Av Roger Dahl

Hans Otto Dønnestad har skrevet et portrett av pioneren Rymker i Skien Baptistmenighets blad ”Veiviseren”, som vi gjengir et utdrag av. Rymker var opprinnelig sjømann. Etter en arbeidsulykke, der han mistet det ene benet, ble han frelst og døpt, og etter hvert en ivrig evangelist. Dønnestad beskriver Rymkers tjeneste i Norge slik:

"Veien til Porsgrunn

Da Rymker dro fra Fredrikshavn i september 1857, var han usikker på hvor han skulle gå i land i Norge. Han var nok mest innstilt på å dra til Christiania, men på båten traff han en kjent dansk kristen, som skulle til Skien. Etter å ha samtalt en del med ham, bestemte Rymker seg like godt for å bli med ham dit. Tre måneder senere kom hans kone og to barn etter, og de leide et hus på Tolnæs i Porsgrunn.

Fra da av ble Porsgrunn hovedbasen for arbeidet hans. I begynnelsen hadde han litt kontakt med lammersmenighetene, men den ble ganske snart meget dårlig. Presten G. A. Lammers karakteriserte baptistene som bokstavtreller og formalister og mente at ”… der måtte ligge noget Urent under …” deres standpunkt. Spesielt gjaldt dette dåpen og nattverden.

Ustoppelig pågangsmot

Rymker hadde stadig bekymringer når det gjaldt økonomien, familiens situasjon og helse og ikke minst egen helse. Noen ganger måtte han låne penger for å få nok til underhold av seg selv og familien, og kona og barna var ofte syke. Ivrig som han var, dro han likevel rundt og hadde møter, blant annet i Skien, Porsgrunn, Brevik, Langesund og Larvik. Og over alt gikk han med sitt treben, som regel fram og tilbake på dagen. Strekningen Porsgrunn – Larvik kunne han på gode dager tilbakelegge på 7-8 timer. En gang, under en strabasiøs og smertefull tur i dårlig vær, falt han og brakk protesen. Og da utbrøt han: ”Kun i troen til min Frelsers Troefasthed er jeg i stand til at utholde i mine Prøvelser og lidelser.”

Dåp

Det var tilsynelatende små resultater av Rymkers arbeid og slit, og dette gjorde ham ofte motløs. Og da hjalp det heller ikke at han slet med en noe depressiv natur. Etter ett og et halvt å rkom den første store oppmuntringen, da en ung gutt ved navn Carl Gundersen Kongerød meldt seg til dåp. Stor var gleden da Rymker kunne døpe ham i Porsgrunnselva nedenfor gården Tolnæs første juledag 1858. Dette skal være første gang en baptist utfører dåp i Norge.

I løpet av 1859 døpte han ytterligere seks personer. Den mest dramatiske dåpen var dåpen av Kari Christensdatter. Mannen hennes nektet Rymker å døpe henne, og truet med å anmelde ham hvis han gjorde det. Kari ble likevel døpt, lik foran mannens øyne, og han gjorde alvor av sine trusler. Dette resulterte i at Rymker fikk en advarsel fra byfogden.

Norges første baptistmenighet

Den 22. april 1860 stiftet Rymker den første baptistmenigheten i Norge, nemlig Baptistmenigheden i Porsgrund og Solum, med åtte medlemmer. Stiftelsen fant sted i Rymkers hjem i Zimmermannsgården i Porsgrunn. Skien baptistmenighet fører sin opprinnelse tilbake til denne menigheten, og etter ca ett og et halvt år ble virksomheten flyttet til Skien. Menigheten fikk da navnet Baptistmenigheden i Porsgrund, Solum og Skien.

Noe av det viktigste arbeidet Rymker gjorde, skjedde på det personlige plan. Han la svært stor vekt på de personlige samtalene, og det resulterte bl.a. i husbesøk, enkelte dager opptil 15-20, sykebesøk, forbønn for mennesker med ulike behov, utdeling av traktater og salg av bibler og nytestamenter. Her kommer hans varme hjerte og brennende iver best til sin rett. Han var nemlig ikke kjent for å være den store folketaler, noe som vekslende og heller dalende oppslutning om møtene hans viser."

Illustrasjonsfoto fra Arild Brun Svendsens dramatisering av Rymkers liv og tjeneste i Norge.