Bedehuset som midtpunkt og kultursentrum
Bedehuset som midtpunkt og kultursentrum
11 desember 2014
For noen tiår siden var ofte bedehusene et sentralt møtested og som et kultursenter i bygda. Forfatteren skriver om erfaringen fra bedehuset i hans oppvekst - Fristad på Nordmela.

Av  Ottar Antonsen

For noen tiår siden var ofte bedehusene et sentralt møtested og som et kultursenter i bygda. Der var man samlet til gudstjenester, møter, begravelser og basarer. Selv vaks jeg opp i fiskeværet Nordmela (Andøya) som nærmeste nabo til bedehuset. Bedehuset hadde navnet Fristad. Baptistene på stedet bygde huset og sto som eiere. Lokalet står der fremdeles og er godt vedlikeholdt. Det nyttes i dag for det meste til begravelser og til noen gudstjenester.

Ekumenikk

Bedehuset ble brukt til gudstjenester og møter både av prestene i Den Norske Kirke, indremisjonen, pinsevennene og selvsagt baptistene. De samme folkene møtte opp om det var soknepresten, baptistene eller andre som sto for møtet. Dette var ekumenikk av høyeste klasse. Ikke slik at det ikke var ulike teologiske oppfatninger. Og de ble hevdet med styrke. Likevel – de kunne være sammen. Og talerne kunne være krasse og radikale når de forfektet sitt bibelsyn. Celius, skipper av yrke, en hyggelig og respektert indremisjonsmann. Han var alltid på møtene. Når pinsevenn- eller baptistpredikanten rett på sak forkynte sitt dåpssyn, kunne vi se Celius bli rødere og rødere i den bare flekken i bakhodet. Enkelte ganger reiste han seg og stille forlot møtet. Neste møte var han på plass igjen som om ingenting hadde hendt.

Dissenter

Å være dissenter (baptist, pinsevenn) i de dager var ikke bare bare. De møtte en viss forakt fra enkelte grupper. Likevel – i bygdene hadde både dissenterne og det øvrige bedehusfolk vanligvis stor tillit. Det viste seg bl.a. ved valg til offentlige verv som kommunestryre. Fra tid til annen kom den negative holdningen til dissenterne til uttrykk som da skrepphandleren kom til en baptistheim på Nordmela. Han spurte om husrom for natta. ”Du skjønner jeg var i Bjørnskinn og spurte om overnatting, men der bor det bare baptister så ingen ville ta imot meg.” Virkeligheten var at i Bjørnskinn bodde det ingen baptister, men bare lutheranere. Mannen fikk både mat og seng i baptistheimen.

Frisk sang

På bedehuset var det mye sang og musikk. Lederen for det forholdsvis store musikkoret kunne noter. Derfor lærte de stadig nye sanger. Med trekkspill, citter og tre – fire gitarer svingte det på Fristad. Både sangen og musikken var amatørmessig, men folk likte den – også mange ikke bekjennende kristne kom til møtene.

Radikal forkynnelse

Forkynnelsen – som oftest ved tilreisende predikanter – var radikal og rett på sak med appell til tro og omvendelse. Når soknepresten var på besøk, var både opplegg og tale mer høykirkelig. Generelt hadde gudstjenestene søndag formiddag mer preg av høytid med appell først og fremst til de troende.

Respekt for bibelen

Også de som aldri viste seg på bedehuset - unntatt ved begravelser - hadde respekt for Guds Ord. Det fortelles om en av disse. Han var skipper på en av båtene på Nordmela. Etter vinterfisket, pleide båtene å dra til Finnmark. Søndagene var de ikke på havet, og denne dagen kunne bli kjedelig for enkelte. Foran ei helg spurte en av mannskapet denne skipperen om de ikke kunne bruke også søndagene til fiske. Da svarte han noenlunde slik: ”Får vi ikke det vi trenger til livets opphold når vi fisker 6 dager i uka, er jeg fortrolig med det”. Både dette mannskapet og de andre fiskerne på Nordmela led ingen nød selv om det mange ganger var vanskelig å få endene til å møtes.

Et arbeidende folk

Jeg veit ikke i hvor stor grad Hans Nielsen Hauge vekkelsen hadde innflytelse her i Nord Norge, men generelt var bedehusfolket samvittighetsfulle og arbeidende. De viste engasjement ikke bare på bedehuset, men deltok aktivt også i det sosiale og samfunnsbyggende arbeid

Mørkemenn

Når noen skjærer alle over en kam og betegner bedehusfolket som mørkemenn, reagerer jeg sterkt. Selvsagt finner man en del – også blant de som går på bedehusene – som er snever både i tankegang og livsutfoldelse. Stort sett var det og det er fortsatt slik at blant bedehusfolket er det plass også til mye humor og et positivt syn på livet. Samtidig må det være lov å peke på alvoret og ansvaret vi har som mennesker både for oss selv og våre medmennesker.  

Bedehuset som midtpunkt og kultursentrum

Bildet viser to av støttespillerne på Nordmela, Torleiv Helmersen og Bernt Rødevand. Begge foto: Gordon Øhrn

Les også

Slik det en gang var på Holtet

Baptistsamfunnet kjøpte Holtet gård i Bærum i 1950. Også parken ned mot sjøen, som på 1930-tallet var utrolig velholdt. På eiendommen ligger i dag Holtekilen folkehøgskole og Høyskolen for Ledelse og Teologi. (Bildet er fra Bærum biblioteks samlinger. )
Les mer

Søndagsskolen på Andenes – En av Norges største?

- Å se tilbake på barndomsminnene gir en god følelse, og jo mer jeg tenker på denne tiden, jo gladere blir jeg for at søndagsskolen var en så viktig del av mitt liv, skriver Frank Einar Hansen om en av norges største søndagsskoler.
Les mer

Distriktsnytt i posten

Baptistmenigheten i Ballangen har gitt femhundretusen kroner til Rivermont Ungdomssenter. Dette er en storslått gave, og har vært mulig å realisere etter at menigheten solgte baptistkirken i Narvik. Du kan lese mer om denne gaven og andre nyheter i Distriktsnytt, som er på vei til abonnentene.
Les bladet
1 - 3 av 137
...

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.93672  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone