Av Lone-Møller-Hansen, fra skienbaptist.no
Hun virker sterk og sårbar på samme tid, denne svarte kvinnen med lange fletter og cowboyantrekk. TaNikka Sheppard, 45 år gammel og singel. Både som kvinne og som farget kvinne er hun et forbilde i de nordamerikanske baptistkirkene, hvor det finnes kirker som ikke aksepterer kvinner som pastorer. Hun er regional sekretær for 19 millioner baptister, hvis synspunkter spenner fra å rose president Trump til å hate ham.
Vi er samlet på Baptist World Alliance (BWA) kontorer i Washington. I fjor ble hun innsatt og bedt for av det som nå er det nye Leadership Council. Som den eneste kvinnen av de seks regionale sekretærene, ettersom BWA er delt inn i seks regioner. De seks regionene som binder baptistbevegelsen i verden sammen.
Hun er vant til å gå mot vinden.
Vi deltok på det samme et lite møte hvor den tidligere presidenten i BWA, sørafrikaneren Paul Msiza, kom med en profeti om TaNikka: «Du er et forbilde for yngre generasjoner. Det er en grunn til at du er der du er.» Det fikk meg til å gråte. «Han får meg alltid til å gråte», var kommentaren hennes.
Hun utstråler selvtillit, kledd feminint uten å være provoserende.
Ble baptist som ung kvinne
Hun vokste opp i en kristen familie som ikke tilhørte noen kirke. «De kan fortsatt ikke forstå forskjellene», sier hun.
Som ung kvinne kom hun tilfeldigvis inn på et baptistuniversitet. Hun likte holdningene, faktisk elsker hun våre baptistverdier.
«Mitt kall startet sakte. Jeg kom inn i lederrollen på campus, da jeg var 18 ble jeg kjent med Jesus», forklarer hun. Hun studerte først sosiologi og afroamerikanske studier og deretter teologi. Så hun vet hva hun snakker om.
Jeg spør forsiktig om det å være singel. «Jeg har ikke funnet den rette ennå. Jeg har vært et trofé for noen menn som har sett meg på scenen. Men det var ikke det.» Hun utdyper:
Rasisme og sexisme
«Det er en utfordring som kvinne og afroamerikaner å ha en maktposisjon. Det er fortsatt mye rasisme og sexisme i kulturen vår, og det forsvares med Bibelen. Vi må aktivt og bevisst kjempe for å rense det ut av oss selv først. Spesielt mange svarte kvinner har utrolig lav selvtillit. Og jeg har lært at ingen, intet sted, er trygt.
Hvordan takler jeg det? Jeg kan ikke. Bare Gud kan. Hvis du ikke har en sterk åndelighet, har du ikke noe fundament å bygge på. Det er som å være i et hus midt i en storm. Du vet hva Jesus sier om det», med henvisning til lignelsen om å bygge på sand eller stein. (Matt 7,24–27)
«Våre ‘hus’ er bygget på mennene og kvinnene som har gått foran. Vi må manøvrere rundt det – inkludert løgnen om rase. Det er en løgn vi må bekjempe. Og vi må gjøre det nå. Jeg har bare kort tid til å gjøre det, fordi alt lederskap er for en kort tid. Så jeg må ikke bli distrahert, men det er mange som vil, det vil si, distrahere meg.»
Hun legger til at dette ikke bare gjelder en kvinne som henne, men alle i lederstillinger. De må fjerne hindringer for god vekst.
Den dysfunksjonelle familien
Hva gjør henne så sterk?
«Gud viste meg mine talenter gjennom Den hellige ånd. Du må vite at du aldri er nok eller har nok. Men det du har, må du ikke begrave, men du må investere (en annen referanse til en av Jesu lignelser, Matt 25,14 ff).» Hun sier at hun har gode mennesker som ber for henne – uten nødvendigvis å vite nøyaktig hva den konfidensielle saken handler om.
Jeg spør hvordan hun takler å måtte representere så mange forskjellige synspunkter i USA og Canada.
«Det er vanskelig», innrømmer hun. «Men jeg vil ikke inngå kompromisser når det gjelder sannheten. Jeg vil kjempe for frihet for alle, alle mennesker. Gud skapte alle mennesker. Dette er enkle sannheter; du må gjøre mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Du må elske din neste. Det er vanskelig å stå fast, og prisen er å miste makt, frihet, venner, penger og posisjon. Jeg har blitt utstøtt fra viktige fora på grunn av løgner. Vi er som en dysfunksjonell familie. Det enkleste er å tie stille, men du kan ikke lege noe uten å fortelle sannheten», insisterer hun og fortsetter:
«Det er som å ha et betent sår. Hvis betennelsen ikke fjernes, vil den forgifte hele kroppen.
Så jeg velger å snakke, å være lydig og profetisk. Jeg velger å stole på Gud fremfor menn. Men det ødelegger mulighetene mine og CV-en min.»
Hun viser til et annet skriftsted – om å ta opp sitt kors. «Jeg kan ikke vinne hele verden, men jeg har allierte fra alle kirkesamfunn. Advokater, leger, sosialarbeidere – alle bruker sine posisjoner for ‘disse av mine minste’, som Jesus snakker om.»
Skoleskyting
Hun hører hjemme i Cleveland, Ohio, i Bethany Church. «Jeg vet at pastoren min virkelig bryr seg om meg. Jeg finner visdom og tilbakemeldinger fra ham. Det er der jeg føler meg trygg.» Hun er en forkjemper for sunne kirker. Kirker der du ikke trenger å kle deg opp for å gå i kirken, og der du ikke trenger å skjule hvordan du egentlig føler deg.
«Min første jobb var i en kirke der pastoren sa til oss ansatte: ‘Ingen kan slå meg i hardt arbeid.’ Jeg så på det som en utfordring, og det var virkelig usunt. Det var for 20 år siden. I dag vil jeg tilhøre en kirke som ikke skaper arbeidsnarkomane. Der du har sunne vaner med frihet og fritid. Jeg vil heller at folk skal si at denne sunne kvinnen kommer til en sunn kirke.»
Vi blir avbrutt av en melding på telefonen hennes. Hun blir blek. «Å nei, det er en skoleskyting i Cleveland. Ingen er trygge …» Og så ble det ikke mer av intervjuet, og hun gikk også glipp av turen til Bibelmuseet i Washington. Det er sånn det er å være regionalsekretær for baptistene i Nord-Amerika.
