Kirkeordning

Vedtatt i forbindelse med forarbeidene til Lov om trudomssamfunn og ymist anna.

1. Tro

  1. Baptistene tror at Bibelen er Guds åpenbarte ord, og de holder den for å være den normerende rettesnor for tro, lære og liv.
  2. Baptistene har ikke villet forme noen forpliktende trosbekjennelse ved siden av Bibelen, men de bekjenner seg trosmessig til innholdet i de ekumeniske symboler (Den Nikenske- og Apostoliske Trosbekjennelse).
  3. Baptistene tilhører rekken av evangeliske kirkesamfunn som bekjenner seg til reformatoriske prinsipper i frelsesspørsmålet formulert i de polemiske vendinger, «nåden alene» og «troen alene».
  4. Baptistene praktiserer dåpen på bekjennelse av troen. Den finner derfor sted ved troslivets frembrudd hos et menneske, som i apostolisk tid.
  5. Baptistene forretter regelmessig Herrens nattverd. I prinsippet ser de på den som et menighetsmåltid, men da den som oftest finner sted ved offentlige gudstjenester innbys alle troende og døpte til Herrens bord.

2. Kirkeforfatning

  1. Baptistene har en kongregasjonal kirkeforfatning med lokalmenighetens selvstyre. Administrasjonen ligger hos et menighetsråd og en forstander. Forstanderen er vanligvis pastor (prest) i full stilling. Han utfører en prests vanlige funksjoner.
  2. Det norske Baptistsamfunn er samarbeidsorganet for alle menighetene i landet. Menighetene står nemlig i et frivillig men intimt samarbeid når det gjelder oppgaver av felles interesse og slike som ville overskride en enkelt menighets evne. Det gjelder evangelisering, skolearbeid, barne- og ungdomsarbeid, sosiale oppgaver, ytremisjon. Separate styrer tar seg av de respektive fellesoppgaver. Disse er ansvarlige innenfor Baptistsamfunnets årsmøte, hvor valgte representanter for lokalmenighetene kommer sammen for å ta stilling til budsjetter, regnskaper og arbeidsoppgaver.
  3. Det Norske Baptistsamfunn er tilsluttet den Europeiske Baptistføderasjon og Baptistenes Verdensallianse. Disse sammenslutninger er samarbeidsorganer på internasjonalt plan. De har imidlertid ingen bestemmelsesrett over de nasjonale kirkesamfunn.

3. Forholdet til andre trossamfunn

  1. Baptistenes holdning til andre trossamfunn er preget av toleranse.
  2. Baptistene samarbeider med de andre evangeliske kirkesamfunn på flere områder av felles interesse, såsom i spørsmål om misjon, søndagsskole, speider og ungdomsarbeid, avholdssak og mellomkirkelige anliggender.

4. Kirke og stat

  1. Baptistene har alltid hevdet full religionsfrihet. Deres ideal er en fri kirke i en fri stat, hvor alle trossamfunn har paritet overfor staten.
  2. Baptistene ser positivt på staten og dens mange funksjoner og oppfordrer sine medlemmer til lojalitet og ansvar når det gjelder samfunnet med sine mange oppgaver.

(Vedtatt på Landsmøtet i Trondheim 12. juli 1963)

 

Frivillige gaver

Baptistmenighetene har ingen statsstøtte men mottar refusjon av kirkeskatt i forhold til  medlemsantall. Driften er derfor i hovedsak finansiert ved frivillige gaver. Det finnes ingen regler for hvor store gaver medlemmene skal gi. Noen benytter seg av skriftsteder Bibelen som sier at en tidel av personlig inntekt skal gå til menigheten, men det er absolutt ikke noe krav for å være med i en menighet.

Forpliktelser til kirkesamfunnet

Menigheter i Det Norske Baptistsamfunn er knyttet sammen gjennom bekjennelse og samarbeider om større fellesoppgaver. Medlemsmenigheter skal derfor ha Bibelen som rettesnor for tro, liv og lære og bekjenne seg til baptistisk tro og ordning. De viktigste fellesoppgaven er evangelisering, skolearbeid, barne- og ungdomsarbeid, sosiale oppgaver og ytremisjon. Selv om enhver menighet står selvstendig i hvor mye de ønsker å følge opp fellesoppgavene man bli enig om i Baptistenes Landsmøte, forventes det at alle menighetene er med å bidrar for å kunne nå målene som blir bestemt. Deltakelse på ulike fellesarrangementer er frivillig, men det forventes at man har interesse for og støtter opp om arrangementer som lederkonferanser, Blink og Landsmøtet.

Demokratisk styresett

Menighetene er selvstendige enheter som står ansvarlig for sin egen drift og aktivitet. Menighetene skal være demokratisk styrt. Det vil si at det er menighetsmøtet med alle døpte medlemmer som er det øverste organ. Menighetene har i tillegg et tjenerråd, menighetesråd eller eldsteråd som sammen med forstander har ansvar for daglig ledelse av menighetenes åndelige og praktiske arbeid. Rådsmedlemmene skal være valgt i menighetens Årsmøte.

Pastor og forstander

Forstanderen er den juridisk ansvarlige personen i forhold til norske myndigheter. Dette er en lovpålagt rolle i henhold til lov om trossamfunn. Oppgavene består i å føre medlemsregister og det er forstanderen som har vigselsrett. Alle menigheter må ha en registrert forstander, men det er ikke et krav at forstander og pastor skal være samme person. Ordinerte pastorer som ikke er registrert som forstander har ikke vigselsrett.

Mange menigheter velger å ha en pastor. Pastorens rolle består i hovedsak av å lede menigheten både praktisk og åndelig. Åndelig lederskap består i å ha det overordnede ansvaret for forkynnelse, undervisning og strategisk ledelse. Det finnes en sentral ordning for godkjennelse av pastorer og forkynnere i Baptistsamfunnet, men det er ikke krav til godkjennelse for at en menighet skal kunne ansette en pastor. Godkjente pastorer ordineres under sommerkonferansen.

Les også

© 2014 Baptist.no

Det Norske Baptistsamfunn  |   Chr. Krohgs gt 34, N-0186 Oslo, Norway
Tlf. (+47) 67103560  |   post@baptist.no
Gavekonto 3000.15.93672  |  VIPPS: 10910
Intranett 

Powered by Cornerstone