredikantene fra hele Nord-Norge samlet på ”Øya” til det årlige ”predikantmøte”, hvor det også var evangeliske møter på kveldene. Da brøt en spesiell vekkelse løs på ”Øya”, som etter hvert spredde seg over det meste av Nord-Norges Distrikt. Jeg og min tvillingbror Jan var mellom åtte og ni år da vekkelsen gikk over ”Øya”, og min nå 90 år gamle søster Peggy Olsen og flere eldre har fortalt om viktige hendelse og opplevelser under vekkelsen.

Det er fortalt at vekkelsesånden også fulgte de nyopptente predikantene tilbake til de ulike hjemmemenigheter, hvor frelse og fornyelse bredde om seg. Her på den lille øya bodde vel 300 mennesker på den tiden, dertil var det en del evakuerte finnmarkinger som hadde fått både hjerterom og husrom etter at Finnmark i 1944 var ”brent” av tyske tropper, som trakk seg sørover da de var i ferd med å tape krigen. Ja, selv lillesalen og kjøkkenet på Bedehuset ble nødhjem for en evakuert familie fra Loppa kommune i Finnmark. Vekkelsesånden som hadde inntatt ”Øya” berørte alle som bodde her, også de evakuerte, på en eller annen måte. Og på folkemunne i Kvæfjord ble ”Øya” bare kalt for Patmos på den tiden.

Vekkelse

Under vekkelsen var det to viktige sangevangelister – Jenny Elvsveen fra Brummundal og Åslaug Hillestad fra Drammen, som brakte et levende evangelium gjennom sine åndsinspirerte sanger. Disse glade sang- og musikkdamene var med gjennom hele vekkelsen på Kveøy, og i det øvrige kvæfjordområde. Denne vekkelsen fortsatte også lang tid etter at predikantmøte var slutt. Det fortelles at det ble omvendt en eller flere fra nesten alle hjemmene på Kveøy i ovennevnte periode.

Det som skjedde på Bedehuset på ”Øya” var daglig samtaleemne på ulike steder i Kvæfjord. Og nesten på hvert møte på Bedehuset ble mennesker omvendt, men også i hjemmene ble mennesker omvendt, ja til og med i ”høykråa” i en fjøs ba en datter sin mor om hun kunne be til Herren for henne. Dette ga datteren et livslangt engasjement for sin himmelske far. Og ei dame fra Øynes på Kveøy, som er død nå, fortalte til mi mor med flere at ho plutselig fikk tungemålsgaven da hun var på låven og tåget fram høy til dyrene.

Ofte ble det slik at når folk kom hjem fra kveldsmøte fortsatte de bare å be til Gud. Jeg og min tvillingbror, som hadde soverom rett over kjøkkenet, ble sterkt berørt av at våre to eldre søstre kom hjem fra vekkelsesmøte og fortsatte og prise Herren ei lang stund nede på kjøkkenet. Det kan tilføyes at loftsgolvene var enkle og uisolerte på den tiden.

Syndenød

I en bibel tilhørende Nanna Mathisen på Haug på Kveøy er det nedskrevet, at på det første vekkelsesmøte vinteren 1945 på Bedehuset ble Gustav Johansen omvendt, og andre kvelden ble Hjørdis Arnesen omvendt. Hun bor nå på et eldresenter på Borkenes i en alder av 90 år. Hjørdis ble også senere lykkelig gift med Gustav, som døde fra ho i en alder av 86 år, da de bodde hjemme. Deretter økte det bare på ved at flere kom i syndenød nesten på hvert kveldsmøte og de måtte bare bli omvendt. Som tidligere nevnt, pågikk vekkelsesmøtene på Bedehuset nesten hver kveld, og Den Hellige Ånd virket på alle mennesker i område – ikke bare de kristne. Folk kom bl.a. roende over Øysundet både fra Salen og Sandvika til ”støa” ca. 200 meter nedenfor Bedehuset for å delta i vekkelsesmøtene.

Utfordret Gud

Per Dybvik på Vebostad har fortalt fra sitt eget liv hvor Den Hellige Ånd kveld etter kveld hadde kaldt sterkt på han, men så bestemte han seg en dag at om kvelden skulle han ikke gå på møte for han ville ikke bli en kristen på den tiden. Men Den Hellige Ånd talte da klart til Adolf Hokland da han var på vei til møte, at han måtte gå opp til Per der han bodde, og få han med seg til kveldsmøte på Bedehuset. Per avviste forslaget til Adolf i første omgang. Men så utfordret han Gud: ”Jeg skal gå på møte i kveld, og dersom en i møtet får en tunge og en annen får tydningen, og dersom dette går rett inn i min livssituasjon, skal jeg overgi mitt liv til deg Gud”.

