Opprop, Oslo 10. november 2015: Bilder av mennesker i den dypeste nød gjør et dypt inntrykk. Alle de som dør på veien fyller våre hjerter med sorg. De som skor seg på andre menneskers desperasjon og setter deres liv i fare på dødsfarlige båter i Middelhavet, fyller oss med sinne. Flyktningene som strømmer inn i Norge, gjør det vi alle ville ha gjort i en kritisk og håpløs livssituasjon.

Hvordan skal vi møte denne utfordringen? Vår oppgave som kirker i møte med lidelse og nød er å elske vår neste som oss selv. Som kirker er vi betrodd evangeliet om Guds nåde og kjærlighet. Da kan vi ikke være innadvendte og ha nok med oss selv. Flyktningstrømmen som kommer vår vei representerer en unik mulighet til å bety noe for mennesker som har lite eller ingenting med seg på reisen til et nytt liv til en verden de ikke kjenner. I overskuelig fremtid vil det være utfordrende å hjelpe disse menneskene i landene hvor de kommer fra. Men, vi kan hjelpe dem som kommer og flytter inn i våre nabolag. Flyktningenes nasjonalitet eller religion er irrelevant for kjærligheten.

Vi tar avstand fra ikke-bibelske holdninger som inkluderer avvisning av fremmede og som gjør skadelige skillelinjer dypere og begrenser medfølelse og nødhjelp i forhold til migrantene. Vi vil oppmuntre alle mennesker og våre menigheter i særdeleshet til være blant de første til å spille på lag med offentlige myndigheter og andre aktører for å til å ta imot og hjelpe de mange flyktningene som kommer til Norge i disse dager.

I møte med flykningene kan vi engasjere oss både som enkeltmennesker og som kirker. Vi kan gjøre ting alene eller koble oss på andre lokale initiativ. Enhver flyktning er et menneske skapt og elsket av Gud, og alle mennesker fortjener vår ydmykhet, respekt og vennskap. Det er tid for å handle!

Sigmund Kristoffersen
Leder for Pinsebevegelsens lederråd

Terje Aadne
Generalsekretær, Det Norske Baptistsamfunn

Bjørn S. Olsen
Misjons- og hjemmesekretær, De Frie Evangeliske Forsamlinger

Øyvind Haraldseid
Generalsekretær, Misjonsforbundet