Av Roger Dahl

Solveig, som har vært engasjert med hjelpearbeid i landet helt siden 1996, har sitt engasjement i hovedsak i forbindelse med Peeteli, et stort hjelpearbeid som ledes av Mati Sinisaar.

I tillegg er hun med i en annen liten kirke når anledningen byr seg. Eller i en pinsekirke for å tale og dele ut mat. Solveig Bergsland har også vært primus motor til å starte bruktbutikk som er tilknyttet en nyplantet forsamling i en annen bydel, som ledes av Tiina Klement, som er prest i denne menigheten.

Kjærlighet og omsorg
I Peetelikirken møter jeg Mati Sinisaar. Tidligere på dagen fikk jeg være med på matutdeling, og så hvordan Mati med kjærlighet og omsorg, men samtidig med fasthet ledet an i utdelingen. Mati sørget for at alle fikk sine pakker med mat og hygieneartikler, men også en klapp på skulderen, noen gode ord og en bønn om Guds velsignelse.

Det var lett å se at Mati hadde stor respekt i dette miljøet, ute ved de fraflyttede kvartalene, som ikke var så fraflyttede likevel, fordi hjemløse hadde funnet ly for vær og vind i området, der det i Sovjettiden var store industriområder og arbeiderboliger.

Sosialsenteret
Kirkbygget der Mati driver Peeteli sosialsenter er både stort og innholdsrikt. Kirkebygget som var filmstudio i Sovjettiden er renovert. Jeg får se rundt i hele den innholdsrike bygningen. Det er lyse innbydende farger og moderne interiører. Trivselen og atmosfæren er en helt annen enn den må ha vært i det falleferdige kirkebygget med gjenmurte vinduer, fuktig kjeller og slitte rom, som Solveig og Mati forteller om og viser bilder av.

Kjelleren er dagsenter med «etter skoletid» tilbud med leksehjelp, et måltid varm mat, og tilbud om å dusje. Det er ikke greit å lukte når du kommer på skolen. Da blir det erting. Barn som bor veldig kummerlig kan få en bedre hverdag. Senteret har mange ansatte, blant annet to lærere. Barnehjemmet ligger i andre etasje. Senteret har tilbud for mødre som kan komme og vaske klær og bruke dusjene når barna er på skolen. 110 familier får hjelp i Peeteli. Annen hver uke deles det ut bleier og gode matposer samt stearinlys for de som ikke har strøm.

Det startet med en suppestasjonen var for 18 år siden. I vår fikk også Solveig Bergsland sin egen lille base med kontor, og plass til en liten fotklinikk. Hun er fotterapeut av yrke og ser muligheten til å gjøre noe ekstra i forhold til å bygge mennesker også på denne måten.

Menigheten må ta sosialt ansvar
Jeg sitter ned med Mati, han begynner å fortelle om sitt liv, og om arbeidet ved Peeteli sosialsenter. Menigheten fikk kirken tilbake i 1993, og først tre år senere lykkes en med å få en prest. Han var veldig for sosialt arbeid, og mente menigheten måtte ta ansvar. Selv om noen strittet imot og mente Gud burde sende en mer «normal prest» ble det sosialt ansvar ut fra Peetelikirken.

Jeg fortsetter å snakke med Mati, mannen med så mye omsorg for dem som trenger noe ekstra. Jeg får høre han fortelle om hvordan Gud tok tak i livet. Mati tar meg med tilbake til 1991, kort tid etter at Estland ble uavhengig.

– Jeg var ung, hadde en drøm om å være noe, jeg ville bli «happy» og tenkte jeg måtte bli rik, forteller Mati Sinisari, Han tok tak i drømmen sin, forstod at business var veien å gå, spesielt når en ikke var så nøye med skatter og avgifter, men kunne arbeid «svart».

– Jeg tjente gode penger og levde det gode liv fortsetter Mati og sier med ettertanke:

– Jo mer penger jeg tjente, jo mer ulykkelig ble jeg, utad var jeg vellykket, men jeg greide ikke være glad, og ble mer og mer deprimert, forteller Mati som ville ut av denne negative karusellen. Den eneste løsningen som stod for han var selvmord.

Tok Bibelen til hjertet
– Jeg begynte å lese Bibelen. Alt jeg lese gikk til hjertet mitt, samtidig følte jeg at skylden var så stor at jeg ikke kunne bli tilgitt, og jeg ble mer og mer deprimert, slik at i nov 1996 bestemte jeg meg for å ta mitt eget liv. Mati forteller at han sov ikke om nettene, han holdt på å bli gal, og han lurte om han kunne be om tilgivelse likevel?

– Jeg bøyde kne, og ba til Gud, Alt var svart. Jeg trodde jeg var død. Da jeg åpnet øynene så jeg en ny mann. Jeg var totalt forandret, sier Mati Sinisari, som kom i kontakt med miljøet i Peeteli. Fremdeles hadde han mye penger, og selv om han trodde på Jesus var han knyttet til pengene sine.

– Jeg leste i Bibelen hver dag. Jesus sa jeg måtte dele pengene, noe jeg ikke var klar for. Men jeg ba og fikk svar: «Gi dem til noen som trenger dem, som er klar til å bruke dem!» Mati kjørte Rundt i Tallinn, og kom ut i slummen ved Kopeli, dit ingen reiste om natten, selv politiet og sykebilene holder seg unna.

– Der så jeg ni barn, noen bare 6-7 år gamle, klokka var to på natta. De var skitne, og det var et veldig spesielt syn. Jeg stoppet opp, spurte hva de gjorde? Dagen etter kom Mati igjen ut til de tomme husene, møtte de samme barna igjen. Mati delte dette med vennene sine i Peeteli. Han ba presten om å ta ansvar for den ekstreme situasjonen. Men presten kunne ikke det og ba Mati gå hjem og lese Bibelen.

Ba om kjærlighet
– Bibelen var sterk, og den pekte på meg, sier Mati stille og forteller videre:

– Jeg som hatet de møkkete barna kunne ikke ta ansvar, så jeg ble sint på Gud. Men budskapet var så sterkt at jeg etter hvert ba Gud gi meg kjærlighet. Alt ble annerledes. Etter hvert slutte Mati med forretningene sine, kallet til å hjelpe de fattige barna drev han. Det ble suppestasjon og etter hvert begynte sosialsenteret i Peeteli å ta form. I 1998 kom Solveig på besøk, og har siden vært en av Mati sine viktige partnere i arbeidet ut fra Peeteli sosialsenter. Senteret er bygd ut, pusset opp, og gir i dag god hjelp til mange av dem som trenger hjelp.