Per ble så med Adolf til møtet. På Bedehuset skjedde akkurat det Per hadde utfordret Gud på. ”Da måtte jeg bare overgi mitt liv til Gud,” sa Per. I sin alderdom vitnet Per om at det var det viktigste og beste valget han hadde gjort i sitt liv.

Vekkelsen på ”Patmos”

En dag under vekkelsen kom en mann fra Øynes på Kveøy til dampskipskaia på Borkenes med motorbåten sin. Dette var dagen etter at han var blitt omvendt på kveldsmøte. Av nysgjerrighet, kom det en mann fra kommunesentret fram på kaikanten og ville vite siste nytt fra utviklingen av vekkelsen bort på ”Patmos”, som nå var det nye navnet på Kveøy.

Da fikk han et noe uventet svar fra den kjente sambygdingen i båten. ”Æg e nu blitt en av dæm æg og”. Men da fikk han ikke ord for seg oppe på kaia. Han ble helt satt ut. Det var også tradisjon at alle kristne forsamlinger i kommunen pleide å samles på ovennevnte Bedehus på Bots- og Bededag hvert år. Men den første samling til Bots-og Bededagsmøte etter den store vekkelsen var det helt overfylt av folk på Bedehuset.

I det overfylte Bedehuset, hvor også sognepresten kom litt etter at møte var begynt. Der var Den Hellige Ånd så sterkt til stede og virksom at sognepresten i ettertid har fortalt. ”Jeg ble der og da omvendt og frelst”. Denne uttalelsen er bekreftet av flere. Men også under vekkelsen på Kveøy ble det en stor motstand fra enkelte av folket. Særlig en del ungdommer prøvde bevisst, både inne på møtene og utenfor lokalet, å forstyrre møtene. Men vekkelsen kunne ikke stoppes av uroen. Og Den Hellige Ånd virket sterkt med, også gjennom ”budskap” i tunger og tydning. Flere av ungdommene på ”Øya” ble da også med på evighetens vei under vekkelsen.

Vekkelsen varte ved

Vekkelsesånden varte videre etter at selve vekkelsesmøtene var avsluttet. Folk ble ledet av Den Hellige Ånd til å gå på besøk til hverandre. Og da ble det som regel sterke bønnefellesskap etter som Ånden gav dem bønneemner av ulik art. Dette ledet også til at folk ble mer hjelpsom med hverandre, og særlig der tuberkulose, kalt den kvite pesten, hadde rammet noen hjem. Det ble organisert spinnedugnad i slike hjem for å få laget garn til både votter og strømper m.m., særlig til barna.

Menighetsprotokollen i Baptistkirken viser at 27 medlemmer ble tillagt menigheten i første del av 1945, og ellers fortelles det om stor tilslutning til møtene i den perioden. Det kan dertil nevnes at vekkelsesvinden fikk en fornyelse i 1952 og utover, for da var Ingolf Dahl kalt for en ny pastorperiode i Kvæfjord Baptistmenighet. Han betjente menigheten fram til 1956.

I utpostmøter på Flesnes bedehus fikk mange oppleve frelse i denne perioden. Menighetsprotokollen viser også en markant framgang i menighetstilslutning på den tiden, og mange lot seg døpe på bibelsk vis. Nå i ettertid vil en gi Ingolf Dahl stor ros for den utrolige evangeliske innsats han gjorde i hele område. Dette førte også til at han vant seg en stor venneskare i hele Kvæfjord. Mange av dem lever enda, og uttrykker begeistring i omtale av den varme kontakt han Ingolf Dahl hadde til folket i hele bygda. Men nå synger vi i sanglaget i menigheten om ”nye tiders vekkelser vi venter …”, og vi tror Gud for det.    

 

Les også

Søndagsskolen på Andenes – En av Norges største?

- Å se tilbake på barndomsminnene gir en god følelse, og jo mer jeg tenker på denne tiden, jo gladere blir jeg for at søndagsskolen var en så viktig del av mitt liv, skriver Frank Einar Hansen om en av norges største søndagsskoler.
Les mer

Distriktsnytt i posten

Baptistmenigheten i Ballangen har gitt femhundretusen kroner til Rivermont Ungdomssenter. Dette er en storslått gave, og har vært mulig å realisere etter at menigheten solgte baptistkirken i Narvik. Du kan lese mer om denne gaven og andre nyheter i Distriktsnytt, som er på vei til abonnentene.
Les bladet

Tverrkirkelig familieleir

Hva får du hvis du blander baptister, katolikker, NLM-ere, frelsesoffiserer, pinsevenner, normisjonærer, misjonsforbundere og lutheranere? Da får du alle tiders Familieleir på Rivermont.
Les mer
1 - 3 av 142
...

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.13105  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone