Av Hjalmar Henningsen 

En må kanskje være svært gammel for å minnes predikanthøvdingen Severin Larsen. Men la meg nevne noe, som de eldre vil huske: Severin Larsen var i ung alder metodist og utdannet pastor hos metodistene. Det var deres dåpssyn Severin ikke kunne stå for.

Han lot seg derfor døpe i Eben Eser, Oslo 2. Baptistmenighet, og ble så den første pastor og forstander på samme sted, da menigheten ble stiftet i 1915. Han var til sin død medlem av Oslo 2. Baptistmenighet.

Når en sier at han var en høvding blant predikantkollegaene i Norge, grunner det seg blant annet i at han var en mester til å skape kontakt med de forsamlingene han talte til. Han kunne på en skarp og treffsikker måte kommentere menneskers, også forkynneres væremåte og handlinger slik at forsamlingene begynte å le. Ofte var det nok med et ansiktsuttrykk eller et glimt i øyet.

Han reiste rundt som forkynner i flere kirkesamfunn. I to tilfeller, i min pastortid, var Severin Larsen kalt til forkynner til vekkelsesmøter, der han samlet fulle hus. Severin Larsens 90 årsdag ble feiret i Filadelfia, og pastoren i Eben Eser, Oslo, Eimar Vodrup, var festmøtets leder.

I 1955 var jeg på ferie og stakk innom Brumunddal, der Severin pleide ta inn på et pensjonat som en gammel dame drev. Da jeg sammen med min familie kom på hotellrommet, så jeg at Severin var meget syk. Selv om bilen vår var full, fant vi allikevel en plass til Severin, og han ble med til sin datter i Oslo. Få dager etter døde han.

Jeg hadde æren av å være en av dem som førte ham til det siste hvilested. Severins gode minne vil bli husket i Norge blant venner og kjære. Jeg vil igjen lyse fred over Severins gode minne.