I forbindelse med markeringen av Åse baptistmenighets 100-årsjubileum i 2008 ble den historiske framstillingen Karstein Kristiansen samlet til menighetens 85-årsjubileum funnet fram og trykkes opp i dette heftet. Bildene som er trykket som illustrasjoner ble avfotografert av private album i forbindelse med menighetens 85 års jubileum.

Kristiansen viser at Åse Baptistmenighet er et resultat av vekkelsestidene på midten av 1800 tallet, som for Nord-Norges del begynte i Tromsø og Balsfjord i 1855. Et av resultatene var stiftelsen av frimenigheten på Åse i 1860. Blant medlemmene i denne menigheten var Johs. Ingebrigtsen, som var Johan Ingebrigtsens onkel. Johan Ingebrigtsen ble en sentral mann i Åse Baptistmenighet og hans etterkommere er med i menigheten i dag.

De fleste medlemmene i frimenigheten ble senere baptister og utgjorde en stor gruppe blant dem som i 1884 stiftet Andøens Baptistmenighet. I 1908 valgte baptistene på sørøya å etablere egen menighet, men det folk som har utgjort baptistene på Åse står i en 150-årig tradisjon, der en har vært med å bringe evangeliet om Jesus videre til mennesker.

Kristiansens historiske framstilling:

85 år er ingen lang periode historisk sett. Stiftelsen av Åse Baptistmenighet skjedde tross alt i vårt århundre selv om det fant sted i den andre enden enn hva vi i dag befinner oss i.

Frikirkelig framvekst

Den frikirkelige bevegelse på Andøya og i Troms kom som en modning av Haugiansk vekkelse og den senere såkalte Lammerske vekkelsen i første halvdel av forrige århundre. Det første besøk på Andøya av predikanter utenom soknepresten var i sokneprest A. T. Deinbolls tid og måtte ha funnet sted en gang i årene 1837 til 41.

En dag i adventen fikk presten se en båt lande nedenfor prestegården. Tre menn kom opp mot gården, og presten sa til sin kone at de lignet på haugianere, noe hun betvilte. Men presten hadde rett, de inn på kjøkkenet og ba om å få snakke med soknepresten, da de hadde hørt ham vel omtalt.

De la ikke skjul på at de var forkynnere og presten la opp reiserute for dem og sendte dem hver sin veg i soknet. Det ble sagt at folk satte særdeles pris på den forkynnelsen de drev. De reiste fra Andøya på nyåret.

Vi vet at Hans Nilsen Hauge besøkte Balsfjord i begynnelsen av forrige århundre, og at han tok inn hos et ektepar som hette Gudbrand og Ingeborg Olsen som opprinnelig var fra Gudbrandsdalen og som bodde i Sørkjosen, og de var troende kristne mennesker. Noe nærmere hva som skjedde i forbindelse med Hauges besøk kjenner en lite til, men vi kan være ganske sikker på at hans ærende var å forkynne Guds ord til omvendelse og frelse.

I 1855 gikk det en omfattende vekkelse over Nord Norge fra Lofoten til Finmark. Det var jo nettopp i disse strøk av land et at de store sesongfiskeriene foregikk, og det er naturlig å tenke, seg til at fiskerne tok med seg hjem de inntrykk de hadde mottatt fra sine troende fiskervenner.

Denne vekkelsen ble benevnt for ”den store vekkelsen”, ”den Lammerske vekkelsen” eller ”dissenterbevegelsen.” I nyere tid har en vel blitt klar over at vekkelsen hadde lite å gjøre med Lammers i utgangspunktet, da. den i sin begynnelse kom før Lammers brøt med statskirken og stiftet sin frimenighet i Skien.

At den ble kalt "dissenterbevegelsen" var en følge av at folk meldte seg ut av statskirken og stiftet sine egne menigheter og således dissenterte fra det bestående. Fremdeles var det ikke spørsmål om troendes dåp, og de ”frie apostoliske kristelige menigheter” var da heller ikke opptatt av dåpsspørsmålet.

Selv om den Lammerske bevegelse hadde lite å gjøre med den store vekkelsen i sin opprinnelse, fikk den mye å si i alle de nystiftede frimenigheter omkring 1860 årene. Antagelig på grunn av sitt dåpssyn, eller kanskje heller i mangel av et sådan ble de fleste av frimenighetene stiftet omkring 1860 oppløst etter 1880,mest på grunn av at mange medlemmer gikk over til baptistmenigheten i Tromsø, som ble stiftet 22. november 1870.

 Dette ble også den skjebne som ble tildelt ”Den frie apostoliske menighet i Dverberg” som hadde sitt sete på Åse. Den ble oppløst i 1882, mest på grunn av at mange av medlemmene sluttet seg til baptistmenigheten i Tromsø, og som senere ble overflyttet til Andøens Baptistmenighet på Andenes, som ble stiftet i 1884.

