Av Bjarte Østebø, KPK

Preses Helga Byfuglien kalte kuttforslaget uverdig, og mener regningen ikke kan sendes til de fattigste.

– Det er tid for å innse at vi må gi av vårt eget for å lindre andres nød, mer enn noen gang. Alle må bidra, sa hun sin appell, sa hun.

– Det kommer til å koste, men ingen land i verden er bedre stilt til å ta regningen enn Norge. Vi vil ikke være med på å sende regningen til de fattigste. Vi mener at vårt folk skal ta hele regningen, og utfordrer politikere til å ta ansvar, sa Byfuglien.

– Jeg kan ikke huske sist så mange organisasjoner sto sammen om en og samme sak. Vi er her for å slå alarm mot de historiske kuttene og den dramatiske omleggingen i norsk bistand som vi mener dette budsjettet er et uttrykk for, sa generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang. I forrige uke foreslo regjeringen å sette av 9,5 milliarder kroner for å møte strømmen av flyktninger til Norge. Nesten halvparten tas fra bistandsbudsjettet. Det har fått mange til å reagere kraftig.

– Oppleves som et mistillitsforslag

– I denne tid legger rekordmange ut på flukt fra krig og konflikt, naturkatastrofer og fattigdom. I denne tiden legger altså Norge fram et bistandsbudsjett hvor Norge blir den største mottakeren av norsk bistand, sa Wang. Hun var krass i sin omtale av forslaget. – Regjeringen foreslår nesten 70 prosent kutt i sivilsamfunnsorganisasjonene i Norge. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet en et mistillitsforslag mot alle disse organisasjonene, sa hun.

Ungdomspartiene protesterer

Og de fremmøtte politikerne lovet å ta med seg engasjementet fra de fremmøtte.

– Tilleggsproposisjonen er et forslag, det som skal bli vedtatt er noe helt annet. Mitt budskap er at fattigdomsbekjempelse er noe Norge skal være gode på, sa stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF), og la til:

– Når budsjettforhandlingene er ferdige så skal jeg love dere at vi har gjort alt vi kan for å sikre at mest mulig bistand går utenfor landets grenser, og mest mulig bistand går gjennom de mest effektive kanalene, sa han. Venstres stortingsrepresentant Abid Raja sa at han ikke ser at det foreligger noen faglig begrunnelse for å skjære ned støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner med to tredjedeler. Det er en dramatisk endring i den norske bistanden slik vi har hatt den over mange år. Skal man gjøre dramatiske endringer, så må det være velfundert og ha en god begrunnelse, sa Raja.

Generalsekretær i Plan Norge, Kjell Erik Øie, ledet arrangementet. Han leste opp en tekstmelding fra flere av ungdomspartiene, som alle reagerer på forslaget. I tekstmeldingen står det: «Unge Venstre, Kristelig Folkepartis Ungdom, Senterungdommen, Grønn Ungdom, AUF, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom krever reversering av de store kuttene i langsiktig bistand.»

Har folket med seg

Jørn Lemvik er generalsekretær i Digni, en paraplyorganisasjon for bistandsarbeidet i mange kristne organisasjoner og kirker. Han var meget fornøyd etter markeringen.

– Dette ble kanonbra. Vi begynte å planlegge dette med 20 organisasjoner og søkte Stortinget om å få ha 100 folk her, og ble mye mer. Vi var 160 organisasjoner, og nye kommer til. Det virket som om politikerne fikk med seg budskapet, og jeg tror vi skal se et annet budsjett enn det som ligger på bordet i dag, sa han til KPK. Han opplever at han har folk flest i rygge

– De 160 organisasjonene som var representert her representerer ganske mange i det norske folk, så jeg tror det norske folk tenker annerledes om vår rolle. Vi skal ikke bruke mest bistandspenger på oss selv, vi skal bruke mest på langsiktig bistand der det trengs, sa han.

– Opplever du dette som en forhastet avgjørelse fra politikerne?

– Jeg er veldig usikker på hva som har skjedd, men jeg opplever det merkelig at de kan komme med en slik sak som dette. Jeg tror det er forhastet, sa han.

Tror på endring

Nå setter han sin lit til samarbeidspartene KrF og Venstre.

– Nå forventer jeg at de går inn og slåss for livet. Jeg har sagt hele veien at hvis vi skal inkludere flyktningene i bistandsbudsjettet, så må vi ha et bistandsbudsjett på 1,5 prosent av statsbudsjettet. Da er det 98,5 igjen til Norge. Den halvannen prosenten håper jeg de slåss for, sa Lemvik og legger til:

– Jeg håper det fører til et utvidet bistandsbudsjett. Norge har en sjanse til å sette en standard i verden nå og si at når det gjelder så stiller vi opp. Den sjansen håper jeg vi ikke misbruker, sa han.

KPK Foto: Markus Plementas, KPK