Kvinneforeningene og søndagsskolen

Samme år ble kvinneforeningene på Åse og Nordmela stiftet. Disse foreningene har vist seg å være de mest livskraftige av menighetens virkegrener. I 109 år har de drevet sin virksomhet uten avbrudd. Foruten å ha støttet samfunnets ytre og indre misjon har de med sine gaver reddet menighetens virksomhet økonomisk mang en gang.

Søndagsskolen ble stiftet i 1887 og kunne dermed for flere år siden ha feiret sine l00 år om det fremdeles hadde vært noen søndagsskole å feire. At denne del av menighetens virksomhet stanset opp hadde sikkert flere årsaker, men at det er et tap er uomtvistelig.

Blant annet hadde søndagsskolen en oppdraende påvirkning med hensyn til møtekultur foruten at det barn lærer i tidlige år setter seg fast og er til hjelp ved veivalg senere i livet. Vi har mange vitnesbyrd om det fra store kvinner og menn i historien.

Fra at søndagsskolen var en stabil del av virksomhet i en hver baptistmenighet, ser det nå ut til at det er våre lutherske venner som har overtatt stafettpinnen og ser betydningen av denne arbeidsform for og innen en menighet.

Menighetsstiftelse

Åse Baptistmenighet ble stiftet den 27.september.1908. Det var kanskje en tilfeldighet at den samme dato i 1859 ble den første frimenighet stiftet på Åse. Den ble som tidligere sagt oppløst i 1882. Menighetens første møteprotokoll forteller at det var samlet folk fra Nordmela, Åbergsjord, Å, Åse og Lovik i bedehuset på Åse for å stifte egen menighet på sørøya.

Det ble også lagt fram den korrespondanse som hadde forgått mellom Andøens Baptistmenighet på Andenes og gruppen på sørøya, hvor det framgår at menigheten på Andenes ønsket lykke til. Til ordstyrer ble valgt Pastor Overgaard og til sekretær. ble valgt pastor R. M. Halseth..

Møtet valgte videre R. M. Halset til menighetens første forstander, og følgende personer ble valgt til menighetsråd: Jørgen Jensen og Enok Jensen f ra Åse. Nils Knutsen fra Lovik. Even Olsen og Anton Pedersen fra Nordmela. Til sekretær ble valgt Alfred Lyngra og til. kasserer ble valgt Johan Ingebrigtsen.

Møteprotokollen røper heller en liten aktivitet i årene som fulgte. Dette kan skyldes at forstander Halseth også fungerte som reisesekretær i distriktet, og som sådan var mye fraværende, en annen ting var at en kanskje ikke var så nøye med å protokollere hendelser og menighetsvedtak. Dette ordnet seg etter hvert.

Ungdomsarbeidet

Så tidlig som i 1911 ble det drevet organisert ungdomsarbeid i menigheten. I første del av 20-årene ble det også nedlagt en god del arbeid som rettet seg mot unge mennesker, blant annet var det jevnlig noen som spilte og sang. I 1934 ble det stiftet ny ungdomsforening med Emily Kristoffersen (Torsteinsen) som leder. Dette resulterte i at mellom ti og tjue unge ble døpt og tillagt menigheten, foruten mange eldre folk.

Denne ungdomsforeningen ble drevet jevnt og trutt gjennom 40 og 50-årene. Senere ble det mere sporadisk fram til den nye kirka ble reist, og lokalitetene lå bedre til rette for den slags arbeid. I 70-årene, da Ola Liland var pastor, ble ungdomsarbeidet høgt prioritert, og det ble gjennom flere, år drevet med egen lønnet ungdomspastor som ble lønnet av ungdomskassen med tilskudd fra menigheten, bokkiosken og andre muligheter som ble utnyttet.

De senere år har arbeidet vært stabilt med jevnlig aktivitet fra høst til vår.

Bedehuset på Sjånesset

For at en frikirkelig menighet omkring hundreårsskiftet skulle kunne utvikle seg var det helt nødvendig at den hadde et sted å samles. Dette var det våre forfedre tok konsekvensen av, og i sin økonomiske elendighet fikk oppført et bedehus som ble plassert kloss ved den gamle bygdevegen nede på Sjåneset.

Vi har i dag lite kunnskaper om opptakten til dette, eller til hvordan dette ble finansiert, for noe har det til tross kostet å bygge huset. Det vi vet var at Benjamin Ingebrigtsen var en drivende kraft i dette foretaket, som han sammen med den unge kvinneforeningen klarte å. gjennomføre.

Imidlertid ble huset reist og innvidd i 1893. Vi vet ikke hvilken dato dette skjedde, men tror det måtte være på høsten, og vi vet at legpredikant J. E. Jensen fra Bjarkøy og pastor A. J. Aanes, som nyss var kommet tilbake fra USA hvor han hadde gått på pastorskole, var de som foresto innvielsen. Dette var jo 15 år før menigheten ble stiftet. Bedehuset på Sjåneset fra 1893 dekket gjennom 30 år behovet for et Gudshus i bygda, men på grunn av minimalt vedlikehold eldet det fort.

Men at behovet for noe nytte meldte seg allerede omkring 1920 berodde i vesentlig grad på beliggenheten. Den nye riksvegen kom jo de første årene av 1900 ,og folk flest tok til å flytte fra den gamle bygdevegen nede ved sjøen. Området oppe ved den nye riksvegen ble mere attraktivt, og det ble vanskeligere å samle folk nede på Sjåneset.

Betel

I 1919 og 20 ble tanken om flytting opp til den nye vegen tatt på alvor, og Johan Ingebrigtsen lovte å gi ny tomt på betingelse av at det ble reist grunnmur før det gamle huset ble revet. Johan var nok oppmerksom på at der krefter innen menigheten som syntes det snart ble godt nok, og at det kunne klare seg med pilarer slik det var der huset stod inntil nå.

Kristoffer Waltinsen sa til meg langt senere at det var Johan å takke for at Betel ble så bra som det ble. Men det var ikke bare gode utsikter. På menighetsmøtet 12.sept.1920 ble det fremmet forslag om at menigheten skulle oppløses og slutte seg til menigheten på Andenes igjen. Dette fikk våre venner fra Lovik forhindret. På samme møte ble Albert Olsen valgt til menighetens forstander etter Torstein Ingebrigtsen som hadde fungert utenom sin egen periode fra 1913 til 16, men også i de fire årene Erling Sellevold formelt hadde stått som forstander 1916-20.

Etter mange om og men ble det satt i gang riving av bedehuset tredje påskedag, 22. april1924, og gjenoppbyggingen tak til i løpet av sommeren, etter at det ble bestemt at huset skulle forlenges 11 fot og forhøyes to fot. Før året var omme var bygget kommet under tak. Etter møteprotokollen ser det ut til at det ble holdt menighetsmøte i bygget 20.september 1925.

Mens at det gamle huset ble benevnt som bedehuset ser det ut til at det nye ble kalt forsamlingshuset som senere ble benevnt som samlingshuset. Senere ble det vanlig å kalle det med sitt rette navn Betel. Betel ble innvidd 22.august 1926 under ungdomsstevne som ble holdt denne weekend. Mange av oss husker denne begivenheten.

Det var bare en enkel gråsteinsmur under huset og ingen kjeller eller underetasje. Første etasje bestod av selve møtesalen som var like stor som hele det gamle huset, med tillegg av forlengelsen som var inngang og kjøkken. Senere ble det panelt og malt innvendig. Det ble laget talerstol som vi har bevart og som i dag står i menighetssalen.

Sittebenker ble gjort på dugnad, og som for noen tid siden ble overtatt av Åse Vel og utplassert forskjellige steder i bygda. Først l0 år senere ble det anskaffet orgel, noe som skyltes stor innsats fra kvinneforeningen.

Åse kirke

Omkring midten av 6o-årene ble det bestemt å bygge ny kirke. Det hadde noen tid vært snakket om å bygge på Betel, men etter hvert modnet tanken seg om å bygge ny kirke. Sverre Ingebrigtsen ble kontaktet og han var villig og utvide tomta til Betel slik at det ble plass til den nye kirka. Dette ville han gjøre vederlagsfritt. Det takker vi både han og Albertine for.

Den nye kirken ble bygget av entreprenørfirma Karstein Kristiansen AS. Det ble utarbeidet tegninger som ble godkjente og det ble fart i innsamlingen av penger til bygningen. Det ble tatt avskjed med Betel søndag 12. april 1970. P.G. Staalesen var forstander, men vi hadde besøk av Rolf Sandnes som talte i gudstjenesten og på festen om ettermiddagen. Dagen etter tok rivingen til, og med hjelp av folk som ikke tilhørte menigheten var det ikke lenge før både huset og grunnmuren var borte.

Kort tid etter tok byggingen til. Etter en ganske hektisk byggeperiode med mye dugnadsarbeid ble den nye kirka innvidd 22.august 1971, på dagen 45 år etter at Betel ble innvidd og 78 år etter at det første forsamlingshuset ble innvidd i 1893. Nå har vi brukt kirka i 22 år og den har dekket de fleste behov for menigheten, men vi kan jo spørre om det ble som vi håpet på.

Andre byggearbeider

Fristad. på Nordmela ble oppført i året 1917 og finansiert av gruppen der borte. I 1967 ble det foretatt en omfattende restaurering av huset, som Bernt Rødevand skal ha stor ære for. I 70 årene ble det bygd forsamlingshus i Lovik, Klippen som det fikk navnet. Dette ble også for en stor del lokalt finansiert med noen støtte fra utvandrede Lovikfolk.

Pastorbolig

1956 ble det bygd pastorbolig på Ase, noe som var et felles tiltak. Dette dekket et absolutt behov da forholdene den gang ikke lå til rette for leie av bolig. I året 1974 ble boligen påbygget og renovert slik at den framstod som en noenlunde moderne bolig.
Åse, til 85-årsjubileet i 1993 Karstein A. Kristiansen